KOMMENTAR: Da jeg leste at en Rosenborg-supporter samler inn penger for å bli kvitt treneren, går man fra å være supporter til å blande seg inn i beslutninger som skal tas på et helt annet plan.

Min mening er at lederne leder, trenerne trener, spillerne spiller og supporterne heier!

At supportere utrykker sin mening, må trenerne tåle. Det være seg på tribunen eller på vår tids første sosiale media, supporterforum, som kom allerede før Facebook.

Supportere med for mye makt

Et forum hvor man kan spre eder og galle anonymt helt uten filter. At klubbene har supporterforum tilgjengelig på sin hjemmeside eller link til den, er jo et tankekors.

I min karriere har jeg opplevd at en journalist produserte en fiktiv sak på klubbens supporterforum om at jeg hadde mistet tillitten i spillegruppen, selv om vi ledet serien. Han håpet på en «spin off» med mange innlegg slik at han kunne lage en journalistisk sak i sin avis i etterkant.

Moderator av siden oppdaget dette, og saken ble fjernet fra forumet. Samme skjebne burde journalisten ha lidd: Å bli fjernet. Dette hører gledelig nok med til sjeldenheten, men er et eksempel på hvordan saker kan starte, for så å ta av i mediene.

Å stole på treneren

Supporternes hovedoppgave er å støtte laget i tykt og tynt, og treneren er en del av laget. Det er viktig med engasjement, men like viktig er det å innse sin egen begrensning som supporter og godta at det å være trener er et yrke som krever faglig respekt. Fotballtrenere og skolelærere er spesielt utsatt for kritikk rundt middagsbordet, da alle har gått på skolen og de aller fleste har spilt fotball på et eller annet nivå. Dette gjør Ola Nordmann og tanta på Tveita meningsberettiget som eksperter og fagpersoner, ifølge seg selv.

Det er sjelden du sitter i tannlegestolen (med unntak av episoden med de avdøde komikerne Wesenlund og Heide Steen jr.) og forlanger at tannlegen skal borre annerledes eller at du bryr deg med rørleggerens arbeid. Du ber han legge nøkkelen under matta når han går og stoler på at han kan sitt fag.

En kamerat av meg trente et lag med 10-åringer. Jeg hadde observert hans treninger gjennom en sesong, og jeg hadde klokelig holdt kjeft gjennom sesongen.

Under en sosial grillkveld hos meg dristet jeg meg til å si: Jeg har noen øvelser du kanskje kunne bruke på laget ditt? Han svarte: Jeg har sett 500 kamper i eliteserien, så det har jeg ikke behov for. Og jeg repliserte: Jeg har sett 500 filmer, men jeg har ennå ikke fått tilbud om å bli filmregissør!

Alle disse meningene kan frustrere en trener og få deg til å miste fokus, du begynner å fokusere på ting du ikke kan gjøre noe med. Frustrasjonen over trenerens arbeid kan som nevnt starte hos supporterne. Like vanlig er det at frustrasjonen starter i spillergruppen og at det er et miljø der man snakker om trenerne anonymt i alle slags fora.

Man snakker ofte om frustrasjonene sine med sine likesinnede. De som har like lite spilletid som deg selv. Det er deiligere å være frustrert sammen med noen.

Trenerens ansvar å skape dialog

Det burde være et miljø der misnøye tas opp direkte med den det gjelder eller i spillerrådet. Dette miljøet er det du som trener og leder som har ansvaret for å skape. Anonym misnøye sprer seg fort til media og mediene erfarer ofte hva som skjer i klubbene – da de misfornøyde sjelden står frem med navn. Slik vokser sakene, og journalistene jager ofte i flokk i en retning. Det kan ofte virke tilfeldig om det er trener A eller B som får kjørt seg i media med like dårlige resultater.

Tilfeldig tror ikke jeg det er.

I de lagene hvor det finnes en ukultur i kommunikasjonslinjene og hvor det ikke er et miljø for å ta opp ting direkte med den det gjelder, eller at trenerne ikke inviterer til dette, er frustrasjonene ofte større.

Det virker rolig på overflaten, men ulmer i korridorene.

Det er lett å bli frustrert som trener og legge skylden på mediene og at de er premissleverandør for mekanismene som fører til at du som trener må gå.

At mediene er en sterk medvirkende årsak, er det ingen tvil om. Når kommentatorene i landets største aviser mener uke etter uke at treneren må gå, basert på gode anonyme eller noen ganger mindre gode kilder, er det som regel slik treneren ender med å måtte gå. Det er viktig at mennesker i slike posisjoner er bevisst sin makt.

Utfordrende å takle media

Det er ikke media som ansetter og sparker trenere, men de påvirker lederne i klubbene i stor grad. Dette er ikke et mediaproblem, men en lederutfordring. Som leder i en fotballklubb er du vesentlig mer synlig enn om du er leder i orienteringslaget eller i svømmeklubben. Denne synligheten tror jeg tiltrekker ledere og det er mer populært å være leder og investor i fotball. Du drives både av indre og ytre motivasjon. Lederen av orienteringslaget er der kun av indre motivasjon.

Jeg kjenner mange ledere i fotball med sterk indre motivasjon, men deres beslutninger er mer synlige i offentligheten og er gjenstand for større oppmerksomhet og kritikk.

Dette er jo et bevis på at fotball engasjerer og at lederne må ha ryggrad til veloverveide beslutninger mens det blåser i media.

Dårlige resultater skaper paranoia

I 2006 fikk 10 av 14 trenere sparken, noe som er hinsides all fornuft. Det er kanskje like hinsides at én eller ingen fikk det i 2013. Klubbene og lederne har blitt mer fornuftige og tenker mer langsiktig, men det er alltid noen steder det ikke fungerer uten at noen alene har skyld i det. Da kan det være riktig med et trenerskifte. Dette var det muligens noen tilfeller av i 2013, men klubbenes økonomi hindret et skifte, der det kanskje var nødvendig.

Kontinuitet er viktig, men kontinuitet av kvalitet er viktigere.

En av mine største tabber som trener var et år da jeg ikke fjernet eller omplasserte spillere tidsnok som hadde et navn, men var på vei ned. Det var Alex Ferguson sin største styrke da han fjernet Beckham, Keane og Ronaldo på rett tidspunkt da de ble større enn laget. Noe som utenfra så merkelig ut. Slike beslutninger er vanskelig å ta, men lettere når du vinner kamper.

Når det støyer på det verste, går man inn i en boble og tenker løsninger døgnet rundt. Du blir småparanoid og tror alle prater om deg. Det blir stille i rommet når du kommer inn og du begynner å tvile på hvem du kan stole på. Når lederen går ut i media og sier at du har full tillit, blir du glad. Når han gjentar dette begynner du å pakke baggen og drar glidelåsen halvveis igjen.

I fotball er det 20 centimeter fra et klapp på skulderen til en kniv i ryggen, og tjue nye centimetere til et spark i ræva. Enten har du tillit eller så har du ikke.

Innblikk i praten på massasjebenken

I disse tilfellene er det utrolig viktig med et lojalt støtteapparat. Hvor har du assistenttreneren? Står han klar til å ta over eller er han lojal mot deg som ansatte han? Hva med fysioterapeuten, kanskje den viktigste personen du har. Personen som spillerne bruker som sosialkontor og utrykker sine følelser – et svært viktig ledd i en fotballklubb. Hvem er han lojal mot? Er han spillernes mann eller en del av lederapparatet?

Selvsagt er han spillernes mann, men det er viktig at vedkommende setter grense overfor spillerne og tar videre det som er alvorlig nok til treneren/lederen. Når skjæringspunktet inntreffer mellom individets behov og lagets, er det ingen tvil om at fysioen er en del av ledergruppen og må handle deretter.

Sportslig leder og trener må ha en personlig kjemi og stole på hverandre. Jeg hadde sansen for Per Ove Ludvigsen da han åpent sa han ikke hadde tro på treneren Brann ville ansette, og da Brann ansatte vedkommende trakk Ludvigsen seg og respekterte klubbens beslutning i stedet for å bli og motarbeide treneren han ikke hadde tro på.

En trener tåler mye kritikk også internt, hvis du som trener vet at de som kritiserer vil deg vel og ønsker at du skal bli bedre. Føler du at de som kritiserer ønsker deg vekk eller i verste fall ønsker seg din jobb, er det lett å bli paranoid. Dette fører ofte til en av to ting:

Enten søker du etter forandringer og vinnerformelen hele tiden og skifter formasjon og spillere i tide og utide, eller så blir du enda staere på at din plan og spillestil er den rette. Dette fører til at du lytter mindre og avfeier de fleste innspill – man er uansett valg, inne i en ond sirkel. Selv en tydelig, trygg og god leder og trener blir usikker når disse mekanismene trer i kraft.

– Fokusér på det du kan gjøre noe med

Ofte er du en tøff trener som tåler mye støy og står oppreist når det blåser, men et sted må man kunne prate åpent om alt, enten hjemme eller med en mentor, gjerne begge deler.

Jeg har i min karriere benyttet begge deler med vekslende hell. Jeg ville gjerne ha en armkrok og litt trøst da det blåste som verst i Lillestrøm og kom hjem til kona for litt omsorg. Hun sa: Husk du ikke er jobben din selv om den er viktig. La oss si at det går til helvete og du må slutte. Har du tenkt å ha det bra eller jævlig frem til det? Fokusér på det du kan gjøre noe med.

Kloke ord fra min kone.

Fotballtrenere kan gjerne mase om langsiktighet og kontinuitet, men jeg er redd det i all fremtid vil dreie seg om resultater både på kort og lang sikt. Det beste du kan gjøre er å være klar over mekanismene å takle disse best mulig og det gjør du med å fokusere på det du kan gjøre noe med: På trening og i kamper.

Det å være topptrener er til tider ensomt og tøft, men det morsomste vi vet. Vær glad du har jobben som trener. Du er heldig, alternativet er noe dritt og det vet jeg en del om.