• «Best på» er NRKs nye serie om spisskompetanser i fotball. Se faktaboks!

De avtaler at de skal prøve, Øyvind Storflor og Ola Kamara. Et helt enkelt trekk, smart nok til å lure selv et rutinert Molde-forsvar.

Det neste som skjer, er det han skal huske aller best fra denne augustdagen i 2013.

Allerede etter ti minutter er det der, det lille rommet som i et øyeblikk blir forlatt. Akkurat slik de forutså. De har ofte en uvane med å ruse ut, midtstoppere, når dette trekket kommer.

Storflor trenger bare én berøring når han dytter ballen inn i det åpne rommet hvor han vet at lagkameraten Ola Kamara straks vil befinne seg.

– Det er en enkel pasning, men det er den jeg er mest fornøyd med i karrieren, sier Storflor i dag.

Ved første øyekast er det ikke noe veldig ekstraordinært ved denne pasningen. «Hvorfor akkurat denne?», tenker du kanskje når du ser videoen.

Mannen som hadde flest målgivende i 2011, 2012 og 2013, som ble kalt assistkongen i avisene, må da ha klinket i minst én 70-meterspasning med skru?

Vi skal snart forstå hvorfor Storflor likevel mener dette er hans beste.

Terpet og terpet

– Jeg har alltid likt å trene presisjonsskyting, enten det gjelder å treffe rett i krysset eller å slå en pasning. Det synes jeg er spennende, sier Øyvind Storflor.

35-åringen har akkurat vært på trening med Strømsgodset og sitter i familiens hjem i Asker når han nå prøver å forklare hvorfor akkurat han ble eliteseriens mest målbringende servitør i tre sesonger på rad.

– Helt fra barnsbein av sto jeg mye og terpet. Vi brukte å ta med oss en ball og bare leke oss, jeg og kompisene mine og en eldre bror. Senere ble terpingen satt mer i system på treninger, forteller han.

Vi skal ikke si at å være god til å gi målgivende pasninger er en undervurdert egenskap, men det gjør deg ikke nødvendigvis til fotballstjerne. Storflor kan fortsatt handle poteter uten at altfor mange tar frem selfiestengene.

– I status er sikkert tilretteleggeren under målscoreren, medgir Storflor.

For laget ditt blir du uansett fort uvurderlig dersom målgivende pasninger er din spisskompetanse. Det er ikke tilfeldig at det ble gull og sølv til Strømsgodset akkurat i årene da Storflor nådde sitt livs beste pasningsform.

Best etter 30

Det er heller ikke tilfeldig at Storflor var i sitt livs pasningsform akkurat i årene etter han bikket 30.

For all del, Storflor viste mange nok ganger at han var en god fotballspiller før den tid. Men det skjedde noe etter at han som 30-åring kom til Drammen i 2009.

Han merket det på blikket, på måten han nærmest forutså hva som kom til å skje ute på banen. Han trengte ikke lenger tenke seg om før han slo ballen akkurat passelig hardt eller mykt, på én-touch eller to-touch.

Noe hadde løsnet.

– Det begynner å gå automatikk i det når man kjenner igjen situasjonene. Jeg klarte å lese spillet bedre etter hvert som jeg ble eldre. Jeg trengte mindre tid, forklarer Storflor.

Selv måtte han ha ti år med fotball på toppnivå før han fikk den evnen, men han noterer seg at det ikke gjelder alle.

– Det er derfor jeg er så imponert over Martin Ødegaard. Han ble god på pasninger som 15-åring. Jeg måtte bli 30 år først, sier han og humrer.

Drømmescenarioet

Hvordan tenker en av eliteseriens beste tilretteleggere når han spiller?

Vi kan ta utgangspunkt i det som er Storflors drømmescenario.

Det starter med at han han har ballen på spissen av sekstenmeteren, om det er på den venstre eller høyre siden er ikke så viktig.

Helst har flere av lagkameratene startet på løp rundt ham. Han vil gjerne ha muligheten til å velge mellom å skyte selv eller å sende ballen videre til den av lagkameratene som har det tydeligste løpet.

– Hvis det ender i innlegg, kan det godt være til en som kan score på én-touch. Da må jeg finne akkurat den pasningen som gjør det enkelt for ham, sier Storflor.

Det er derfor han, selv om han medgir at det nesten høres banalt ut, er svært bevisst på hvilken type pasning han velger.

– Det er faktisk veldig viktig. Du må vite hvilken hardhet den skal ha, hvor på foten du vil han skal få den, om du skal legge den høyt eller langs bakken, om det er best for ham å få den slik at han kan score på én-touch... Alt sånt er helt avgjørende. Det forenkler alt å være god til å vite hva som er de beste valgene.

En av verdens beste tilretteleggere, Andrea Pirlo, har forklart at han aldri ser ned på ballen, men holder blikket på det som skjer på banen. Dette har vært et mål for Storflor også.

– Men jeg må nok oftest ta en titt ned på ballen, altså. Da handler det bare om å løfte det så kjapt som mulig, og at du har fått et rom som gjør at du får tiden du trenger til å slå en god pasning, forklarer han.

Den viktigste jobben har han uansett gjort allerede før han får ballen i beina.

– Jeg prøver å lese situasjonen i forkant, vite både hvordan motspillerne og lagkameratene beveger seg. Da kan jeg slå en god pasning med bare én eller maks to berøringer. I eliteserien må det som regel gå så fort.

I fjor var det var LSKs Bjørn Helge Riise som endte med flest målgivende pasninger, mens Storflor som kjent fikk en uventet medhjelper i Ødegaard, som hjalp til med å strø gode pasninger på Strømsgodsets midtbane.

– Du fyller 36 år i år. Prøver du fortsatt å forbedre deg som tilrettelegger?

– Å, ja. Det er ingen som blir utlært i det. Jeg trener på det hver eneste dag.

Pappas beskjed

Det er selvsagt noen konkrete ferdigheter du bør ha for å bli god til å gi målgivende pasninger. Storflor ramser dem gjerne opp:

– Teknikk, overblikk, basisferdigheter, kreativitet, spilleforståelse, sier han, og kommer på mer:

– Du må være en som ser muligheter. Og være villig til å mislykkes mye, for det gjør man bare.

Men i tillegg til alt dette er det en annen egenskap som ikke kan overses. Du må være uegoistisk. Du må la målscorerne få det meste av heder og ære. Som han selv sier:

– Du må like å spille andre gode for å bli god på målgivende pasninger.

Storflor har ikke alltid hatt den egenskapen.

En sommerdag tidlig på 90-tallet:

Øyvind Storflor er ti, kanskje 11 år. Han spiller for moderklubben Utleira og akkurat nå er han i ferd med å fosse fremover på banen. Alt er enkelt for ham. Han er litt raskere enn de andre, litt flinkere til å holde på ballen.

Det eneste logiske å gjøre er å ta med seg ballen selv og score mål - igjen og igjen.

Eller er det egentlig det?

Faren er den første som sier det til ham. At noen ganger lønner det seg å heller sende ballen videre til en lagkamerat. Faktisk gir han sønnen klar beskjed om at han er nødt å sentre mer.

Det er en beskjed Storflor husker krystallklart den dag i dag.

– Det ble slutt på «egotiden» min. At jeg fikk den korreksjonen fra min far kan nok ha hatt sin påvirkning på hvordan jeg spiller i dag, sier han.

Lagspiller

Det begynner å demre. En augustdag i 2013 slo Øyvind Storflor en pasning som gjenspeiler det han ønsker å stå for som fotballspiller. Den beste pasningen i karrieren.

– Du vet det man sier om at det enkle er det beste? «Pri én» for meg er å spille mest mulig effektivt. Gjøre det enklest mulig for alle, sier han, og fortsetter:

– Den pasningen var effektiv. I tillegg kom den etter et fint samspill og et avtalt trekk, til en lagkamerat jeg spilte veldig godt sammen med. Og det hjalp selvsagt at det var mot et godt lag som Molde.

Det er ikke sånn at Storflor aldri har slått en spektakulær langpasning med skru.

Han bare bryr seg ikke nevneverdig om sånne. Det er ikke de man vinner flest fotballkamper med.

– At noen skal bli imponert over meg når vi spiller, står ganske langt nede på prioriteringslisten min, sier Storflor.