Bortsett fra Rosenborg er det kun Molde som har klart å vinne serien flere år på rad i nyere tid.
De fleste eksperter, inkludert Strømsgodsets egen trener Ronny Deila, har spådd en litt mer trøblete sesong for den regjerende mesteren fra Drammen.
Tipset som hyppigst har gått igjen i fotballfamilien er en tredjeplass bak Rosenborg og Molde.
Spenningen ligger i om de virkelig har klart å erstatte sentrale spillere som spissene Ola Kamara, Adama Diomande, midtbanespillerne Abdisalam Ibrahim og eminente Stefan Johansen. De har alle blitt solgt til større proffklubber i utlandet.
Imponerende start
For mange ville dette være en formidabel utfordring, og mang en trener ville nok brukt det til å snakke ned forventningene før sesongen. De manglende stjernene ville sågar også gjerne bli brukt som en unnskyldning og forklaring ved dårlige resultater.
Så langt har sesongen vært alt annet en dårlig resultatmessig, den har rett og slett vært imponerende. Strømsgodset står med fire seire, én uavgjort og ingen tap, og med en målforskjell på 11-4.
Dette er en bedre start enn i gullsesongen i fjor.
Er dette et blaff eller en tilfeldighet med marginene på deres side i seriestarten? Neppe!
Riktignok dempet Deila forventningene noe før seriestart, men han var krystallklar på at de skulle kjempe om medaljene. For Deila var ikke spørsmålet om de ville bli gode i år også, men hvor raskt samhandlingen ville fungere med nye og unge spillere med betydelig større ansvar i troppen enn i fjor.
På slutten av fjorårets sesong tok motstanderne mer og mer hensyn til Godset og brukte mye energi på hvordan de skulle stoppe rytmen angrepet deres, spesielt hjemme på Marienlyst.
Lagene lå lavere og mer kompakt og spilte ofte for ett poeng, noe som førte til jevnere kamper, færre målsjanser og færre mål for hjemmelaget. På bakgrunn av dette var et av spenningsmomentene før sesongen om Godset kunne utvikle og variere angrep spillet ytterligere for å stå godt nok rustet til årets sesong.
«Mindre romantiske offensivt»
Strømsgodset har kanskje ikke imponert like mye og ofte spillmessig som på det beste i fjor, men har hatt et mye høyere bunn-nivå - spesielt på bortebane.
Noen vil kanskje si at bortekampen mot Viking var dårlig, men i min bok var dette en kamp hvor Godset viste en ny dimensjon. De tok i større grad hensyn til baneforhold og motstander.
De var taktiske defensivt og mindre romantiske i den offensive i kampplanen og gjennomføringen enn i fjor. De fikk med seg et poeng, selv om mange vil hevde dette var noe ufortjent. Her har de tatt et steg i riktig retning.
Om dette er på grunn av det som på papiret er en dårligere førsteellever som krever større hensyn til motstander, eller et planlagt utviklingsmål uavhengig av dette spiller ingen rolle.
Jeg mener dette er viktig for å være mindre forutsigbar i inngangen til kampene. I tillegg får det motstander til å måtte tenke nytt og annerledes. Med tanke på at klippene i midtforsvaret, Kim Andre Madsen og Jørgen Horn, er skadet og at de har benyttet fire forskjellige backrekker på fem kamper, har det vært nødvendig med større hensyn i forsvarsspillet.
Det har blitt gjennomført på en imponerende måte med tidvis god kvalitet.
Offensivt har Strømsgodset kanskje ikke gått på skinner med like god rytme i angrepsspillet, noe som uansett ville vært overraskende når så mange sentrale spillere har forsvunnet.
Trener Deila har vært enda dyktigere i år til å ta tidlige taktiske grep og formasjonsendringer når ting ikke har stemt som ønskelig.
Han har i større grad tatt hensyn til spillerne han har til rådighet og har gjennom en revitalisert Thomas Sørum også kunnet spille med to spisser når det har vært nødvendig - uten å bytte spillestil av den grunn.
Dette har også vært mer vellykket enn da de prøvde på dette i fjor.
Mulige forbedringer
Hva kan forbedres?
Det hadde vært interessant å se et Strømsgodset som de første tre, fire sekundene etter de vinner ballen kunne utnytte ubalanse hos motstander med gode, gamle gjennombruddsvinger i bakrom.
Ofte har Godset lite bredde i denne fasen og får først bredde senere i angrepet, når kantene går tidlig inn i banen og de må spille veldig ofte mot etablert forsvar. Det behersker de derimot veldig bra. For å være pirkete kunne jeg tenke meg litt mer variasjon av dette i angrepsspillet.
Det har vært imponerende å se hvordan Mohammed Abu har tatt tilbake rollen til Stefan Johansen, og hvor stor utvikling de unge indreløperne Iver Fossum og Martin Rønning Ovenstad har hatt gjennom vinteren.
Det er færre som roper etter Stefan Johansen og Abdi enn man kunne tro før sesongen. I tillegg lurer 15 år gamle Martin Ødegaard i bakgrunnen som allerede har fått en pangdebut i Tippeligaen.
Suksesskriterier
Hva er Godset suksesskriterier?
Kontinuitet på trenersiden og av spillestil er nøkkelfaktorer. Strømsgodset var forbilledlige for noen år siden da de tilbød Deila ny kontrakt da de lå i bunnen av eliteserien, samtidig som en del begynte å spørre seg om han var rett mann.
Et sterkere signal til treneren og til omverdenen at de hadde rett mann er vanskelig å finne.
Han har fått jobbe i ro og fred med langsiktige utviklingsmål. Dette er noe lettere i en klubb som Strømsgodset hvor inntil i fjor forventningene har vært beskjedne i forhold til større klubber med bedre økonomi, sterkere historie og større forventningskrav.
Der er som regel tålmodigheten og kontinuiteten av noe kortere varighet. Kanskje disse har noe å lære av for eksempel Godset?
Budsjettet og lønningene er heller ikke av de største. Dette gjør at man må lete etter spillere utenfra på en lavere hylle, og ofte må ta til takke med spillere som ikke har lykkes 100 prosent i andre klubber.
På dette området har Godset vært utrolig dyktige til å lete etter spillere med ferdigheter til å bekle en spesiell rolle i et konkret spillesystem.
Dette er kvalitet som sikrer rekrutteringen og man unngår å lete i flokk etter de store navnene som kanskje ikke passer til rollen i laget.
Eksemplariske på spillerutvikling
Strømsgodset har en rød tråd i sin spillerutvikling internt i klubben som sikrer at overgangen til eget a-lag er tryggere. De er nødt til å selge sine beste spillere, og da er man tvunget til å gi sine egne ungdommer sjansen i takt med smarte rekrutteringer utenfra. Dette gir god dynamikk i spillerstallen.
Godset henter inn og rekrutterer spillerne tidlig slik at vedkommende er klar når en etablert blir solgt.
Dette er det Rosenborg i glansdagene kalte «skjult læring». Læring ble overført fra spiller til spiller gjennom kravene spillestilen setter til rolleferdigheten til spilleren. Et eksempel fra gamle dager er da Rosenborg hadde Trond Egil Soltvedt som indreløper.
RBK hentet en ung Runar Berg fra Bodø/Glimt. Han fikk fem minutter som innbytter og etter hvert mer og mer spilletid. Da Soltvedt ble solgt til Coventry, var Runar Berg klar.
Spillestilen, den tydelige rollen og skjult læring fra spiller til spiller sørget for dette.
Den gledelige overraskelsen Stabæk
Strømsgodset og Odd er de nærmeste i dag til å gjøre det på denne måten, og kan derfor hevde seg med betydelig mindre ressurser enn mange andre.
Serien er i ferd med å sette seg og de fire øverste lagene er de samme som de fleste har tippet som de fire beste til slutt.
Odd har fått dårlig betalt, spill og sjanser tatt i betraktning.
Vålerenga har sneket seg opp litt usynlig og kan i dag gå forbi Rosenborg. Den store gledelige overraskelsen så langt er min visjonære favoritt Stabæk!
Strømsgodset bør bli enda bedre utover i sesongen og da blir de å finne i toppen i år også. Men blir det gull? Jeg tror Molde, Rosenborg og Viking vil ha et ord med i laget.
Rosenborg har sett bedre ut i de to siste kampene og var spesielt bra i går mot Brann. Molde og Strømsgodset ser sterkest ut hittil, men Godset har ikke samme bredde i stallen som Molde og Rosenborg.