• Bakgrunn: Dette må retten få svar på i overgangssaken

Den tidligere sportsdirektøren inntok vitneboksen like etter klokken 09.00 hvor han fortsatte sin frie forklaring.

Her kom han raskt innpå hvordan han oppfattet mediekjøret rundt den såkalte overgangssaken, da detaljene rundt opsjonsavtalen for Herman Stengel og overgangssummen til Veigar Páll Gunnarsson ble kjent i TV 2.

– Jeg var klar på at medietoget ikke kom til å stanse her. De kom til å kaste seg på TV 2-toget og kjøre avgårde, sa Haakonsen fra vitneboksen.

Han forklarte at du blir truffet av en «panikkfølelse» når mediene kaster seg på, og derfor tok han umiddelbart kontakt med Stabæk for å gjøre endringer i Stengel-avtalen.

– Jeg tenkte at vi ikke kom til å bli trodd på de vilkårene vi inngikk. At summene ikke stemte med det som sto i enighetsprotokollen, sa Haakonsen.

Blant annet ble de eventuelle utbetalingene til Stabæk ved et eventuelt salg av Stengel i 2012 nedjusert fra 12,5 millioner til 8 millioner, og i 2014 nedjusert fra 15 til 10 millioner kroner.

– Bedre for Vålerenga

Haakonsen la også inn en endring ved at VIF ville få tilbakebetalt fire millioner kroner hvis en annen klubb kjøpte Stengel. Det lå ikke inne i den opprinnelige avtalen.

– For meg var det helt åpenbart at de 4 millionene skulle gå i fradrag av en overgangssum, sa Haakonsen, og mente at han undertegnet avtalen uten å være helt sikker på at den stemte overens med det som sto i Vålerengas enighetsprotokoll.

– Var dere ikke enige om at Vålerenga tok en risiko? At dere ikke fikk igjen opsjonen ved salg? ville tingrettsdommer Nils Ole Bay vite.

– Riktig, svarte Haakonsen.

– Hvorfor prøver du da å gjøre endringer 13. oktober?

– Fordi det ville vært bedre for Vålerenga å sikre seg de betingelsene.

– Jeg skjønner at det ville vært gunstig for Vålerenga. Men det var ikke avtalt?

– Det er riktig. Men jeg prøver å illustrere hva vi tenkte da medietoget begynte å kjøre, sa Haakonsen.

Haakonsens forsvarer, Peder Morset, spurte hva han trodde media og andre kunne reagere på, og Haakonsen sa at det var på grunn av størrelsen på beløpene.

Haakonsen sa også at han ikke mente summene var urealistiske, fordi han var sikker på at hun kunne presse ned prisen senere, men at han «satt her nå fordi noen mener summene er urealistiske»

«Hva fikk dere for 4 millioner kroner?»

Både aktor Morten Stene og tingrettsdommer Nils Ole Bay presset Haakonsen hardt på hva Truls Haakonsen og Vålerenga egentlig sikret seg da de betalte 4 millioner kroner for opsjonen.

Aktor lurte blant annet på når Vålerenga kunne tre inn i forhandlingene hvis Stabæk mottok et annet bud på Stengel, og hvorvidt osloklubben var nødt til å matche dette budet.

Haakonsen mener Vålerenga måtte ta stilling til om de skulle bruke opsjonen så raskt Stabæk mottok budet, uten at det hadde vært forhandlinger, og at Vålerenga i tilfelle kunne kjøpe ham for de avtalefestede summene (10, 12,5 eller 15 millioner kroner).

Dermed kunne Vålerenga betale 12,5 millioner kroner for Stengel i 2012 - selv om Stabæk skulle motta et bud på 50 millioner kroner fra utlandet - forklarte Haakonsen.

– Min oppfatning er at vi må ta stilling til opsjonen i avtalen, ikke høyeste bud, sa Haakonsen.

Ifølge avtalen, som ble dokumentert i retten, hadde Vålerenga 24 timer på å bestemme seg.

Innrømmet risiko ved avtalen

Aktor åpnet utspørringen av Haakonsen med å spørre hva Vålerenga betalte 4 millioner kroner for.

– Det gir forkjøpsrett for spilleren og forhandlingsmulighet med spiller og agent. Opsjonen påvirker også markedet, fordi det er kjøpsdempende for andre klubber, sa Haakonsen.

Tingrettsdommer Nils Ole Bay ville også vite om Herman Stengel kunne valgt en annen klubb fremfor Vålerenga hvis Stabæk mottok flere bud.

– Hvis Stengel sa «nei, nei, nei» til Vålerenga. Kunne dere da blokkert en overgang til for eksempel Milan?

– Nei. Ikke uten Stabæks hjelp, og det er lite trolig. De ville solgt ham dyrere hvis de hadde muligheten, svarte Haakonsen, som innrømmet at en eventuell Stengel-nekt var en risiko ved opsjonsavtalen.

Mener Gunnarsson var «null verdt»

Under tirsdagens frie forklaring brukte Haakonsen mye tid på å argumentere hvorfor de verdsatte Herman Stengel høyt, samtidig som han snakket ned verdien av Veigar Páll Gunnarsson.

Haakonsen mener det var uaktuelt å betale mer enn 1,5 millioner kroner for Stabæk-spissen, og han trakk blant annet frem Gunnarssons høye lønn og høye alder.

Onsdag fikk han nye spørsmål om denne prisvurderingen av forsvarer Peder Morset, som gjorde et poeng av at det ikke finnes en fasit ved slike vurderinger.

• Inge André Olsen i SMS: «Ikke si et ord om Veigar-overgangen»

– Det var kanskje naivt av oss å ha tro på Gunnarsson, siden han kun hadde gjort det bra i Stabæk. Men Andresen kjente ham godt, og vi trodde det skulle være utslagsgivende, sa Haakonsen.

– Etterpå ser man at det var et bomkjøp, men det trenger ikke å være hans skyld. Slikt skjer av og til, fortsatte han.