Derfor kjøpte jeg meg billett jeg også.
Norge - Italia. Ullevaal Stadion. EM-kvalik.
Utsolgt - hvorfor?
Til tross for de begredelige resultatene det siste året, maktet altså Per-Mathias Høgmo og hans menn å fylle nasjonalarenaen til randen tirsdag kveld. Forrige gang Norges landslag spilte for et utsolgt Ullevaal, var mot Danmark 26. mars 2011.
Kanskje var det motstanderen Italia som fristet mange. Kanskje var det magefølelsen av at Norge «har noe på gang». Eller bare at billettprisene var uvanlig snille.
Uansett årsak, det rådet en viss optimisme rundt Italia-kampen - i hvert fall før avspark.
Jeg var tidlig ute, men var langt fra den første på stadion.
– Vi har kommet for å se fordommene våre bli bekreftet. For å se om Norge er så dårlige som vi tror de er, sier en guttegjeng jeg møter på vei opp på tribunen.
Det er 40 minutter til avspark, og allerede er det mange tusen tilskuere på plass. Jeg finner setet mitt på seterad 15, like ved midtsirkelen. Selv om jeg er tidlig ute, sitter det allerede mange på raden min.
(artikkelen fortsetter under bildet)
TIDLIG UTE: Allerede kl 20.00 - 45 minutter før avspark - var Ullevaal stadion godt besatt.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRK– Hvorfor tror dere så mange har tatt seg tid til å dra på Ullevaal i dag?, spør jeg guttene.
– Jeg tror mange kommer fordi det er en ny start. Alle lagene i gruppa står med null poeng, det er blanke ark. Også føler jeg vel at det råder en litt større optimisme rundt landslaget nå enn mot slutten av «Drillo»-tiden. Gjør det ikke det da?, spør en av dem, alle i starten av 30-årene, retorisk.
– Jeg vet ikke. Gjør det det?, svarer jeg.
– Ja, jeg føler det, sier han.
Slik så det ut på Ullevaal rundt 40 minutter før avspark:
(artikkelen fortsetter under videoen)
Avspark
Og ja, det er overraskende god stemning idet lagene entrer banen. Et håp om norsk seier henger i luften. I hvert fall et håp om et godt resultat.
Publikum jubler ekstra høyt når navnet til Mats Møller Dæhli ropes opp. Han er manges yndling, får jeg inntrykk av.
Avspark.
Og Norge åpner bra. Men så kommer Italia. To overhopp, et touch inn i boksen. Pang. 1-0 Italia.
25.000 mennesker gjør et felles sukk.
– Er det mulig... stønner en eldre tilskuer bak meg, mens ti, for mange nokså ukjente italienere, kaster seg om halsen på hverandre nede ved hjørneflagget.
(artikkelen fortsetter under bildet)
De italienske spillerne jubler for 1-0, mens de norske spillerne rusler mot midtsirkelen for nytt avspark. Norge fikk en elendig start på kampen.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKDet tok bare 16 små minutter før italienerne hadde fått hull på byllen på «Nye Norge». Håpet som lå i luften i åpningsminuttene var, om ikke slukket, så i hvert fall betydelig dempet.
Mange sittende på samme rad som meg, plasserer armene i kors nå.
Det er vanskelig å score på Italia, det vet vi som følger fotball. Dette skal bli tøft.
Pause
Norges beste menn har skapt noen halvfarligheter de første 45 minuttene. Men kremfotballen har uteblitt. Lagene går i garderoben.
– Dæhli er frisk, hører jeg noen si i pølsekøen.
I gangene under tribunen stimler det av pølse- og kaffesugne nordmenn. Håpet virker å være der fortsatt.
Ullevaal-publikummet smiler, holder motet oppe. Dette er ikke over ennå.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Jentene i Ullevaals mange pølsebuer hadde mer enn nok å gjøre i pausen.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKEt uvanlig høyt jubelbrøl gjaller utover Ullevaal idet andre omgang sparkes igang.
– Kom igjen nå!, skrikes det fra en av VIP-losjene rett over meg.
Den norske supportalliansen bak det ene målet setter i gang et "Kom igjen Norge!"-rop, og får delvis svar fra motsatt banehalvdel.
Stemningen er upåklagelig, tross italiensk 1-0-ledelse.
2-0
Men, som i første omgang, scorer Italia cirka 15 minutter ut i omgangen. En fullstendig umarkert italiener stanger ballen i nettet. 2-0.
Da snur stemningen på tribunen. På et blunk er håpet fra første omgang så godt som forduftet.
Stønn etter stønn høres fra tilskuerne rundt meg. Mange virker å ergre seg over den norske skuddfrykten. Kampuret passerer 70 minutter uten spesielt godt norsk spill.
En liten gjeng på motsatt tribune forsøker å dra i gang et "Hele Stadion!"-rop, men forsøket ebber ut etter kort tid.
Her er det ikke noe "Hele Stadion"-stemning.
(artikkelen fortsetter under bildet)
En småbekymret tilskuer står med armene i kors. Norge ligger under og lite tyder på at kampbildet vil snu.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRK– Skyt da, for f***!, skriker sidemannen min idet Tarik Elyounoussi avanserer mot den italienske 16-meteren.
Men Tarik skyter ikke. Han spiller til Joshua King, som mister ballen i neste trekk.
Nytt stønn.
Oppgitte supportere virker å ha innsett at Norge kommer til å tape EM-kvalifiseringskampen mot Italia.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKFolk drar hjem
Mange i publikum har fått nok. Etter 75 minutter, 15 minutter før slutt, starter folkevandringen mot utgangen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
En familiefar tar med seg jentene sine og forlater stadion. Dette bildet er tatt i det 76. minutt.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKDet begynner i det små, men i løpet av 10 minutter forsvinner rundt en fjerdedel av de 26.265 tilskuerne som var på stadion ved avspark.
En vennegjeng tar med seg jakkene sine og går mot utgangen. Ennå gjenstår 10 minutter av kampen.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKDe rødkledde ute på banen skaper null og niks. Og det at italienerne, ved tre anledninger, tar telling og trenger medisinsk tilsyn ute på banen, hjelper ikke akkurat på stemningen.
– HEI!, skrikes igjen og igjen – mens de gjenværende på tribunen spiller opp til felles pipekonsert.
En tirade med banning og skjellsord følger. Først og fremst rettet mot italienerne, men til en viss grad mot våre egne også.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Armer i kors, ansikter sunket i hender. Det var det mye av den siste halvtimen mot Italia.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKEngasjementet fra Ullevaal-publikummet beveger seg fra heiing til hånlatter og regelrett utdriting av egne spillere i sluttminuttene.
– Tarik, du er ræva!, skriker en ihuga nordmann et par seterader framfor meg – til humring fra menneskene rundt.
Dommeren blåser av kampen. 2-0 til Italia.
Anslagsvis 15.000 mennesker (10.000 hadde forlatt stadion allerede) tusler mot utgangen. Betegnelsen «slukøret» passer bra her.
De norske spillerne tar en applaus-runde på Ullevaal-gresset, men ingen på tribunen virker å bry seg. Folk vil hjem.
– Bare klapp, dere. Vi gidder ikke, sier en eldre herremann mens vi tusler ned tribunetrappene.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Landslagskaptein Per Ciljan Skjelbred applauderer det rekordstore publikummet, men folk flest er mest opptatt av å komme seg hjemover.
Foto: Nicolay A. Ramm / NRKMens vi stavrer oss ut de trange gangene under tribuneanlegget, er stemningen lumsk. Mange diskuterer kampen.
Den begredelige kampen, sett med norske øyne.
For det var virkelig ikke mye å glede seg over i den første, virkelige testen til Per-Mathias Høgmos landslag. Null skudd på mål. En til to halvsjanser i løpet av 90 minutter. Og to enkle baklengsmål.
Resultat: 0 poeng.
– Jeg ser ikke helt hvem vi skal klare å slå med dette laget, er det en som sier.
– Nei, du sier noe der, sier kompisen ved siden av ham.
– Jeg tipper det kommer 10.000 på neste kamp, fortsetter han.
– Så mange?, svarer kompisen.
Begge ler.
