En seier for de rikeste, en krise for Uefa

Klokken 10.30 i dag begynte et nytt kapittel i europeisk fotball.

Manchester City, en av verdens rikeste klubber, knuste Uefa, organisasjonen som er ment å regulere fotballens regler og økonomiske landskap.

Før var det regler for hvor mye penger klubbeiere kunne bruke på spillere og lønninger. Det er det i teorien ennå.

Men i praksis har City nå ribbet Uefa for autoriteten den trenger til å innføre slike regler. Uten dem er det fritt frem for oljestater til å bruke så mye penger de vil.

Det er dette som nå kan bli hverdagen i europeisk fotball.

Finansiell doping

Det var nok en slik dystopisk fremtid Uefa ville forhindre da de innførte «Financial Fair Play»-reglene (FFP) i 2012. Spesielt i England ble klubber kjøpt av styrtrike eiere som pumpet inn private penger for å kjøpe spillere.

Eierne varierte fra en russisk oligark til amerikanske kapitalister. Men den mest ekstreme varianten kom i 2008, da City ble kjøpt av Abu Dhabi, en stat som sitter på et fond verdt rundt 700 milliarder dollar, det tredje største i verden, ifølge Sovereign Wealth Fund Institute (SWFI).

Abu Dhabis plan var å bruke fondet til å gjøre City til verdens beste lag – en PR-strategi for å ta verdens oppmerksomhet bort fra statens alvorlige brudd på en rekke menneskerettigheter.

For å gjøre det, måtte Abu Dhabi bruke mye penger på kort tid.

Det var dette Uefa ville forhindre, siden det var urettferdig for resten av lagene. Uefas daværende president, Michel Platini, kalte det «finansiell doping».

Inn kom FFP-reglene, som sa at klubber som skulle delta i Uefas turneringer, i praksis kun kunne bruke penger de hadde tjent på «naturlige» måter, som for eksempel sponsorer, draktsalg og billetter. Eiere kunne ikke pumpe inn private penger.

Reglene har siden hjulpet med å kontrollere fotballens økonomi.

Men de hjelper ikke stort om Uefa ikke kan straffe lagene som bryter dem.

Kastet på dør

Det er dette som nå er Uefas problem. De har i praksis mistet kontroll over sine egne turneringer.

Turneringer pleier å fungere slik at det er organisatoren som bestemmer. Om ditt lag velger å delta, må du følge reglene eller bli kastet ut.

I februar kastet Uefa egentlig City ut fra mesterligaen i to år. De anklaget City for å ha prøvd å villede dem ved å oppgi feil inntekter for en periode mellom 2012 og 2016 – noe som medførte brudd på FFP-reglene. De sa at City nektet å samarbeide under etterforskningen.

Uefa burde aldri gjort noe slikt om de ikke var skråsikre på at de hadde rett. Lenge har de vært bevæpnet med et digert budsjett og advokater i toppklasse.

Men nå har City anket saken til Cas og vunnet. Dermed har de tatt bort autoriteten som danner fundamentet for at FFP-reglene skal følges.

Gjorde narr av FFP

Denne autoriteten var allerede under tvil før Cas-dommen. Siden 2012 har Uefa tapt flere saker mot klubber som har blitt anklaget for brudd på reglene.

I 2017 ble Paris Saint-Germain (PSG), som eies av Qatar, etterforsket for brudd på FFP. Samme år hadde PSG kjøpt Neymar for 222 millioner euro, mer enn dobbelt så mye som en klubb noen gang hadde betalt for en spiller.

De hentet også Kylian Mbappé med en overgang som skal ha kostet rundt 150 millioner euro.

Kjøpene latterliggjorde FFP.

Likevel frifant Uefa klubben, før en direktør i Uefa ville gjenåpne saken. Da protesterte PSG til Cas.

Og som City, vant de saken.

Atombomben

Derfor var dagens dom så viktig for Uefa. Da de innførte FFP, sa Jean-Luc Dehaene, den første sjefen for panelet som skulle sørge for at reglene ble holdt, at «atombomben» var utestengelse fra Uefas turneringer.

Trusselen burde være nok til at klubbene holdt seg innenfor regelverket.

Men ville Uefa tørre å gi en slik straff? Det virket ikke slik. Da City ble tatt for å bryte reglene i 2014, ble de bøtelagt 49 millioner pund og tvunget til å redusere kamptroppen i mesterligaen.

Siden det har PSG og andre klubber sluppet unna. Da Uefa slapp «bomben» i år, til alles overraskelse, sa de i praksis at nok var nok. De måtte sette foten ned.

Nå må altså Uefa akseptere at City, et lag de mener har prøvd å lure dem, spiller i deres mest prestisjetunge turnering.

De må også akseptere at de ikke lenger er europeisk fotballs fremste autoritet.

Uefa kan ta feil

Denne saken vil nemlig påvirke maktforholdet mellom Uefa og klubbene.

Dommen til Cas setter ikke Uefa i et godt lys. Cas skriver at de fleste anklagelsene mot City enten ikke var sterke nok, eller at de ikke kunne opprettholdes fordi det hadde gått mer enn fem år siden hendelsene skjedde – en regel som er en del av Uefas eget lovverk.

Det fremstår som en tabbe av Uefa – og viser at de kan ta feil. Om de nå gir klubber straff, er det kun begynnelsen på prosessen.

Det er i Cas hvor avgjørelsene virkelig tas. Og der kan man vinne med gode advokater.

En usikker fremtid

Hva vil nå skje med FFP? Uefa har sagt at de vil fortsette med reglene, men klubbene vet nå at det finnes muligheter for å utfordre organisasjonen.

Om reglene fjernes helt, vil Abu Dhabi og Qatar ha fritt fem til å pøse penger inn i lagene og sprenge overgangsmarkedet. De beste klubbene vil være de som har de rikeste eierne.

Et lag som Newcastle, som kan tas over av kongefamilien i Saudi-Arabia, kan bli et topplag på kort tid.

Lag som har solgt spillere og utvidet stadioner over flere år for å prøve å følge FFP, vil føle seg lurt.

Alternativet er at Uefa skriver ned nye regler som er mer robuste. Kanskje var det på tide uansett. En del av problemet med FFP-reglene er at de gjør det vanskeligere for mindre lag å utfordre de store på lang sikt, fordi lagenes inntekter alltid vil være så forskjellige.

I Europa finnes det et knippe «superklubber» som er så rike at de vinner ligaen hvert år, selv når de ikke spiller bra. Tre av dem er PSG, Bayern München og Juventus.

Så det er nok på tide med nye regler uansett. Men selv om Uefa endrer dem, vil problemet være det samme. Det vil fortsatt være de som organiserer.

Men det vil ikke være de som bestemmer.