De har ikke storspilt. Det gjør nok triumfen ekstra deilig

I 2017 kom Xavi med en teori om at Barcelona er verdens vanskeligste klubb å spille for.

Påstanden virket drøy: Barça har håvet inn titler de siste tiårene. Men midtbanelegendens poeng var at ingen klubb var like splittet.

– Når ting går dårlig i Real Madrid, står alle samlet: fansen, spillerne, styret og pressen, sa Xavi til den spanske sportsavisen Marca.

– Barça står nesten aldri samlet, la han til.

Xavis teori var en god forklaring på ligatittelen Real Madrid sikret torsdag kveld.

Sjelden har en sesong avslørt like mye om hvordan Spanias to største klubber fungerer.

Svakt angrep

Mye har egentlig gått dårlig for Real Madrid denne sesongen.

De har kun 68 mål på 37 ligakamper, som er uvanlig for en klubb som ofte har scoret mer enn 100 per sesong de siste årene.

Den nye spissen, Luka Jović, har floppet. Gareth Bale og James Rodríguez har knapt bidratt. Storkjøpet Eden Hazard, som skulle fylle tomrommet etter Cristiano Ronaldo, har slitt med skader og kun scoret ett ligamål.

Etter Karim Benzema er spilleren mest flest mål Sergio Ramos, en midtstopper.

Dette kunne skapt en krise på tribunene. Både Real Madrid og Barça har fans som kan bue om laget ikke underholder, vinner og overbeviser hver helg.

Men i Real Madrid er det også en kultur for å vinne på dårlige dager.

Med nebb og klør

Denne kulturen har sine røtter i Real Madrids gamle triumfer og helter. Selv da de hadde verdens beste lag på 50-tallet, måtte de slite seg til seier i ny og ne.

På 80-tallet ble kulturen symbolisert av Juanito, en oppofrende ving. I dag refererer fans og journalister i Madrid til el espíritu de Juanito – Juanitos ånd. Den handler om viljen til å bite tennene sammen, gi jernet og ro i land seieren til enhver pris, gjerne sent i kampen.

Denne delen av klubbens kultur har skapt en toleranse for de dagene når Real Madrid vinner uten å spille bra. Og dette har skjedd ofte denne sesongen.

Med et angrep som har manglet ammunisjon helt siden Ronaldo dro til Juventus i 2018, har Zinédine Zidane valgt å stole på forsvaret. Real Madrid har sluppet inn 23 mål, tre færre en klubbens defensive rekord i en liga med 20 lag, som er fra 1988.

Etter seiere har Zidane og spillerne ofte sagt: «hay que sufrir». «Man må lide». Dette refererer til å ligge bakpå i perioder og forsvare seg med nebb og klør.

Et godt eksempel kom nettopp torsdag kveld, da Real Madrid overlevde en stor Villarreal-sjanse på overtid – og halte i land de tre poengene.

I Real Madrid anses dette som et tegn på styrke og karakter.

I Barcelona betyr det som regel at noe har gått galt.

Krever mer enn seier

For Barça har en annen kultur og andre helter. Deres moderne gullalder begynte på 90-tallet, da Johan Cruyff trente et lag som angrep og underholdt.

Da Pep Guardiola fortsatte Cruyffs tradisjon fra 2008 til 2012, ble fansen vant med et lag som pleide å vinne med fire mål og ha 70 prosent ballbesittelse.

Siden har alle Barças trenere blitt målt opp mot Cruyff og Guardiola. Da Barça slo Rayo Vallecano 4–0 i 2013, ble Gerardo Martino slaktet fordi de ikke hadde hatt ballen mer enn Rayo. Seieren ble ansett som et svik av klubbens idealer.

Få hadde brydd seg om noe slikt i Madrid.

– Real Madrid kan vinne 3–2 og være elendige, og så vil de si at de var best, og at det var nok et Juanito-aktig comeback, har Xavi sagt.

– Hvis vi vinner i det 90. minutt, bruker vi hele uken på å analysere hva vi gjorde galt.

Såpeoperaen

Dette forklarer delvis hvorfor Barça sparket treneren Ernesto Valverde i januar. De ledet tabellen, men det var ikke nok.

De spilte ikke bra. Barça spilte ikke som Barça.

Men i etterkant har Barça også vist en annen side av Xavis teori: Den politiske uroen.

I Real Madrid har president Florentino Pérez endret reglene slik at det nesten er umulig å fjerne ham. Han har vært der siden 2008 og har ingen realistisk utfordrer, så det er ingen konstant kamp om presidentrollen.

I Barça kan presidenten kun sitte i seks år. Josep Maria Bartomeu, som vant valget i 2015, har en rekke politiske rivaler som retter skyts mot styret.

Likevel er den mest skadelige delen splittelsen internt i klubben.

Såpeoperaen begynte for alvor da Valverde ble kastet ut. En av direktørene, Éric Abidal, sa at spillerne måtte ta ansvar for trenerens avskjed. Det irriterte Lionel Messi, som la ut en post på Instagram hvor han ba Abidal og styret ta ansvar for sine avgjørelser.

Alle kunne se konflikten mellom styret og spillerne.

Deretter dukket det opp anklager i pressen om at styret hadde betalt 900 000 euro til selskapet I3 Ventures for å drive falske nettsider og kontoer på sosiale medier som skulle angripe Bartomeus kritikere.

Selskapet skal også ha blitt bedt om å kritisere tidligere og nåværende spillere.

Selv om Bartomeu har benektet alt, har saken økt spenningen internt. Like etter sa seks av Bartomeus direktører opp. Av de 21 styremedlemmene som var der da Bartomeu ble president, er 11 nå borte.

Har rotet vekk tittelen

Uten politisk stabilitet har også den sportslige strategien blitt kaotisk. De siste tre årene har rekrutteringen vært katastrofal. Stallen er gammel. Finansene er et rot.

Da Barça kastet ut Valverde, hadde de ikke engang en erstatter klar. De spurte Xavi, Ronald Koeman og Mauricio Pochettino. Alle sa nei. De fikk Quique Setién, som innrømmet at han var overrasket over å få jobben.

Da koronaviruset suspenderte La Liga i mars, kranglet styret med spillerne om lønnskutt. Igjen følte stallen at de ble gjort til syndebukker, spesielt Messi.

Likevel lå Barça to poeng foran Real Madrid. Men siden oppstarten har de klart å rote vekk tittelen. Selv Messis 23 mål og 20 målgivende pasninger har ikke klart å dekke over inkompetansen og den interne krigføringen.

En ny triumf for Zidane

Samtidig har Real Madrid stått samlet. De har vunnet alle sine 10 kamper siden oppstarten.

De har kun sluppet inn fire mål.

På et tidspunkt tok de tre strake 1–0-seiere, med to av målene via straffespark.

Real Madrid har vært heldige med et par VAR-avgjørelser, men Barça har kun seg selv å takke. En klubb med «normal» drift hadde vunnet denne ligaen med Messis briljans.

I stedet er det Real Madrid som har tatt ligatittelen, deres 34. totalt. Selv Zidane vet nok innerst inne at lagets hans ikke alltid har spilt bra.

Men det er det nok ingen som vil diskutere i Madrid i kveld.