• Klokken 13:45: Newcastle - Chelsea

Det var snakk om krise i Chelsea. Laget hadde tapt 1-0 borte mot Everton, deretter 2-1 hjemme mot Basel i mesterligaen. Presset bygget seg opp.

Siden de to nederlagene, i september, har blåtrøyene vunnet åtte av ni kamper. Laget topper sin mesterligagruppe og ligger to poeng bak toppen av Premier League. De siste tre kampene har blitt vunnet mot Schalke (3-0), Manchester City (2-1) og Arsenal (2-0).

Kampen borte mot Newcastle på lørdag kan bli lagets syvende strake seier.

Bak statistikken ligger det en betydelig utvikling. Etter en rufsete start har spillere begynt å forstå José Mourinhos budskap. Laget har begynt å følge en mer definert slagplan som karakteriserer portugiseren som trener. Sluttproduktet er et mer organisert og effektivt kollektiv.

Det er lovende nyheter for en klubb som går et overkommelig kampprogram i møte.

Suksessoppskriften

Fremgangen var spesielt merkbar borte mot Arsenal på tirsdag. Selv om startoppstillingen var ugjenkjennelig fra helgens seier mot Manchester City, mestret laget den bortestrategien som Mourinho så ofte foretrekker.

Spillerne lå forholdsvis dypt, med et forsvar som markerte alt som rørte på seg. Midtbanen lå tett foran forsvarslinjen og jobbet iherdig hver gang Arsenal kom inn på Chelsea banehalvdel. Spillerne var tente, hardtarbeidende og konsentrerte.

Det offensive grunnlaget var basert på kontringer, kjappe pasninger og hurtige angrep i omstillingsfasen. Saktere og mer etablerte angrep ble bygget opp med lav risiko for å unngå farlige overganger imot.

Og som mot Norwich og Manchester City, ble defensive feil straffet brutalt.

I tillegg til denne formelen, er laget i ferd med å utvikle en sterk evne til å angripe i et forrykende tempo i begynnelsen av kamper. Åpningen mot Manchester City var et stormløp. Strategien er naturligvis å ta ledelsen tidlig, for så å kontrollere eller kontre gjennom resten av kampen.

Vi har selvsagt sett dette før. Det er klassisk Mourinho.

Sterkere identitet

Både i trenerens gamle Chelsea, Inter Milan og Real Madrid har det eksistert en lignende profil som den laget nå viser.

Fokuset er alltid defensivt. Hver detalj om motstanderen studeres – «alt ned til tredjekeeperens skonummer», som Zlatan Ibrahimović en gang sa. Spillerne går ut på banen bedre forberedt og med mer informasjon enn sine rivaler.

Offensivt legges det press på hver eneste svakhet hos motstanderen. Dødballene terpes, kontringene er livsfarlige og spillerne tvinger frem defensive feil gjennom strategisk pressing og aggresjon.

Spesielt Mourinhos første Chelsea-lag var eksperter på dette. Forsvaret var bunnsolid mens midtbanen utviklet en evne til å straffe farlige balltap. Disse kollektive egenskapene begynner nå å synke inn i dagens tropp – etter gjentatte kontringsøvelser og uendelige timer med defensiv drilling.

– Vi har nå vunnet seks kamper på rad i oktober. Prinsippene José har banket inn i hodet på spillerne hver dag på trening har kommet til syne i de siste kampene, sa assistenttrener Steve Holland etter kampen mot Arsenal.

Det er betydningsfullt at Chelsea begynner å mestre dette. Troppen har gått gjennom en rekke trenerskifter de siste årene, og blitt tillært nye metoder hver sesong. Laget begynner nå å skape en sterkere identitet som er viktig om gullet skal hentes til vest-London.

Som i glansdagene

Chelseas seiersrekke har også vært basert på at enkeltspillere har funnet formen. Enkelte er storspillere som tidligere har slitt, og som passer den nye spillestilen perfekt.

Skadeforfulgte John Terry har så langt spilt hvert eneste minutt i Premier League, og er 140 minutter unna å matche sine totale spilletid i ligaen fra forrige sesong. Stopperens egenskaper – posisjonering, markering og duellering – er ideelle i midten av en forsvarslinje som nå ligger dypere enn under Rafa Benítez.

På midtbanen har Oscar fått lagets viktigste rolle. Brasilianeren stortrives sentralt like bak spissen, hvor han utfører de kreative oppgavene som Mourinho tidligere tildelte Deco (Porto), Frank Lampard (Chelsea), Wesley Sneijder (Inter Milan) og Mesut Özil (Real Madrid).

Det er også tilfellet at Mourinho kun har én slik rolle i laget, som Juan Mata har fått merke.

Fernando Torres viser sin beste form siden han ankom klubben. Tidligere tegn på fremgang har vist seg å være falske, men spanjolen viser nå et rykk som sist ble sett i glansdagene på Anfield. En formsterk Torres kan bli – og er muligens allerede – en nøkkelspiller.

Troppen er også sterk. Chelsea har dybde i de fleste posisjoner, og spillere som Mata og Willian er andrevalg som få klubber kan matche. Skadesituasjonen er i seg selv lovende, da Marco van Ginkel for øyeblikket befinner seg alene på behandlingsrommet.

Julehandel

Slike tegn lover godt. Kanskje den største utfordringen til Mourinho de neste ukene blir å bryte ned defensive lag, spesielt på Stamford Bridge. Portugiseren hadde tre år i Madrid hvor han måtte finne måter å bryte gjennom spanske forsvarsmurer, men styrken hans ligger fortsatt i defensiv organisering og kontringsfotball.

Det har vist seg til nå. Selv om ligakampene på Stamford Bridge har blitt vunnet, har målene ofte sittet langt inne. Seierene har sjelden vært overbevisende.

Det kan argumenteres for at Chelsea bør utvikle denne delen av spillet. Laget savner en sentral midtbanespiller som kan kontrollere pasningsspillet fra dypere posisjoner – en Xabi Alonso-type – og litt smart julehandel vil minske sjansene for at laget sklir på unødvendige bananskall på eget gress.

Likevel har det blitt seks seiere på ni ligakamper så langt, og bortekamper mot Manchester United, Everton og Tottenham er unnagjort. Etter oppgjøret mot Newcastle spilles de neste ligakampene mot West Bromwich Albion, West Ham, Southampton, Sunderland, Stoke og Crystal Palace.

I den samme perioden skal Arsène Wengers menn møte Liverpool, Manchester United, Everton og Manchester City. Det sier seg selv at både Arsenal og tittelrivalene vil tape poeng.

Deretter kommer Chelsea på besøk igjen på lille julaften. Det vil de sannsynligvis gjøre som serieledere.