Hopp til innhold
Kommentar

En for høy pris for Therese Johaug

Nasjonalskatten Therese Johaug er blitt innstilt til Egebergs Ærespris av sine egne. Hun bør ikke få den. Mest av alt for sin egen del.

Yc14HcC_LYw

VM-DRONNING: Therese Johaug slo tilbake i VM i 2019, og tok samme år NM-gull i friidrett. Her med gullmedaljene fra 30 kilometeren i Seefeld.

Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Etter at TV 2 denne uken meldte at Skistyret i Norges Skiforbund har bestemt seg for å fremme Johaugs kandidatur til en av norsk idretts mest ærefulle priser, kommer igjen diskusjonen om Johaugs egnethet som norsk idrettsidol.

Johaug har dopingskygger over sin lysende langrennskarriere. Og der hun selv synes å ha akseptert dette, har ennå ikke diskusjonene i idrettsnasjonen latt seg avrunde. Der de en gang var prinsipielle rundt elementer av skyld, er det etter hvert det emosjonelle som har tatt over mye av plassen.

Johaugs kandidatur til Egebergs Ærespris er en diskusjon langs to akser, begge direkte utledet av prisens statutter.

Sportslige kvalifikasjoner

Den første diskusjon er nødvendigvis rent sportslig - og ganske så lite kontroversiell, i den grad det i det hele tatt kan kalles en diskusjon.

NnYVil3Ze1Y

BEST: Også dette året har Therese Johaug vunnet det meste hun har stilt opp i. Som kvinnenes Ski Tour.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Egebergs Ærespris ble innstiftet i 1919 og er en hyllest til det hele idrettsmenneske, hvor allsidighet er den aller fremste egenskap. I samme tidsånd var også kombinasjonsøvelsene, i så vel nordiske grener som alpint, i mange tiår etter dette de mest prestisjetunge.


Navnet har prisen etter stifteren, Ferdinand Egeberg, som selv blir betegnet som en habil idrettsmann, i tillegg til selv å vise allsidighet i form av å være så vel forretningsmann som jeger i forsvaret.

I de nevnte statutter, som det så fornemt heter, er det nedfelt at prisen er: «opsat til fremme av allsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre».

Senere tolkninger har spesifisert dette til verdenstoppen i én idrett og nasjonal toppklasse i minst én annen.

NM i friidrett, Hamar 2019

LØPETALENT: Therese Johaug tok NM-gull på 10.000 meter med tiden 30.20,87.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Therese Johaug er olympisk mester og har et tosifret antall VM-gull i langrenn. I tillegg ble hun i 2019 norgesmester både i terrengløp og på 10.000 meter bane i friidrett.

Målet var å komme seg til EM på samme distanse i Paris i august, men mesterskapet ble ikke bare utsatt, men avlyst. EM-plassen ville vært en imponerende manifestasjon av hennes allsidige kapasitet.

Til sammenligning har prisen de siste år blitt utdelt til så vel Kristin Størmer Steira og Odd-Bjørn Hjelmeset som Astrid Uhrenholdt Jacobsen ut fra deres prestasjoner i de samme to idretter – og det uten at noen av dem har vært i nærheten av Johaugs meritter.

Therese Johaug oppfyller alle sportslige krav til å motta Egebergs Ærespris.

Den gode rollemodell

Men det er i siste linje i statuttene det står, dét som nok en gang vil gi diskusjon: «Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier».

Egebergs Ærespris er en gjenlevelse fra en tid der utøveren som et helt, rettskaffent menneske og forbilde på mange måter betydde vel så mye som de rent sportslige prestasjoner. Dette var også en tid da dopingproblematikk i sin nåværende form ikke fantes.

Så kravet til det å være en rollemodell må tolkes inn i dagens kontekst. Der er brudd på dopingbestemmelser det mest klanderverdige man kan foreta seg uten å bevege seg over i den strafferettslige sfære.

Dom i Therese Johaug-saken.

FORTVILET: Therese Johaug ble utestengt i 18 måneder av idrettens øverste domstol.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Therese Johaug har sonet en dom på 18 måneder for overtredelse av dopingbestemmelsene, etter i 2016 å ha testet positivt på steroidet clostebol, som hun hadde fått i seg gjennom en veldig mye omtalt krem mot munnsår. Dommen ble fastsatt i idrettens øverste domstol, CAS i Sveits.

Ikke en doper, men dømt

Om dommen kan man si at skyldkravet er lavt – og dommen slik sett streng. Men den er klar og tydelig, og i henhold til tidligere rettspraksis. Og stadfester igjen det som er vesentlig her, nemlig utøvers eget ansvar for ikke å ende i den situasjonen Johaug endte.

Hvor mye man enn kan bedyre sin uskyld og i tillegg blir trodd, er det viktigste likevel et objektivt krav til å vite hva man tilfører av medikamenter i sin idrettskropp. Det er nyanser av grått også innenfor doping. Men dommen er absolutt, uansett graden av forsett.

Johaug brøt de objektive kriterier idretten ikke bare har satt, men som idretten trenger for å ha et effektivt rammeverk i sin kamp mot regelbrytere, bevisste eller ubevisste

Derfor fikk Johaug en av de strengeste dopingrelaterte straffene en norsk utøver har fått. Som ikke gjør henne til en jukser eller en doper – men likevel til en som er dopingdømt.

Derfor kan hun ikke få Egebergs Ærespris. Fordi dette er dét kriterium man ikke kan overse i vurderingen, når komiteen på tre personer skal ta sin avgjørelse.

Ingen vil lure

For hva er ellers tilbake av rammeverket for en god rollemodell, slik Ferdinand Egeberg valgte å understreke det.

Og derfor skal Johaug selv også slippe enda en oppslitende og ganske unødvendig runde med diskusjoner rundt hennes skyld eller egnethet. I hvert fall frem til hennes sportslige ettermælet skal gjøres opp.

Therese Johaug og hennes advokat Christian Hjort sitter i høringssalen under dopingsaken mot Johaug

STOR SAK: Therese Johaug sammen med sin advokat Christian B. Hjort.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Johaug har akseptert skyld og sonet. Og kommet tilbake, ikke bare som verdens beste langrennsløper, men også som en meget god baneløper. Men ikke som en som skal tildeles Egebergs Ærespris.

En annen diskusjon vil vi også slippe å få. I statuttenes siste forordning om Offentliggjøring står det: «Avslag begrunnes ikke».

I Johaugs tilfelle vil det ikke være noen som lurer.

Siste nytt

  • Landslagsspiller klar for finsk ishockey: – Enkelt valg

    Den norske landslagsspilleren Christian Kåsastul har skrevet under en kontrakt med den finske ishockeyklubben KooKoo.

    27-åringen bekrefter overgangen til TV 2.

    – Det var et enkelt valg. Jeg ville tilbake til Finland. Det er en topp liga i Europa. Det er fokus på struktur og det defensive spillet, og det passer meg godt, sier Christian Kåsastul til TV 2.

    FID276OpxVg
    Foto: NTB
  • Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere

    I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.

    – Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.

    De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.

    Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.

    B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.

    – Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne på Elite B-laget.

    Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.

    Neste år er det VM på hjemmebane i Trondheim.

    Kombinert
    Foto: NTB
  • VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund

    Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.

    Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.

    Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.

    – Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.

    Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.

    Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)

    cLJZ5U40J_M
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal