– Du kan tørke deg i ræva med de papirene med krav på

– Åh, dette ... dette var deilig! nærmest roper Isabelle Pedersen inn i NRKs mikrofon.

Den norske hekkeløperen har slitt og slitt og slitt denne sesongen. I sin viktigste sesong noengang har hun mislyktes i hvert eneste løp.

Gang på gang har hun stått og lovet pressen at hun egentlig er i form. Uke for uke har det meldt seg flere og flere tvilere.

Derfor betydde det så mye for henne da hun fikk fullklaff i sitt første løp i selveste OL. Pedersen tangerte sin egen personlige rekord på 12,86 og gikk rett til semifinale på 100 meter hekk.

– Jeg måtte bare overbevise meg selv om at det ligger der inne. Det å få det til nå, det er bare ...

Isabelle Pedersen strekker armene i været og lukker øynene i glede, som for å nyte øyeblikket.

Måtte glemme det mørke

24-åringen mener prestasjonen er en enorm revansj mot alle som mente hun ikke fortjente å komme til OL.

– Du kan tørke deg i ræva med de papirene med krav og navn og tall på. Du kan tenne på dem, du kan gjøre hva du vil. For det handler ikke om hva du gjør før et mesterskap, det handler om hva du gjør når du er her, sier hun engasjert.

Pedsersen var lenge i fare for å ikke komme til OL, for hun hadde ikke tatt det norske kravet i år. Under EM i Amsterdam gråt hun i frustrasjon på direktesendt TV over at den siste sjansen forsvant. På overtid fikk hun OL-plass likevel, men før OL fortalte hun om hvor vanskelig det har vært å prestere med et krav hengende over seg.

Olympiatoppen har flere ganger fastholdt at det er viktig å ha strengere, særnorske krav for å sikre høy nok kvalitet på Norges OL-deltagere.

– Har du følt at folk ikke har trodd på deg underveis?

– Det har selvfølgelig vært tøft. Men når man får den OL-billetten, må man greie å snu det uansett hvor langt ned i kjelleren man er, uansett hvor svart alt er. Det finnes veldig mange lyspunkter. Og i dag klaffet veldig, veldig mye.

– Har mer inne

Nå skal bergenseren løpe semifinale i OL.

– Det er ufattelig deilig å få det ut. Dette har jeg ventet på i så mange måneder, dette har jeg følt på kroppen, og så har det ikke ville komme ut. Men det kom ut da det skulle.

– Jeg vet jeg har mer inne, og jeg skal gjøre mitt aller beste og så ser vi hvor langt vi kommer.