Idrettsutøvarar som spyr i samband med konkurransar er ikkje eit nytt fenomen.
Oppkast-bytta er sjeldan langt unna når Henriette Jæger kryssar målstreken på friidrettsbana. Langrennsløpar Jan Thomas Jenssen har også gjort seg merka for at han ofte må spy etter målgong.
For OL-vinnaren Espen Bjørnstad (30) er det likevel annleis. Han må ofte spy når konkurransen er på sitt mest dramatiske.
– På toppen av den siste lange motbakken, der du pressar deg til det ytste, då har det ofte komme opp. Det er jo klart at det ikkje er eit gunstig tidspunkt, seier han til NRK.
– Eg har til og med kasta opp på folk og på meg sjølv, fortset kombinertløparen.
Spy-opning
På 10-kilometeren under sesongopninga på Beitostølen gjekk det gale igjen.
Då det stod att 2,5 kilometer, var det ikkje berre mjølkesyra som kom snikande, det gjorde også magesyra:
Trass oppkast sikra Bjørnstad femteplassen, og magesyra har halde seg i magesekken etter sesongopninga.
– Eg får ein del brekkingar før eg kastar opp. Det høyrest jo veldig spesielt ut når eg byrjar å få dei der i løpet, ler trønderen og utdjupar:
– Det kjem kanskje to–tre gonger før eg kastar opp. Det er ikkje alltid eg kastar opp heller, men når eg set meg ned i hocke, så brettar du jo saman magesekken. Då er det ofte at det kjem ting opp.
Og når ting kjem opp og ut, kan det gå utover konkurrentane.
– Da har eg gjerne treft føtene til folk og meg sjølv. Så det har skjedd fleire gonger, avslører han.
I tillegg til at innhaldet i Bjørnstads magesekk har dandert eigne og andres sko og utstyr, har oppkast-problematikken gått ut over dei sportslege resultata frå 30-åringen.
– Det har vore på det nivået at eg har stoppa i skirenn, og måtte gå ut av løpet for å kaste opp, for å så fortsette. Då er det eit problem. Det har vore enkelte gonger der eg har mista og tapt plasseringar fordi det har skjedd. Så det er irriterande og ikkje spesielt artig heller, seier Bjørnstad.
For det er på verst tenkeleg tidspunkt i langrennsdelen at magesyra kjem opp i matrøyret og vil ut.
– Eg har slite ganske mykje med det i mange år. At ting kjem opp når eg pressar meg. Så gjerne på siste runde da, når ting skal avgjerast. Det har vore veldig dårlege tidspunkt å få ting opp på. Etter ni kilometer har vore eit typisk tidspunkt.
Medisinering
For å redusere risikoen for å spy i løypa, har Bjørnstad lenge brukt medikamentet esomeprazol for å halde magesyra i sjakk.
– Pillene reduserer syreproduksjon i magen. Det gjer at eg ikkje kastar opp når eg går langrenn, forklarer kombinertløparen.
Bjørnstad har fritatt laglege Anders Heen frå teieplikta, så han kan fortelje NRK om den medisinske tilstanden:
– I utgangspunktet er ikkje det noko vi ser hos folk som er friske. Eg vil ikkje seie at det er eit vanleg problem, men det er nokon som slit med det.
Heen meiner dei har funne årsaka til at Bjørnstad støtt og stadig spyr når han pressar seg.
– Han har fått påvist eit bitte lite mellomgolvsbrokk, som gjer at litt av magesekken er over mellomgolvet. Då kan det litt lettare komme magesyre opp i matrøyret når han trenar og pressar seg maks. Då kan det provosere fram oppkast i hans tilfelle. Det er kvart fall teorien vår, seier legen.
– Reint sportsleg er det ingen fordel. Dette er ein toppidrett med marginar, så det er ei ulempe, konstaterer han.
Kombinertløparen forstod tidleg at han måtte få bukt med problema, og han blei anbefalt å prøve medisinen som dempar produksjon av magesyre.
– Eg var 17–18 år da eg begynte å ta tak i det og finne ut av det. Fram til det hadde eg kanskje berre akseptert det. Kanskje eg var i litt dårleg form og slike ting, men det var då eg begynte å finne ut av det.
– Kva betyr medisinen for deg?
– Den betyr jo ganske mykje. Fordi det hjelper meg under løpet med å halde det som er i magesekken nede.
Droppa pillene
Men medikament kan også føre med seg biverknader. Etter ti års bruk ville Bjørnstad sjå korleis kroppen fungerte utan pillene.
– Det er jo ikkje alltid ein veit kva det gjer med effekten på kroppen din, når du puttar inn noko som ikkje er laga for at du skal ha det heile tida. Det vil på sikt ha ein effekt på tarmane dine og sånne ting. Då fann eg ut om det var greitt å byrje å finne ut om det går an å minimere det, fortel 30-åringen.
Laglege Heen seier at det ikkje er ønskeleg å gå på medisinar heile tida, om ein ikkje må.
– Derfor prøveslutta vi i haust, men så kom plagene litt tilbake igjen, seier Heen.
Derfor har dei nå funne ei mellomløysing, som foreløpig ser ut til å fungere:
– Nå tek eg det berre før konkurranse, men i mange år har eg tatt det kvar dag. Så nå testar eg litt nytt for å ikkje bruke det heile tida, fortel Bjørnstad.
– Det verkar som det fungerer ganske ok nå. I tillegg er det viktig å seie at vi har jobba ein del med timing i forhold til matinntak, og kor lenge før konkurransar han et. Det er ikkje alltid han kastar opp og det er ikkje alltid det er ein direkte samanheng med medisinen. Men i snitt har det nok hjelpt, meiner Heen.
Bjørnstad er einig med laglegen om at det ikkje berre er medisinen som gir effekt:
– Det handlar jo mykje om mat og kva ein et. Det er fleire ting enn berre medisinar som hjelper, men det handlar jo mykje om kva ein puttar inn og når ein puttar det inn før løpet.