Ute på siste runde av 10 kilometer løping av OL-triatlonen: De fleste konkurrentene har allerede falt av etter at den norske 27-åringen har skrudd opp tempoet. Det er bare den britiske langdistanseløperen Alex Yee og Hayden Wilde fra New Zealand igjen sammen med Kristian Blummenfelt.
Bergenseren har fulgt med på de andre lenge. Han har snudd seg, vridd på hodet og fått sekunderinger på hvem som har falt av. Og han vet at han må gjøre noe. Spesielt med tanke på å kvitte seg med Yee.
– Jeg har ikke farten for en spurt, så jeg må gå «all out» de siste 5–6 minuttene. Jeg gravde virkelig dypt på sisterunden. Jeg tenkte at hvert skritt skulle være alt jeg klarte, forteller han til NRK i pressesonen.
– Kristian gjør det han er best i verden på, og det er å avslutte veldig sterkt, sier landslagssjef Arild Tveiten.
– Drømt om hver eneste kveld
For Blummenfelt fikk en luke han knapt kunne drømt om rundt halvannen kilometer før mål. Akkurat som da han vant i Yokohama i starten av sesongen og i Lisboa i mai.
– Denne gangen synes jeg faktisk han fikk det lettere enn det vi har sett mange ganger før. Han måtte nok ikke gå helt i kjelleren. Det handler om at vi er godt forberedt, det er varmt her, men det å tåle den belastningen det er på kroppen mot slutten av et så langt løp, det krever forberedelser og vi visste vi var best forberedt, mener Tveiten.
– Vi matter ut våre konkurrenter. Når han setter inn det siste støtet er de andre møre, de har ikke noe særlig å svare med, fortsetter han.
Og slik kunne han løpe inn til OL-gullet han har forberedt seg på hver eneste dag i hele 10 år. Norges første gull på ni år i et sommer-OL, og det første noensinne i triatlon.
– Jeg visste jeg var i god form, for vi har gjort alle forberedelsen og kjenner løypa godt. Det å komme på oppløpet alene var ekstremt deilig. Å kjenne på den målteipen er noe jeg har drømt om omtrent hver eneste kveld jeg har lagt meg, sier han.
Måtte settes i rullestol
Yee hadde ikke annet enn lovord å komme med om sin overmann.
– Kristian er spesiell, han er ulik alle andre atleter. Han er en ekte viking. En formidabel utøver. Jeg kan lære noen grep av ham. Han var helt ferdig da han passerte målstreken. Vi kan alle lære noe av en olympisk mester, sier 23-åringen, som tok sølvet - 11 sekunder bak Blummenfelt.
Men den enorme prestasjonen tok på. Nordmannen kollapset nærmest i målområdet, kastet opp flere ganger og måtte hjelpes opp i en rullestol.
– Jeg hadde ikke mye igjen på slutten der, men det spiller jo ingen rolle når det går bra, forteller Blummenfelt med et stort smil en drøy halvtime senere.
– Så han hadde kontroll
Også Gustav Iden og Casper Stornes hadde også en drøm om medalje, og sikret sterk laginnsats med henholdsvis åttende og 11.-plass. De var ikke overrasket over at det var nettopp Blummenfelt som ble olympisk mester.
– Det hadde vært veldig gøy om også Gustav og jeg var med der framme. Men Kristian er i en egen klasse for seg selv for øyeblikket. Jeg trener med ham hver dag, så når jeg ser at han er ledig i kroppen og har kontroll, er han nesten umulig å slå. Det var ikke vanskelig å se at han hadde kontroll, roser Stornes til NRK.
Triatletene er blitt kjent for sitt ekstreme treningsregime, og legger ned 1400 timer i året. Før OL har de vært på samling i hele sju måneder.
– Vi er sinnssykt gode for øyeblikket. Det var en fantastisk laginnsats, oppsummerer Gustav Iden, som startet løpedelen med krampe, men likevel avanserte stort i feltet etter svømming og løping.
– Ekstrem vinnerskalle
Blummenfelt var 25 sekunder bak etter 1500 meter svømming. Etter 40 kilometer på sykkelsetet var han på fjerdeplass i et felt som var 15 sekunder bak. Men han hadde altså en plan, og hadde mer krefter igjen.
– De siste 20 kilometerne må være en veldig kjedelig TV-sending, for alle sitter bare og venter og venter og venter til løpingen, men forhåpentligvis ble det litt spenning på slutten der, sier han.
President i det norske triatlonforbundet, Arild Mjøs Andersen er i ekstase over gullet og innsatsen til de norske herrene, og Blummenfelt spesielt.
– Nå har jeg det helt fantastisk. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte eller begge deler. Det er helt vilt. På løpingen da satt jeg og hoppet i sofaen. Jeg synes Kristian viste litt svakhetstegn, han begynte med noen grimaser jeg aldri har sett før, sier Andersen til NRK.
Han er ikke overrasket over at Blummenfelt virket utslitt etter målgang.
– Kristian er en helt ekstrem vinnerskalle. Det handler ikke bare om erfaringen som idrettsutøver, det er et kjennetegn for hans karriere, at han nærmest må krype vekk etter målgang, sier Andersen.