– Jeg hadde sikkert sittet i kassa på Rema 1000

– Når jeg merker at jeg er bedre trent enn motstanderen, da kan jeg løpe til evigheten, smiler Bjørn Helge Riise.

Han er den flere fotballeksperter trekker frem som en av de med best løpskapasitet i eliteserien, og NRKs fotballkommentator Tom Nordlie mener han er den klart beste.

I hvert fall sprengte 32-åringen alle rekorder på løpstestene da han fortsatt spilte for Lillestrøm.

– Den følelsen jeg får når motstanderen puster tyngre og tyngre, den er ubeskrivelig. Da blir jeg lett som en fjær og bare flyr av gårde. Da blir jeg ikke sliten, jeg løper bare enda mer for å knekke han fullstendig. Da får jeg overtaket, og det er jo ingenting som er mer motiverende enn det, forteller Riise.

På løkka med storebror

NRK møter 32-åringen på Åråsen, før det ble klart at han vendte hjem til moderklubben Aalesund. Tilbake til hjembyen, der han og storebror John Arne la grunnlaget for to meget suksessfulle karrierer.

– Da vi var yngre dro vi på løkka. Hver dag. Jeg slo innlegg, og han skøyt. Slik holdt vi på, dag ut og dag inn.

– Broren min har jo venstreslegga som han er så kjent for. Jeg har en veldig god innleggsfot i tillegg til løpskapasiteten. De egenskapene jeg har valgt å fokusere på – og de har nok blitt til etter alle timene med John Arne, mimrer Bjørn Helge Riise.

Takker løpskapasiteten

Bjørn Helge Riise skjønte tidlig at han måtte bli best på løpskapasitet om han skulle hamle opp med de beste.

– Jeg var ganske kortvokst, og da vi begynte å spille på 11-erbane fant jeg fort ut at jeg trengte god løpskapasitet om jeg skulle ha sjans til å være med, forteller han.

Riise hadde ifølge ham selv ikke vært proff om han bare hadde hatt gjennomsnittlig løpskapasitet.

– Jeg føler selv at jeg har veldig gode basisferdigheter. Men jeg tror arbeidsinnsatsen og min gode pasning/innleggsfot gjorde at jeg klarte å ta steget ut. At jeg har hevdet meg i de største ligaene.

Han tror 35 kamper med flagget på brystet også delvis skyldes hans arbeidskapasitet.

– Spesielt var løpskapasitet min viktig for spillestilen under Åge Hareide og «Drillo». Jeg hadde nok ikke fått sjansen uten den arbeidsinnsatsen og arbeidsviljen jeg har på banen, konstaterer Riise.

– Hvordan har du fått så god løpskapasitet?

– Jeg tror den kom litt tilfeldig. Men den stammer fra barndomstida med broren min. Vi har alltid sett på det som en veldig viktig egenskap innenfor fotball. Så vi trente mye på fritiden jeg og han. Konkurrerte. Det driver vi med fortsatt, smiler Bjørn Helge.

– Men noe er vel talent også?

– Ja, det ligger jo et talent i kroppen. Det gjør det jo. Men du klarer ikke å bli best bare basert på talent. Du er nødt til å ha egenskap til å jobbe hardt.

John Arne har betydd mye

Det var aldri noen tvil, Bjørn Helge Riise skulle bli fotballproff. Når man er lillebroren til en av Norges mest kjente fotballspillere, som ble hentet til Monaco som 17-åring, lå det kanskje litt i kortene.

– Han har jo vært en døråpner for meg. Jeg har fått bli med han på mye som ung gutt, sett U21-kamper og besøkt han i Monaco. Det å se ting han opplevde. Han har så absolutt vært et forbilde og har betydd mye for min fotballkarriere, forteller Bjørn Helge med stolthet i stemmen.

Etter slike besøk hos storebroren, satt Bjørn Helge Riise på gutterommet med stjerner i øynene.

– Da jeg kom hjem, tenkte jeg; Dette har jeg også lyst til!

Ofret mye

Bjørn Helge skjønte at man blir ikke proff selv om man har en bror som spiller i utlandet.

– Jeg så jo det, da jeg var på besøk hos John Arne, at det krever mye. Om du skal bli så god. Jeg måtte prioritere annerledes enn kompisene mine, og har valgt bort masse sosialt i oppveksten. Jeg har for eksempel aldri vært russ, forteller Riise.

Han husker godt da han begynte å trene målrettet mot å bli best.

– Jeg var vel i sjiktet gutte/juniorspiller. Jeg hadde noen kompiser som var bedre enn meg, og ble tatt opp til A-laget til Aalesund. Det irriterte meg. Så da begynte jeg å trene målrettet.

– Da John Arne flyttet fant jeg meg en runde i Ålesund. Jeg løp nesten halve byen flere kvelder i uka. Tok tiden, og prøvde hele tiden å forbedre den.

Han angrer overhodet ikke på de valgene han tok. Som 18-åring fikk han oppfylt guttedrømmen, da han signerte for Standard Liege i Belgia.

– De tingene jeg har fått oppleve som fotballspiller veier opp for alt jeg har gått glipp av. Jeg har fått besøkt mange land og spilt sammen med mange utrolig gode fotballspillere. Det å få spille på landslaget, en ære, smiler 32-åringen.

Ingen plan B

– Hva hadde du vært om du ikke hadde blitt fotballspiller?

– Vet du hva, jeg gamblet og satset alt på fotballen. Jeg var ikke flink på skolen og brukte all min tid på fotballen. Jeg er en utålmodig og rastløs type. Jeg satt bare og trippet, ventet på at det skulle bli friminutt slik at jeg kunne ut å spille fotball.

– Om du kunne valgt hvilket som helst yrke?

– Jeg slet da vi skulle velge valgfag på ungdomsskolen, og lærerne spurte hva jeg ville bli. Det var bare fotballspiller. Jeg hadde én drøm. Om den ikke hadde gått i oppfyllelse, hadde jeg sikkert sittet i kassa på Rema 1000 og drømt om å spille fotball, sier 32-åringen spøkefullt.

– Heldigvis funket plan A for min del. Hvis ikke hadde jeg stått på bar bakke.

Han er derfor bevisst på å fortelle ungene sine at det er viktig med flere bein å stå på.

– Nåløyet for å slå gjennom er trangt, så jeg er opptatt av at de skal ha en plan B, forteller han.

Fikk beskjed om å roe ned

Bjørn Helge Riise returnerte til norsk fotball og Lillestrøm i 2005. I 2009 signerte han for Fulham, som da spilte i Premier League.

– I min første kamp møtte vi Manchester City borte. Det var et helt annet nivå, og jeg måtte løpe mye. Fysioterapeuten kom bort til meg etter kampen og sa han ikke trodde han hadde sett en Fulham-spiller løpe så mye i løpet av 90 minutter i hele klubbens historie.

– Hvor langt løp du da?

– Har ikke peiling. Men jeg husker jeg var så utrolig sliten, ler Bjørn Helge.

Han vet han løper mye i hver kamp. Men det er ikke noe han tenker spesielt på. Han tror han ligger på gjennomsnitt ti-tolv kilometer per eliteseriekamp.

I Fulham kunne han ofte løpe så mye som 15–16 kilometer (!) i løpet av en kamp.

– Jeg lå langt fremme på løpstestene i Fulham. Til slutt så ble det slik at trenerne kom bort til meg etter slike tester å sa: Nå må du ta det rolig, forteller Riise.

Hans råeste kamp

Det var også i Fulham Bjørn Helge Riise mener han spilte sin råeste kamp i karrieren.

– Det var en europaligakamp mot Basel. Vi måtte vinne for å gå videre til sluttspillet. Jeg hadde to assist og vi vant 3–2. Det må være en av mine beste kamper for Fulham, forteller Riise.

– Du har enkelte kamper der absolutt alt klaffer. Alle pasninger, innlegg og driblinger. Alt bare stemte for meg den dagen. Jeg var skikkelig pigg. Det er slike kamper du husker. Et godt minne, smiler han.

Bedre kondisjon enn John Arne

Gjennom hele intervjuet kommer vi stadig innom storebroren John Arne. Det er ingen tvil om at lillebror Bjørn Helge er stolt. Men han innrømmer at det også har vært en liten prøvelse å ha en såpass kjent bror.

– Jeg ble i flere år sammenlignet med han som fotballspiller. Mange som trodde jeg var helt lik han. Men så var jeg 1.20 høy og en litt annerledes spilletype. Det var en kamp i mange år, det å prøve å skape sitt eget navn.

– Han har jo hatt en litt bedre karriere enn meg. Men nå er jeg bedre enn han på løpskapasitet. Det er deilig. Så har jeg i hvert fall slått han der, ler lillebror Bjørn Helge.

Han mimrer tilbake til da de to spilte mot hverandre.

– Det toppet seg da vi møtte hverandre i Europaligaen, Roma mot Fulham. Jeg spilte høyreback, han spilte venstreback. Det er ufattelige gode minner å ha, for hele familien vår. Utrolig moro. Det er ikke mange brødrepar, i hvert fall ikke i Norge, som har oppnådd slike ting sammen.

Et blodslit

Om Bjørn Helge selv fikk velge, hadde han ikke valgt å bli best på akkurat løpskapasitet.

– Da hadde jeg valgt å bli en god ballbehandler. Om du skal lykkes i de beste ligaene, må du være en ekstrem ballbehandler. Finte og utfordre. Jeg skulle ønske jeg var god til å drible. Se på Neymar, Messi, og de gutta der. Det ser ut som de har det så utrolig gøy!

– Har du noen motiverende ord som kan gjøre kondisjonstrening litt morsommere?

– Nei, det er et blodslit. Men det er så deilig etterpå, ler han.

Hans beste tips til yngre fotballspillere er følgende:

– Yt alt på trening og tren mye på egen hånd. Finn dere en runde med passende lengde. Ta tiden og prøv hele tiden etter å løpe den kjappere. Sett dere delmål, både kortsiktige og langsiktige, råder Bjørn Helge Riise.

Som altså er tilbake i Ålesund, og til den faste løperunde rundt halve byen. Han sprenger nok sine egne rekorder stadig vekk.

– Jeg håper jeg kan spille fotball til jeg er i hvert fall 35 år. Jeg elsker det jeg driver med. Men vi får se hvor lenge kroppen holder, avslutter 32-åringen.