Alt Norges Friidrettsforbund og deres ellers veldig kompetente sportssjef Erlend Slokvik har kunnet gjøre feil har de faktisk klart å gjøre feil når det gjaldt å få tatt ut de fire løperne som skal representere Norge i EM i Roma.
Nå ender dette kaoset med å prege innledningen til årets store friidrettsfest i Norge i helt unødvendig grad.
Det er langt fra sikkert resultatet man endte opp med ikke er det riktige.
Det er premissene som har skurret hele veien.
For hvis man til slutt kun har «totalvurdering» som svar på hvorfor det ble som det ble, så må man si «totalvurdering» fra start og bare dét.
Nå har sportssjef Slokvik sagt «tider», «prestasjoner i 2024» og «mesterskapserfaring». Med ekstra trykk på tider oppnådd i 2024.
Og endt opp med å ta ut han som var best i fjor. Foran han som har slått ham i år.
Derfor er det Henrik Ingebrigtsen og Per Svela som får løpe 5000-meteren i Roma og ikke Awet Kibrab.
Og Kibrab er skuffet. Med all mulig grunn.
Fordi argumentasjonen som skyver ham ut av halvmila ikke henger sammen.
Fordi følelsen av at dette er et resultat som var bestemt hele veien fortsatt er litt for påtrengende.
En ekte norsk friidrettslegende
Henrik Ingebrigtsen er en ekte friidrettslegende. Det var han som startet det moderne norske løpereventyret med sitt EM-gull på 1500 meter i Helsingfors i 2012.
Siden har han tatt EM-medaljer og vært i OL-finaler og VM-finaler, senest i Doha i 2019. Men det har kostet å være Henrik Ingebrigtsen.
Den som gikk først i familien.
Den som viste vei for brødrene.
Den som testet alt av grenser.
Den som fikk betale prisen – i form av en rekke skader gjennom.
Uten en så vanvittig stahet og vilje som den Henrik Ingebrigtsen har, ville han neppe vært i nærheten av en mesterskapsdiskusjon fortsatt.
Å trekke seg i tide
Og i 2024 er Henrik Ingebrigtsens betydning i særklasse størst som samlingspunkt i familien og treningspartner for brødrene, da særlig Jakob. For Jakob er Henriks tilstedeværelse i en norsk EM-tropp nødvendigvis sterkt ønsket.
Forhåpentligvis vil dette være en av de positive effektene for norsk friidrett av disse ganske unødvendige kontroversene.
Henrik Ingebrigtsen trakk seg fra Bislett Games tidligere i uka. Grunnen var nødvendigvis at han visste allerede da at han skulle til EM. Da burde også de andre kandidatene og offentligheten ellers få ta del i samme konklusjon. Og ikke trekke spekulasjonene helt inn i Bislett Games.
I hvert fall når Norges Friidrettsforbund fratok oss alle spenningen et rent såkalt amerikansk uttakingsløp på 5000-meteren på Bislett. Altså at de to første i mål fikk plassene. Det hadde gitt en spenning, et fokus og ikke minst en åpen rettferdighet som ville kledd norsk friidrett anno 2024.
Nå blir man i stedet gående og lure på hvorfor dette ble så komplisert. Så unødvendig komplisert.
Fire løpere i brudd
Midt oppi alt snakk om kriterier glemmer man nesten også hva dette uttaket betyr av underliggende usikkerhet frem mot mesterskapet i Roma. Et lag bestående av to av brødrene Ingebrigtsen og to av de nåværende elevene til brødrenes tidligere trener Gjert med samme etternavn.
Konflikten etter bruddet mellom brødrene og faren i 2022 har endt i en nesten i overkant eksponert konflikt mellom brødrene Ingebrigtsen på den ene siden og Narve Gilje Nordås og Per Svela på den andre. De to sistnevnte valgte å bli hos faren Gjert, også etter at han nå er tiltalt i en sak om vold i nære forbindelser. Slikt skaper bitterhet.
«Bestevenner på tur» var det eneste Nordås ironisk kalte forholdet under VM i Budapest i fjor, da han og Jakob Ingebrigtsen begge endte på pallen under 1500-meteren.
Denne torsdagen avslutter de to rogalendingene Bislett Games med en ny duell.
Så er de på samme startstrek under EM i Roma lørdag 8. juni klokka 22:26. Sammen med to andre bestevenner.
Og ironien har aldri vært mer bitende.
Ingen vet hvordan dette blir. Sannsynligvis går alt veldig bra. I hvert fall for de fire som får lov å løpe.
Og det kunne alltid vært verre.
Det kunne vært et stafettlag som ble tatt ut.
