Familien kjørte lass på lass med sand fra Danmark: – De fortjener mer av gullet enn meg 

– Vi har ikke noen hytte, for å si det sånn, humrer Espen Sørum.

Han og kona Marianne har akkurat fått spørsmålet om hva det har kostet, det de nå har fått så til de grader igjen for. Sønnen Christian er sammen med Anders Mol tok OL-gull i sandvolleyball natt til lørdag.

Da gullmedaljene hang rundt halsene til Mol og Sørum fortalte foreldrene til sistnevnte at de har fått mer igjen fra volleyballduoen enn de selv har gitt dem.

– De fortjener mer av denne medaljen enn meg

Det var rørende for sønnen å høre.

– Det er utrolig stort å høre. De kunne ingenting om toppidrett da de satset på meg og lillebror, men la allerede inn masse penger og tid inn i oss da, sier Christian Sørum til NRK etter at gullet var sikret.

– Nå står vi her etter en lang, lang reise med et OL-gull. De fortjener så sykt mye mer av den enn jeg fortjener. Det er helt sjukt hva de har lagt ned. Begge våre familier, venner og familie. Det er så mange som fortjener en bit av denne her, legger han til.

Slekta til Sørums volleyballpartner har kjørt sand fra Danmark til Strandvik for at Mol skulle få mulighet til å gjøre dette.

– Det er helt latterlig. De har gått ut av jobbene sine. Det er så mye som ligger bak det her. Det her er bare toppen av isfjellet. Vi er stolte, men det er så mange som har jobbet med det her. Jeg er så glad for at vi vinner dette i lag. Ja, nei, jeg vet ikke hva jeg skal si. Det her er helt fantastisk, sier Anders Mol.

Og at de vinner som et lag er ingen underdrivelse. For det har vært en spektakulær reise for de nybakte OL-mesterne.

Møtet som forandret alt

Et møte med den tidligere sandvolleystjernen Jørre Kjemperud, var med på å snu familien Sørums hverdag opp ned. Den da 13 år gamle Christian sa klart og tydelig til Kjemperud at han skulle bli best. Ikke bare i Norge, men i verden. Kjemperud skal ha tatt seg tid og fortalt Sørum hva som kreves.

– Han kunne nok blitt en veldig god fotballspiller, men da resultatene begynte å komme i sandvolley, var det helt tunnelsyn på det, forteller pappa Espen.

– Jeg så jo tidlig at Christian utmerket seg. Han hadde noe i seg. Det er jo så lett å se kvalitetene til Anders, men Christian er en klippe på banen. Ingen har blitt presset så hardt under kamper som Christian. Men han har en volleyballhjerne som er helt utrolig, skryter Kjemperud i dag.

Det var «all in» for familien Sørum. Feriene ble styrt etter hva som er best for volleyballsatsingen til sønnene Christian og Aleksander. Og slikt koster.

Familien har brukt over 150 000 kroner i året på volleyball, anslår Espen Sørum. Derfor ingen hytte i den familien.

Full match

Christian Sørum var et kjempetalent som medelevene så opp til på Toppvolley-linja på Sauda videregående skole i Rogaland. Det er her de største talentene i Norge reiser for å satse.

Christian kom fra Rælingen. Og før han sluttet der kom en to år yngre fyr fra Strandvik utenfor Bergen til Sauda vgs, avdeling Sand. Navnet var Anders Mol. Faren hans Kåre ble lærer på skolen. Og da han satte de to på samme lag på en trening, så han noe som fikk hjertet til å banke litt ekstra.

– De er begge spillere som får andre til å bli bedre. Og det samme skjedde da de kom på lag med hverandre. Begge hevet seg. Jeg så at her var det litt magi, forteller Kåre Mol.

Han hadde på følelsen at de to ville bli en perfekt match, men lot tanken ligge noen år. Anders Mol var for ung og trengte å utvikle seg mer først. Men da Kåre Mol trente juniorlandslaget, tok han dem ut sammen til u22-EM. Siden har de ikke sett seg tilbake. For de vant.

«Herr og fru volleyball»

Familien Mol må kunne sies å ta idretten sin litt mer på alvor enn de fleste andre. Far Kåre og mor Merita har begge spilt selv. Til deres lykke har alle de fem barna valgt å satse på volleyball. Men de måtte gjøre alt selv. For i Strandvik var det ikke mye som var lagt til rette.

– Vi har gjort noen syke ting. Kjørt lass på lass med sand i båt inn til Strandvik for å lage baner, ler Kåre Mol.

Alle barna i bygda har fått glede av den jobben. Blant dem er døtrene til en av verdens beste skiskyttere. Og hun er nesten målløs når hun skal beskrive Kåre og Merita Mol.

– Jeg kan ikke se at noen har lagt ned mer for å legge til rette for at barna deres skal drive idrett. Det er helt enestående, og det er vanskelig å skjønne at det går an. Som mor og toppidrettsutøver må jeg si at Merita virkelig har stått i det, sier Liv Grete Skjelbreid.

Da tenker ikke Skjelbreid bare på hva Kåre og Merita Mol har gjort for lokalsamfunnet, men også hva de har gjort for at barna deres skal bli best mulig. Som toppidrettsutøver selv mener hun Kåre og Merita har gjort så å si alt rett.

– Pågangsmotet er nesten ubegripelig. Det kan ikke ha vært enkelt. Det er så fortjent at de har lyktes, sier Skjelbreid.

Fem store talenter

– Matinntaket bare øker. Vi har fire svære gutter på nærmere to meter, så det sier seg selv at de skal fôres heftig. Og vaskemaskinen har gått sine runder. Den er klar for å byttes ut igjen, beskriver Merita.

Resultatet er fem knallgode volleyballspillere: Hendrik (27), Markus (19), Adrian (17) og Melina (15) heter fire av dem. Det kan bli mer Mol i OL i fremtiden. Og det vil hjelpe med et OL-gull i bagasjen.

– Det er ikke så mange som har stått der på banen selv og vet hvordan det føles. Jeg tror det er bra for guttene å ha en som har å være utpå der, sier Merita Berntsen Mol, som deltok i OL i 1996.

Liv i Strandvik

Jørre Kjemperud er glad hans ord fikk Christian Sørum til å satse i sin tid.

– Nå er det sønnene mine på 13 og 15 som ser opp til Christian og Anders. De er utrolig hyggelige mot alle og tar seg alltid tid til å prate, skryter Kjemperud, som faktisk spådde 2–0 i sett til Norge i finalen mot russerne.

Det ble liv i Strandvik der familiene Mol og Sørum fulgte finalen sammen med hundrevis av andre som ville følges bygdas største helt og hans makker fra Rælingen.

Allerede før finalen var Marianne Sørum tydelig på at de har fått igjen for investeringen.

– Vi har brukt mye ressurser, fulgt veien deres, og brukt mye av oss selv. Men de gir oss mye mer tilbake enn hva vi har gitt dem, sier hun.