Hun er best i verden. Men man skulle ikke tro det.
Du leser sjelden nyheter om Caroline Graham Hansen. Vi vet at hun spiller for Barcelona, og at hun gjør det bra, men i Norge huskes hun fortsatt for utbruddet mot eget lag under VM i fjor.
Priser som Gullballen, som gis til verdens beste spiller, vinner hun aldri.
Men Graham Hansen leverer nå tall for Barcelona som overgår Lionel Messi.
Ingen har herjet så mye i rampelyset uten å bli sett.
Juksekode
Verken i Norge eller utlandet virker det som at folk forstår hva Graham Hansen utretter.
Martin Ødegaard har 16 målpoeng på 36 kamper for Arsenal denne sesongen. Det er bra for en midtbanespiller som også jobber knallhardt, og han fortjener hyllesten som en av de beste i Premier League. Men la oss si at han hadde giret opp litt til.
La oss si at Ødegaard hadde hatt 51 målpoeng på 30 kamper. Det er tall som er tatt ut av et videospill, og med en slik juksekode hadde Arsenal spasert til ligatittelen.
Graham Hansen leverer disse tallene. Hun er denne juksekoden.
Mål: 26
Målgivende: 25
Og hun har vært det siden september.
Suveren i Europa
Ingen spillere i Europa er i nærheten av denne produktiviteten.
I spansk liga står Graham Hansen med 17 mål og 16 målgivende, som er mest i begge kategorier.
Hun er involvert i mer enn to mål per hele ligakamp hun spiller, noe selv ikke Messi klarte i løpet av sin lange karriere i Barcelona.
Hvem har flest målpoeng i mesterligaen? Caroline Graham Hansen.
Hun har ført Barcelona til en ny cupfinale og på god vei mot en femte strake ligatittel. Torsdag kveld var hun involvert i to mål da Barcelona slo ut Brann i mesterligaens kvartfinale. Det går nesten ikke an å spille bedre.
Nå begynner folk å prate om Gullballen.
Dette året, ja?
Noe som fører oss til et av fotballens største mysterier.
Gullballen deles ut av magasinet France Football til verdens beste spiller, og er basert på stemmer fra spillere, trenere og journalister. For 10 dager siden rangerte nettsiden Goal favorittene for 2024, og Graham Hansen var på topp.
Onsdag publiserte den katalanske sportsavisen L’Esportiu en forside med bilde av Graham Hansen og følgende overskrift:
– Dette året, ja?
Overskriften får det til å høres ut som Graham Hansen har vært nær ved å vinne Gullballen før. Hun har vunnet den norske gullballen, prisen for Norges beste spiller, fire av de siste fem årene. Men dette fører oss til en av fotballens største mysterier:
Den internasjonale Gullballen har hun ikke bare aldri vunnet.
Hun har aldri vært nominert.
Åtte strake ligatitler
Det er France Football som lager listen med spillere som kan motta stemmer, og Graham Hansens navn har aldri stått der.
Selv ikke i fjor, da de nominerte 30 spillere.
Det er greit nok at hun ikke har vunnet Gullballen. Graham Hansen har slitt med skader og har ofte havnet i skyggen av sine lagkamerater, som har vunnet fire av de fem prisene siden Gullballen først ble gitt ut til kvinner: Først Hegerberg (2018), og så Barcelonas playmakere Alexia Putellas (2021, 2022) og Aitana Bonmatí (2023).
Men at Graham Hansen mangler en nominasjon, er en skandale.
I fem år har Graham Hansen levert jevnt og trutt for verdens beste lag. Da hun kom til Barcelona i 2019, hadde de ikke vunnet ligaen på fire år. Nå er de på stø kurs mot den femte strake, samt en fjerde strake mesterligafinale.
Før det hadde Graham Hansen tre strake ligatitler med Wolfsburg i Tyskland.
Kort sagt: Det laget som har Graham Hansen, vinner.
(Vel, utenom Norge da.)
Heller ikke i Fifas pris for årets spiller har hun fått stort med kreditt. Hun havnet på åttendeplass i 2020, og de siste to årene har hun ikke vært nominert.
Rent sportslig gir det ingen mening.
Avisene vet
De som følger Barcelona, vet hvor god Graham Hansen er.
Barcelonas trener Jonatan Giráldez kaller henne en av de beste i verden. Pressen i Catalonia skriver om tallene hun leverer. Den britiske avisen The Guardian kårer de 100 beste spillerne i verden, og der har Graham Hansen vært blant de åtte beste i fire år på rad.
Nå i januar var hun nummer syv.
– Hun blir fortsatt oversett når det kommer til de individuelle prisene, skrev avisen i år.
I 2021 var Graham Hansen ustoppelig da Barcelona vant trippelen. Folk var så forvirret over at hun ble oversett til Gullballen, at hun selv tok til Twitter for å si at hun ikke brydde seg.
– Til alle som lurer: Det går helt fint, skrev hun.
Denne uken fortalte Graham Hansen The Guardian at hun har sluttet å bry seg om individuelle priser. De hjelper ikke laget uansett, sier hun, og det er sant.
Men det gjør ikke saken mindre urettferdig.
Vanskelig å være norsk
Det norske landslaget har utvilsomt skadet Graham Hansens sjanser.
Hvert år det er EM og VM, stiller hun svakere enn sine spanske lagkamerater. Disse mesterskapene er spesielt viktige i kvinnefotball, fordi få ser kampene fra de hjemlige ligaene. Bare i løpet av store internasjonale turneringer følger verden med.
Graham Hansen er heller ikke opptatt av å bygge seg opp som merkevare. Hun gjør jobben sin og så går hun hjem. På Instagram har hun 258.000 følgere, mens Bonmatí har 1,6 millioner og Putellas har 3,3 millioner.
Popularitet skal ikke ha noe å si når France Football lager sine lister.
Men hvilke andre argumenter kan de ha?
Fortjener bedre
Kanskje er denne farsen grunn nok til å ikke ta slike priser så alvorlig.
På herresiden ble Erling Braut Haaland snytt for Fifas pris i januar. Prisen dekket ikke VM i 2022, og likevel ga spillere intervjuer hvor de sa at de hadde stemt på vinneren, Lionel Messi, «fordi han hadde vunnet VM».
Uansett er Graham Hansen og Gullballen et spesielt tilfelle, fordi det ikke handler om stemmer. Det er France Football som ikke har nominert henne.
Men det må de gjøre i år. Hvis ikke vil de gjøre Gullballen til en vits. Putellas har slitt med skade, og selv ikke Bonmatís magi setter Graham Hansen i skyggen.
Jenta fra Tåsen spiller så bra at hun ikke lenger kan ignoreres.
Det er usikkert om hun faktisk vinner Gullballen. Hva enn Barcelona gjør i mesterligaen, kan Bomnatí vinne OL i Paris, hvor Norge ikke er med, og hun har allerede vunnet Nations League med Spania.
Men Graham Hansen bør havne høyt – veldig høyt – når stemmene telles opp i oktober.
Om ikke annet enn for rettferdighetens skyld.