Etter de første fem rundene ville de fleste ha spådd at Manchester City skulle toppe tabellen etter halvspilt sesong. De lyseblå hadde tatt full pott uten å slippe inn mål, og virket ustoppelige.

Nå ligger de imidlertid tre poeng bak Arsenal og Leicester, med 36 poeng. Dét er syv færre enn de hadde på samme tidspunkt i fjor.

City er åpenbart fortsatt med i tittelkampen og kan anses som favoritter sammen med Arsenal, men basert på pangstarten er poengsummen lavere enn forventet. De har landets sterkeste stall og det høyeste toppnivået. Få henger med når alt klaffer.

Dette har likevel ikke skjedd ofte. Etter gårsdagens poengdeling i Leicester står de faktisk uten seier på seks bortekamper i ligaen.

Kun Chelsea og Aston Villa har en lignende statistikk.

Savnede stjerner

Den dystre rekken er en del av en formdupp som begynte etter de fem første rundene. Siden dét har City kun vunnet seks av 14.

Skader har vært en faktor. Med Vincent Kompany fra start har de sluppet inn ett mål på åtte kamper; uten har de sluppet inn 19 på 11. David Silva var strålende før han ble skadet, og Sergio Agüero har vært mye borte av samme grunn. Dette er spillere de fleste lag ville savnet.

Samtidig er ikke dette første gang Citys sesong har blitt oppdelt i gode og magre perioder. Ser man tilbake de siste 14 månedene, har de hatt veldefinerte faser med flyt og stabilitet samt strake uker med svak form.

Store variasjoner

Gå du tilbake til oktober og november 2014, finner du en måned hvor City vant én av seks kamper. De tapte 2-1 mot CSKA Moskva og 2-0 mot Newcastle, begge hjemme.

Like etter vant de 11 av 12 kamper, blant annet 2-0 borte mot Roma og 3-2 hjemme mot Bayern München 3-2.

Deretter snudde alt igjen. De neste seks kampene endte med én seier, igjen, og inkluderte et 2-0-tap hjemme i FA-cupen mot Middlesbrough. Kort tid etter fulgte en enda verre periode da de tapte seks av åtte kamper, inkludert to mot Barcelona, men også mot Burnley og Crystal Palace.

Og så, likesom dag følger natt, kom en ny fase med stabilitet. De tok 11 strake seiere. Og det var denne formen som varte inn mot sesongstarten i august.

Alt i alt har forskjellen på prestasjonene vært forbløffende. City har vist en evne til å bygge seiersrekker over en og to måneder, men når disse først brytes, har det gjerne tatt litt tid før de har kommet tilbake på sporet.

Lat drage

Dette setter konteksten for den nåværende borteformen, fordi City er inne i en relativt svak periode.

Dette er riktignok ikke et like ekstremt tilfelle, men laget ligger åpenbart et stykke unna maksnivået. Resultatene skaper ingen generell trend som før, da City har vunnet seks av sine åtte siste i ligakamper hjemme, men ikke alle prestasjonene har vært overbevisende. De siste fem ligakampene hjemme har de vaklet mot Southampton og slått Norwich og Swansea takket være mål i det 89. og 92. minutt.

Nederlaget mot Liverpool (4-1) var det største på Etihad siden 2010. Noe slikt kunne neppe skjedd i august.

Joe Hart har sammenlignet laget med en drage som må provoseres før den kommer ut av buret. Meningen er at de kun har spilt for full maskin når de virkelig føler at de må. Talentet ligger der, men mentaliteten varierer. Et eksempel fant sted borte mot Arsenal, hvor de lå under 2-0 for så å storspille de siste 10 minuttene, til ingen nytte.

Det frustrerende for City er at de har kapasitet til å spille slik langt oftere. Nå spørs det hvor lang tid det tar før de er tilbake i sin flytsone.