Fem klare svar

Det er vanskelig å lese hva som skjer inne i hodene til superstjernene, men om vi vil vite noe om Erling Braut Haalands mentalitet for tiden, hjelper det å se på feiringen hans mot Crystal Palace forrige lørdag.

Jærbuen hadde to mål på åtte kamper. Det var få til han å være. City jaktet Arsenal på tabellen. De spilte borte. Det var mørkt. Regnet fosset ned. Haaland brente en stor sjanse.

I 77 minutter stanget City mot en forsvarsmur. Man kunne se for seg overskrifter à la «Haaland målløs av banen da City avga poeng».

Men så scoret Haaland på et straffespark. Da City hadde dratt i land 1–0, slo han seg på brystet og feiret så vilt mot bortefansen at han nesten ga trener Pep Guardiola en albue.

Han virket ekstra tent, Haaland. Og det var det kanskje en grunn til.

Haaland-debatten

Det er nemlig nesten umulig å slippe unna kritikk som stjernespiss på et av verdens beste lag. Så langt denne sesongen har Haaland 39 mål på 36 kamper for City, tall vi pleier å forbinde med Cristiano Ronaldo og Lionel Messi.

Likevel stiller flere røster spørsmål om hvor verdifull Haaland er for laget.

En teori har hele tiden vært at City som kollektiv blir svekket av å bruke en klassisk spiss, fordi han bidrar lite i det oppbyggende spillet. Med en spiss som er bedre på små flater, ville City angrepet med mer flyt og uforutsigbarhet. Dessuten var presspillet bedre forrige sesong, da City brukte en hardtarbeidende midtbanespiller på topp.

Jo da, Haaland vil score mål. Men City som lag er blitt svakere og slipper inn flere.

Disse spådommene ble gjort allerede før sesongen. Nå i februar argumenterte analytikeren John Muller på den respekterte nettsiden The Athletic at Haaland hadde spilt eksepsjonelt bra, men at Guardiola ennå ikke hadde finjustert angrepet rundt ham. Analysen hadde flere statistikker og grafer som bygget opp under denne konklusjonen.

Et poeng var at Haaland ikke trekker ut på sidene slik en mer vandrende spiss ville gjort, noe som tvinger andre midtbanespillere til å ta jobben. City hadde også fått flere kontringer mot seg enn før. Alt i alt hadde Guardiola en jobb å gjøre med Haaland.

– Det er ikke lett å få en robot til å skrive poesi, skrev Muller, en referanse til Haalands fysiske stil og de lekne artistene rundt ham.

Med norske øyne er det fristende å avfeie slike saker som tull. Men så enkelt er det ikke.

Kritiske utspill

For det er sant at City har fem poeng færre nå enn da de hadde spilt samme antall ligakamper forrige sesong. Da hadde de scoret 64 mål og sluppet inn 17. Nå har de scoret 67 mål og sluppet inn 25.

Det finnes så mange komplekse faktorer rundt et fotballag – taktisk, fysisk, mentalt – at det er umulig å peke på én årsak. City har hatt skader i forsvaret. Kevin De Bruyne har fått en formdupp etter VM. Guardiola har sagt at spillerne på et tidspunkt mistet gløden.

Men siden Haaland er den nye spilleren som har endret lagets angrep, rettes mye av oppmerksomheten mot ham.

Og det er ikke lett for Guardiola å justere laget. Det er ikke urimelig å si at Haaland kan score mål samtidig som City har taktiske utfordringer. Guardiola har sagt at det vil ta tid før de er helt vant til hverandre. Nylig fant en analyse hos The Athletic ut at 68 prosent av Haalands løp ikke fører til at han får ballen.

I diverse TV-studioer har spillerlegender også diskutert Haaland. Spesielt i februar ble mye sagt. Jamie Carragher mente at Haaland «kan ha valgt feil klubb». Thierry Henry påpekte at Haaland måtte gjøre mer selv for å få ballen.

– Av og til tar Haaland det samme løpet uavhengig av hvilken medspiller som har ballen. Jeg tror ikke alltid at det hjelper laget, sa Henry.

Så la Henry til at han tror City er blitt mer «forutsigbare» med Haaland.

Hva enn man synes som slike meninger, er det vanskelig for Haaland å ikke registrere dem. Før Palace-kampen ble Guardiola spurt om det at Haaland er lite involvert i spillet. Guardiola forsvarte også Haaland etter Henrys utspill.

Selv Leipzig-trener Marco Rose ble spurt om Haaland-kritikken før tirsdagens kamp.

– Om dere ikke vil ha ham, send ham til meg! sa Rose ifølge BBC.

Og så klart får Haaland selv spørsmål om utspillene.

– Det vil alltid være kritikere. Jeg bryr meg ikke, sa han i februar, sa han ifølge Manchester Evening News.

Heldigvis for Haaland er han en mester på dette. Én mulig reaksjon etter en tøff periode hadde vært å tvile på egne ferdigheter. En annen er å score fem mål i en utslagsrunde i Mesterligaen.

Som Cristiano og Zlatan

Man trengte ikke mange minutter for å se at Haaland var på mot Leipzig. Dette er turneringen han elsker mest, hvor han har skapt de største overskriftene. Etter hvert som målene rant inn, fikk vi vite om den ene rekorden etter den andre.

Haaland spiller for historiebøkene. Og han vet det.

Men selv til ham å være var dette en prestasjon stappet med vilje og intensitet. Det beste eksempelet var det andre målet, hvor han styrter i press, tvinger keeperen til å sparke ballen ut kort, får en sprettball i retur og legger den igjen. Så fort De Bruyne har fyrt av et skudd, sprinter Haaland mot mål for å jakte returen. 2–0.

Innstillingen minnet om Zlatan Ibrahimović, en inspirasjon for Haaland. Svensken elsket kritikk og motgang. Det ga ham sinne og adrenalin – drivstoff til neste kamp.

Haaland kombinerer denne viljen med en Cristiano Ronaldo-aktig besettelse av å score så mange mål som mulig. Så fort han hadde to, ville han ha tre. Selv da han ble byttet ut med fem mål, fortalte han Guardiola at han ønsket seg det sjette.

Uansett var jobben gjort. Om det fantes spørsmål om Haaland før kampen, svarte han fem ganger. Mer kunne han nesten ikke gjort.

Det store målet

Ironien med debatten rundt Haaland er imidlertid at den ikke handler om hva han gjør. Poenget er samspillet mellom ham og lagkameratene; plassen hans i Guardiolas system og effekten på laget som helhet. Skal Haaland stilne kritikken, må City først vinne.

Heldigvis for Haaland vil laget stort sett gjøre det når han scorer fem mål. Og om han virkelig vil feie all tvil til side, er ingenting bedre enn å vinne Mesterligaen, troféet han har drømt om i årevis, som City har jaktet enda lenger, og som Guardiola ikke har vunnet siden 2011.

Selvsagt står det ikke bare på Haaland å føre laget til topps i turneringen. Men ved å ignorere støyen og levere målene, kan han gjøre sin del.

Og mot Leipzig gjorde han så absolutt det.