Tegnet som tyder på at storklubbene mener alvor: – Uefa føler seg grundig lurt

– Jeg har sittet i Uefa-styret og følt på presset fra toppklubbene. Det har hele tiden vært en latent trussel om å bryte ut. Den har vært der siden 90-tallet, sier Karen Espelund til NRK.

Espelund har hatt en rekke styreverv i nasjonal og internasjonal fotball. Hun var både medlem og leder av Uefas kvinnekomité, og fra 2011 til 2016 satt hun i styret i Uefa.

60-åringen kjenner igjen tankene og ideene bak superligaen, bare i en mindre skala.

– Føler seg lurt

Da de 12 klubbene annonserte planene om sin egen superliga søndag kveld, var det noen timer til Uefa skulle vedta det nye formatet for mesterligaen.

Espelund tror ikke timingen var tilfeldig, men samtidig mener hun det nå er mye som tyder på at annonseringen var langt mer enn et forhandlingskort.

Real Madrid-president Florentino Pérez uttalte natt til tirsdag at målet er å sette i gang superligaen så fort som mulig, og han møtte kritikk med argumenter og avfeide eventuelle sanksjonsmuligheter.

– Hadde det bare vært et trusselbilde, ville initiativtakerne nyansert bildet mer, sier Espelund.

Espelund trekker frem flere faktorer som hun mener forsterker realismen i planene: Fordømmelsene fra Uefa og Fifa, utbryterklubber som trekker seg fra ECA (Den europeiske klubbforeningen) og annonseringen av den amerikanske banken JP Morgan som finansiell partner.

Hun bet seg særlig merke i Uefa-president Aleksander Ceferins oppgjør med Juventus-direktør Andrea Agnelli, som også har trukket seg som styreleder i ECA og styremedlem i Uefa.

Uefa-presidenten hevdet at han var blitt ført bak lyset.

– Han tar Agnelli ganske hardt og tydelig. Det tyder på at Uefa føler seg grundig lurt. Han bruker så sterke ord på å karakterisere superligaen både som plan, på strukturnivå og enkeltpersoner, sier Espelund.

The Financial Times rapporterte at aktørene bak superligaen har forhørt seg med mediegiganter som blant andre Amazon og Facebook om TV-rettigheter, men milliardbedriftene selv avviser at de er i forhandlinger, skriver Reuters.

– Er en utbrytning mer reelt enn noensinne?

– Definitivt. Det er skrudd til flere hakk. Uefa sitter jo på mer konkret informasjon enn det som er kjent. Og til tross for det massive presset, så kommer ikke lederne for utbryterklubbene ut med nyanser. Real Madrid-lederen er ute og står på barrikadene. Derfor tolker jeg det som mer reelt enn noen gang, sier Espelund.

The Guardian har fått tak i et upublisert superliga-dokument, som trekker frem argumenter for hvorfor superligaen i deres øyne er nødvendig. Blant annet:

• Verdien av TV-rettigheter er stagnerende eller synkende.
• Fotballen har ikke klart å omstille seg for å møte behovene til supporterne.
• Den nye generasjonen søker underholdning på en måte som ikke eksisterte for ti år siden.

«Svakhetene i grunnlaget for fotball har vært kjent i mange år. Korona avslørte ganske enkelt deres alvorlighetsgrad, og ingen av fotballens interessenter har kommet med en løsning. Passivitet er ikke lenger et alternativ», heter det i dokumentet.

– Ikke trodd at det ville gå så langt

Tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal var både styremedlem og visepresident i Uefa fra starten av 90-tallet til 2009.

Han satt i styret da mesterligaen ble født i 1992, og allerede da presset de største klubbene på for å få privilegier, ifølge Omdal.

Men også han mener at en utbrytning aldri har vært mer reelt enn nå.

– Det har vært en kontinuerlig diskusjon og påvirkning fra storklubbene om å få bedre vilkår. Det har man klart å forhandle seg frem til konstruktive løsninger på. Noen har alltid sagt «hvis ikke så bryter vi ut», men jeg hadde aldri trodd det skulle komme så langt, sier Omdal.

Han mener den siste utviklingen tyder på at utbryterne vil stå hardt på sitt.

Tirsdag ettermiddag insisterer også Milans administrerende direktør Ivan Gazidis på at superligaen vil komme grasrota til gode.

– Jeg tolker det som at de tror de skal klare dette. Det får være opp til dem. Men jeg synes ikke fotballen skal vike, sier Omdal.

– Den unisone motstanden kan få dem til å tenke seg om en gang til. Presidenter, statsledere og all idrett støtter fotballens syn på dette, sier Omdal.

– Uefa omtaler klubbene som grådige og griske. Men hvor mye av Uefas raseri handler om nettopp tapte inntekter og penger?

– Uefa er jo en organisasjon som består av og eies av 55 fotballforbund. Og en del av disse midlene brukes som støtte til fotballforbundene. Det ser ut som det er støtte til den sentrale Uefa-organisasjonen, men det er en ørliten del av det. Det går veldig mye penger ut til de andre landene, sier Omdal.

Selv om lederne av utbryterklubbene foreløpig står ved planene, er det ventet at motstanden bare vil øke.

Premier League sier at ingen virkemidler er utelukket i arbeidet for å få stoppet superligaen.

Tirsdag hadde ligaledelsen møte med Englands fotballforbund (FA) og de 14 klubbene som ikke er en del av superligaplanene.

Der ble det enstemmig vedtatt at man skal jobbe imot stiftelsen.

– Premier League vil vurdere alle mulige grep for å stanse planene fra å utvikle seg, i tillegg til å holde klubbene det gjelder ansvarlige innenfor vårt regelverk, heter det i en pressemelding.