Da Maiken Caspersen Falla satte inn gullrykket som avgjorde VM-finalen i sprint, ble hun løftet frem av sin mor.
For på toppen av den siste motbakken sto Heidi Caspersen og ropte alt hva lungene tålte for å heie datteren frem til gull.
– Hun skriker så fælt at jeg nesten blir litt redd, for jeg tror det kommer noen bak. Jeg har det litt med å høre på mamma, så når mamma sier jeg skal gå så må man bare kjøre på da, forteller sprintvinneren til NRK.
Mor Caspersen sto sammen med en større Falla-heiagjeng i siste motbakke i sprintløypa. Akkurat der gullvinneren avgjorde torsdagens finale.
– Jeg var stiv og sliten, men jeg har en egen fanklubb på toppen der, så da tenkte jeg litt ekstra på dem, fokuserte på teknikk og spadde på det jeg kunne, forteller Falla.
– De kom hit i går, og de er den beste støtten jeg kan ha. Jeg er heldig med dem, sier hun.
- Les også:
– Mamma er alltid der
Gullvinneren forteller at moren har vært svært viktig for henne på veien som til nå har ført med seg både OL- og VM-gull i sprint.
– Det er ikke noe tvil om at hun er viktig, viktig del for at jeg skulle få til dette. Hun har alltid stilt opp for meg og tvillingbroren min. I gode og dårlige tider er mamma en som alltid er der, og hun er ganske enestående., forteller hun.
Og Heidi Caspersen selv sliter med å beskrive følelsene etter å ha sett datteren ta VM-gull.
– Jeg har ikke ord for hvor stolt jeg er over Maiken, sier hun.
Les også:
Visste ikke hvor overlegen hun var
– Det er jo en halv fotballstadions forsprang, utbrøt NRK-kommentator Jann Post da Falla satte på gullturboen inn i siste motbakke.
Den norske 26-åringen parkerte regelrett Kikkan Randall, Jessica Diggins, Ida Ingemarsdotter, Sophie Caldwell og Hanna Falk med mamma som ivrig heiagjeng.
Alle så at VMs første gull ville bli norsk lenge før hun var i mål, alle bortsett fra Falla selv.
– I siste sving tenkte jeg at de var rett bak meg, forteller hun i seiersintervjuet til arrangøren.
I mål var hun hele ett sekund og 66 hundredeler foran sølvvinner Diggins fra USA, og 3,76 foran bronsevinner Randall.
– Det er noe av det som gjør det så overveldende også da, at jeg skal få det til i dag, det viktigste rennet for meg i løpet av hele sesongen. Det er helt fantastisk, fortsetter hun.