Riktig utfall, feil grunnlag

Den gode nyheten er at en av Englands stolteste klubber ikke har falt i hendene til en oljestat som står bak krigføring, kidnappinger og drap.

Den dårlige nyheten er at det fint kan skje i fremtiden.

I går kom nyheten om at Saudi-Arabias statlig investeringsfond (PIF) ikke tar over Newcastle likevel. Oppkjøpet har stått på vent mer enn i fire måneder fordi Premier League ikke har gitt det grønt lys.

Politikere og frivillige organisasjoner har lenge bedt Premier League om å blokkere kjøpet på grunn av Saudi-Arabias brudd på en rekke menneskerettigheter.

Men i stedet er det en strid om ulovlig strømming av fotballkamper som har veltet avtalen.

Det sier fryktelig mye om prioriteringene til Premier League.

Burde satt ned foten

Det var investorene som selv trakk seg i går, i stor grad fordi Premier League ennå ikke hadde gitt dem en dato for når en avgjørelse om oppkjøpet vil bli tatt.

Sagaen har pågått siden mars, da PIF ble enig med Newcastles eier, Mike Ashley, om å kjøpe 80 prosent av aksjene. De resterende 20 prosentene skulle gå til de britiske selskapene PCP Capital Partner og Reuben Brothers.

Styreformannen i PIF er kronprins Mohammed bin Salman, som styrer Saudi-Arabia.

Avtalen var verdt 300 millioner pund, som er ca. 3,5 milliarder kroner.

Premier League har en test for om aktuelle eiere og direktører er skikket til å styre en av ligaens 20 klubber. I mars ble det rapportert at oppkjøpet kom til å få grønt lys.

Det skapte reaksjoner hos politikere, journalister og menneskerettighetsorganisasjoner.

I Saudi-Arabia har Amnesty International rapportert om brudd på ytringsfrihet, religionsfrihet, pluss diskriminering mot kvinner, migrantarbeidere og minoriteter.

Staten finansierer krigen i Jemen, hvor dødstallet siden 2015 har steget over 100 000, ifølge organisasjonen ACLED.

Ifølge FN sto Saudi-Arabias stat bak det brutale mordet på Jamal Khashoggi, en journalist med base i USA som hadde vært kritisk til regimet. Han ble drept ved Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i oktober 2018.

Hver og en av disse gjerningene burde vært god nok grunn for Premier League til å blokkere oppkjøpet.

Men det virket viktigere for ligaen å beskytte sine egne rettigheter.

Kriminell aktivitet

Det som veltet avtalen, var nemlig beoutQ, en kringkaster som visstnok har drevet med ulovlig strømming av engelske fotballkamper i Saudi-Arabia.

BeoutQ bekymrer Premier League fordi den ødelegger for beIN Sports, en kringkaster eid av Qatar, som har rettighetene til Premier League i Midtøsten. Disse rettighetene gir Premier League 500 millioner pund, altså seks milliarder kroner, over tre år.

Forholdet mellom Qatar og Saudi-Arabia har ikke gjort saken lettere. Saudi-Arabia er et av fire arabiske land som siden 2017 har kuttet alle diplomatiske bånd til Qatar.

Midt oppi alt dette har World Trade Organisasjonen hevdet at Saudi-Arabias stat har hjulpet beoutQ med å strømme kamper ulovlig. Premier League har bedt Saudi-Arabia om å slå ned på aktiviteten. Det har ikke skjedd.

Og siden PIF er lenket til Saudi-Arabias stat, med Bin Salman som styreformann, har ikke Premier League godkjent oppkjøpet på grunnlag av kriminell aktivitet.

Det er altså dette som har veltet avtalen.

Ytringsfrihet? Fengslinger? Krigføring og drap?

Det er visst ikke like viktig.

Kan gjøre som Qatar

Hva betyr dette da for Premier League? I praksis at det ikke finnes noen moralske regler for hvem som kan kjøpe en fotballklubb.

Alle kunne se hva Saudi-Arabia ønsket å gjøre. Den ville bruke Newcastle som et PR-verktøy for å renvaske sitt internasjonale rykte, en strategi Amnesty kaller «sportsvasking».

Strategien tas allerede i bruk av to oljestater. Qatar skal arrangere VM i 2022 og har siden 2011 eid de franske ligamesterne Paris Saint-Germain.

De forente arabiske emirater har gjennom Sjeik Mansour, et medlem av kongefamilien, hatt kontroll over Manchester City siden 2008.

Gjennom selskapet City Football Group eier kongefamilien nå fotballklubber i Kina, India, USA, Australia, Japan, Spania og Uruguay. Dette gir dem politisk og økonomisk innflytelse.

Det hele har vært en global mesterplan. Og Saudi-Arabia har økonomiske forutsetninger til å kopiere den.

Ashley ut

Om Saudi-Arabia ville bygget opp et slikt nettverk på en så smart måte, er tvilsomt. Men det var lurt å velge Newcastle.

Bin Salman hadde skaffet seg en historisk klubb med en stor og frustrert fanbase. Newcastle har ikke vunnet noe på 51 år.

De siste 13 årene har fansen prøvd å bli kvitt Ashley, som har drevet klubben som en av sine sportsbutikker, med formål om å tjene penger fremfor alt annet.

De fleste lag har en eier som ønsker å vinne kamper og titler.

Ashley kunne knapt brydd seg mindre.

Og da er det vel ikke rart at fansen ønsker en ny eier?

Det er denne desperasjonen Saudi-Arabia ville spille på. Aviser har skrevet om planer om et overgangsbudsjett på 250 millioner pund, altså nesten tre milliarder kroner, over fem år.

Newcastle har blitt lenket til Mauricio Pochettino, en av verdens beste trenere, og Philippe Coutinho, den brasilianske stjernen eid av Barcelona.

Dette er et ambisjonsnivå Newcastle bare kan drømme om uten styrtrike eiere.

På sosiale medier har noen Newcastle-fans plassert saudiarabiske flagg i sine profilbilder. Da Newcastle United Supporters Trust spurte sine medlemmer om de ønsket at kjøpet skulle gå gjennom, fikk de 3397 svar. Av dem sa 96,7 prosent ja.

Det er i et nøtteskall slik sportsvasking fungerer.

• Les også: Fotballimperiet som vil erobre verden

Hvor går grensen?

Det skumle er nå at muligheten til å kjøpe en slik klubb, forblir åpen for stater i fremtiden.

Det finnes nok av andre eksempler på eiere med grumsete bakgrunn, både i England og andre land i Europa. Det at klubber som har vært forankret i lokalmiljøet i mer enn 100 år, skal kunne kjøpes opp av kapitalister og oligarker fra andre land, er i seg selv absurd.

Den globale toppfotballen er imidlertid blitt et så fritt market, med så store summer involvert, at den trenden er blitt umulig å reversere.

Samtidig må grensen gå et sted, og denne sagaen har vært en test for hva Premier League er forberedt på å tolerere.

Vi har fått vite at ulovlig strømming av fotballkamper er for drøyt, men at brudd på menneskerettigheter er OK.

Og da er det på høy tid at Premier League skriver om regelverket.