Reagerer på Kallas astmahemmelighet: – Vi tok på oss all skyld

I sin selvbiografi, som ble lansert i forrige uke, avslører Kalla at hun opplevde hjerterytmeforstyrrelser under verdenscupåpningen i Ruka i 2016. Dagen før hadde den svenske stjerna begynt å bruke en astmamedisin, etter å ha blitt diagnostisert med astma på senhøsten.

I ettertid ble det konkludert med at hjerteproblemene kunne ha vært utløst av kombinasjonen astmamedisin, koffeintabletter og at det var sesongens første konkurranse.

«Vi valgte å aldri snakke åpent om at jeg testet astmamedisin før løpet i Ruka. Ikke engang de andre løperne på landslaget visste, jeg våget ikke si noe til dem», sier Kalla i boka.

I intervju med NRK forklarer hun hvorfor:

– Fordi det i forkant – mellom sommeren og høsten – hadde vært mye debatt rundt bruk av astmamedisin. Derfor føltes det ikke aktuelt å fortelle hva jeg mistenkte var årsaken, sier hun.

Sundby dømt

Debatten hun refererer til handlet om bruken av astmamedisin i norsk langrenn. I juli det året ble det kjent at Martin Johnsrud Sundby hadde fått en dopingdom for feil bruk av astmamedisin.

Da hadde det i flere år kommet stikk mot norske langrennsløpere – med Marit Bjørgen som den mest profilerte – for bruken av astmamedisin.

I forbindelse med OL i Vancouver i 2010 sendte Bjørgens erkerival Justyna Kowalczyk følgende stikk via polske medier: «Jeg forbereder meg i løypene og ikke på apoteket.»

I kjølvannet av Sundby-saken ble det satt ned et utvalg som skulle granske bruken av astmamedisin i norsk langrenn. Det gikk ikke upåaktet hen i andre land der langrenn er en stor idrett.

Møtt av dopingplakat

Da de norske langrennsløperne kom til verdenscupåpningen i finske Ruka, ble de møtt av en plakat der det sto «DDR Norway Ski Team = Doping Team».

Det var den samme plakaten Kalla ble møtt av da hun skulle teste ut astmamedisin. Derfor sa hun ingenting.

– Følte du at det på det tidspunktet var tabu å bruke astmamedisin?

– Ja, det var mange spørsmål som kretset rundt det og veldig mye fokus på bruk av astmamedisin.

Bjørgen følte dette tabuet sterkt på kroppen. Derfor kan hun skjønne at Kalla ikke gikk ut med det.

– Ja, jeg kan for så vidt det. Det var jo tema både rundt meg og astmamedisin som starter helt fra 2011. Det har vært mye negativitet rundt det og mye skriving rundt det, sier hun til NRK.

Bjørgen: – Vi tok all skyld

Samtidig legger ikke Bjørgen skjul på at hun skulle ønske Kalla hadde gjort det motsatte.

– Jeg synes jo Norge tok mye av belastninga, for jeg selv visste jo at det var mange andre nasjoner og utøvere som brukte astmamedisin som aldri sto fram. Det var vi som tok på oss all skyld, sier hun, og viser hermetegn i lufta når hun sier «skyld».

Bjørgen forteller at hun stadig vekk så utøvere fra andre nasjoner som medisinerte seg i oppvarmings- og startområde.

– Så jeg visste jo det. Vi kunne ikke si det, men jeg hadde håpet at folk hadde stått fram og vært mer åpne om det, erkjenner tidenes mestvinnende langrennsløper.

Selv var hun gjennom hele karrieren åpen om sin medisinbruk, også da hun måtte ha medisinsk fritak fra dopingreglene for å kunne bruke medisinen som fungerte for henne.

– Jeg følte jeg det var godt å være ærlig om det, og jeg visste at jeg hadde alt på det tørre, jeg hadde fått godkjennelse gjennom FIS og jeg hadde vært igjennom tester. Jeg var såpass redusert at jeg fikk godkjent medisin, sier Bjørgen.

Kalla: – De fikk stå i skuddlinjen

Redusert var Kalla også da hun begynte med astmamedisin i 2016. Men i boka avslører hun at hun også tidligere i karrieren ble satt på astmamedisin. Da droppet hun det, fordi hennes egen opplevelse var at det ikke var nødvendig.

Konfrontert med Bjørgens uttalelser, sier Charlotte Kalla at hun aldri tenkte på at utøvere fra andre nasjoner burde stått fram.

– Men det har du rett i, de fikk stå i skuddlinjen og svare på spørsmål, selv om forekomsten av astmamedisinering er veldig vanlig blant langrennsløpere, sier Kalla til NRK.

Bekymret for unge astmatikere

Det forskes stadig på om astmamedisin kan ha en prestasjonsfremmende effekt for utøvere som ikke har astma.

Både Bjørgen og Kalla kan skrive under på at det har en effekt for astmatikere, som uten medisin må konkurrere med nedsatt lungekapasitet. Derfor vil Bjørgen ha bort tabuet.

– Det er mye negativitet rundt det, og det kan påvirke unge utøvere som har behov for det, men som ikke tør å bruke det. Det blir jo litt som Charlotte, som ikke tør å fortelle at hun har blitt såpass redusert at hun trenger medisin, og det er synd. Jeg liker heller at vi kan være ærlige og åpne om ting, sier Marit Bjørgen.