Sesongåpningen 2014: Strømsgodset kontrer og jubelbruset på Marienlyst stiger i det Thomas Sørum vinner ballen og setter fart utenfor egen 16-meter.

Wikheim ligger fortsatt bak Amin Nouri, som ikke akkurat er blant de tregeste, men Wikheim vet allerede at han har overtaket. Strømsgodsets tester viser nemlig at han knuser verdensstjerner når det gjelder hurtighet.

Og sekunder senere ligger ballen i mål.

– Det er nok min beste spurt noensinne, sier Wikheim om 80-metersløpet.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Vi har sett det med jevne mellomrom også denne sesongen. Rykket som kan parkere de fleste backene i eliteserien.

Selv mener han hurtigheten er medfødt. Wikheim bruker 1,55 sekunder på 10 meter, og selv om slike målinger sjeldent blir 100 prosent nøyaktige, ville denne tiden blitt ny klubbrekord i Arsenal, ifølge klubbens nettsider.

Thierry Henry og Theo Walcott er altså slått.

Så vi må spørre: Medfødt?

«Game over»

De siste årene har det vært gjennomført en rekke studier av hurtighet generelt og i fotball spesielt. I moderne fotball blir marginene mindre og mindre, og en centimeter – eller hundredel – kan være forskjellen på mål og ikke mål.

Én av studiene viser at cirka halvparten av målene i Bundesliga blir scoret etter at den som scoret eller assisterte målet hadde gjennomført en maksimal sprint i forkant.

– Hurtighet er relativt. Du kan være rask, men det hjelper ikke hvis backen er enda raskere. Det er forholdet mellom deg og motspiller som har betydning. Vi ser at i spredningen fra de beste til de dårligste spillerne i eliteserien, vil det skille cirka 3,5 meter på en 20 meter sprint. Når bestemann møter den dårligste, er det «game over», sier Thomas Haugen til NRK.

Han er fagkonsulent ved Olympiatoppen og står bak doktoravhandlingen «Hurtighet i norsk toppfotball». Her har han blant sett at det er et klart skille i gjennomsnittshurtigheten i våre øverste divisjoner. På en 40-meterssprint skiller det ett tidel fra landslagsnivå til eliteserienivå, ett tidel fra eliteserienivå til 1.-divisjon og så videre.

Forskningen viser at denne forskjellen er så og si lik når det gjelder akselerasjon og toppfart. Sagt med andre ord: De beste er raskere på både små og store flater.

– Hurtighet i fotball er tre ting: Linær sprint, repetert sprint og «agility», altså evnen til å løpe fort med retningsforandringer. Det er litt problematisk å teste «agility», men i bunn og grunn får du fanget opp det meste ved å gjøre linære sprinter, sier Haugen og fortsetter:

– Retningsforandringen er jo først og fremst er i det første steget. Du orienterer deg og løper etter ballen, og så er det en linær sprint i få sekunder, og så er situasjonen avklart. Det er få ganger du løper maks for så å stoppe, snu og løpe maks tilbake.

– Må tilpasse deg

Wikheim nikker når han får høre tidsforskjellen på 40 meter mellom de beste og nest beste fotballspillerne i Norge.

– Det er viktig å kunne flytte beina kjapt. Spesielt på mindre flater, som det ofte er i fotballen. Det handler ikke bare om å flytte seg fra A til B, sier Wikheim.

– Er det enda bedre å være rask på 10 enn 40 meter?

– Jeg tror det kan være like store styrker, hvis du lærer deg å bruke det riktig.

– Legger du om spillestilen hvis du møter en back som er raskere enn deg?

– Ja, da må du prøve på litt andre ting. Hvis du ikke klarer å løpe fra ham, må du prøve å lure ham eller få ham ut av posisjon. Du må tilpasse deg litt etter motstanderen, sier vingen.

80-metersløpet på Marienlyst er ikke uvanlig hverken for Wikheim eller andre fotballspillere, men et klart flertall av spurtene varer fra 2-4 sekunder. Spilleranalyser viser at man ofte har 60-90 slike spurter i løpet av en kamp, ifølge Olympiatoppen.

Det er også evnen til å gjennomføre disse spurtene, såkalt «fotballkondisjon» og ikke utholdenheten, som er det viktigste.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Snittet for oksygenopptak ligger på 60-65 i norsk toppfotball, og der hurtigheten gir et tydelig skille mellom divisjonene, ser man ikke den samme forskjellen i utholdenhet.

Forskjellen ligger i antall spurter. Den totale distansen nedlagt per kamp er noenlunde lik mellom eliteserien og europeiske toppligaer, men de beste spurter cirka 30 prosent mer enn eliteseriespillerne, viser forskning publisert av Fotballviten.

Og: Antall spurter per kamp har økt kraftig i moderne fotball.

I Premier League-sesongen 2012/13 ble det eksempelvis registrert tre ganger så mange spurter enn i 2006/07-sesongen, ifølge et britisk studie.

– Hvor høyt oksygenopptak må du ha for å gjennomføre ti kilometer løping i løpet av 90 minutter? Det sier seg selv at du ikke trenger oksygenopptaket til en langrennsløper. Gjør du for mye av den type trening, går det faktisk utover hurtigheten. Og det er viktigere å være hurtig enn utholden. Derfor handler det mer om hvor utholden du er til å gjennomføre repeterte sprinter, sier Espen Tønnessen, som er fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen.

– Ekstremt vanskelig å trene

Og nå nærmer vi oss noe av forklaringen til Wikheim. Evnen til å repetere sprinter avhenger ikke først og fremst av utholdenheten, men genetikken, ifølge Haugens doktoravhandling.

På dette nivået har genetikken eller utgangspunktet mye større betydning enn selve treningstilstanden. Den legger på mange måter grunnlaget for hurtigheten – hvor rask du er og hvor rask du kan bli.

Det er blant Haugens viktigste konklusjoner i doktoravhandlingen: Hurtighet er først og fremst en genetisk egenskap.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Den er ikke umulig å trene, men du kan bruke mange år på å oppnå relativt liten fremgang prosentvis, sier Haugen.

Haugen er selv tidligere sprinter og løp 60-meteren på 7,06 i NM. Han har også vært hovedtrener for idrettslag og assistenttrener for sprintere som Geir Moen, Kennet Kjensli og John Ertzgaard.

– Som en tommelfingerregel kan vi si at den hurtigheten du har som junior, kan du forbedre maks ti prosent. Altså: Hvis du som 17-18-åring løper 100-meteren på 11 sekunder, kan du maksimalt trene den ned et sekund. Det er jo maksimalt, sier Haugen.

Han påpeker imidertid at de aller fleste sprintere har en resultatforbedring på ikke mer enn to prosent fra junior- til senioralder.

– Hurtighet er ekstremt vanskelig å trene, understreker Haugen.

Han forklarer videre at forskere er delte når det gjelder styrketreningens effekt på hurtighet. Det viktigste, ifølge Haugen, er å «stille diagnosen» – altså finne ut hvilket forbedringspotensial sprinteren eller fotballspilleren har, enten det er styrke eller teknikk.

Selv om hurtigheten er vanskelig å forbedre, vil kun de minste fremskritt gjøre store forskjeller på høyt nivå. Derfor har Strømsgodset testet og trent hurtighet bevisst de siste sesongene.

– Jeg er litt hurtigere for hvert år. Det er snakk om hundredeler, men det går litt fremover, sier Wikheim.

– Deilig følelse

22-åringen er nå i sin «prime time» med tanke på hurtighet – statistisk sett. Forskningen viser at spillere som oftest er på sitt hurtigste når de er fra 20-22 år.

Men selv om Wikheim nå terper hurtighet med frekvensøvelser og styrketrening, er rappheten altså noe som har vært der hele veien.

– Jeg har alltid hatt et bra rykk. Helt fra jeg var veldig liten. Men det var først da jeg var sånn 14-15 år at jeg begynte å bli ordentlig rask. Jeg vokste litt og begynte å trene stabilitetstrening og få mer muskulatur. Da merket jeg at jeg var ganske hurtig, sier Wikheim, som har brasiliansk mor.

Han har erfart det forskningen viser.

– Jeg tror det har veldig mye å si om du blir født rask eller ikke. Jeg vet egentlig ikke hvor mye du kan trene opp makshurtigheten. Rykk kan du vel forbedre med knebøy og sånne ting, men jeg har i hvert fall ikke trent noe særlig på det. Jeg tror genene har hatt veldig mye å si for meg, sier Wikheim.

Hurtighet i fotball er likevel langt mer komplisert enn i sprint, som Haugen påpeker. Også trege spillere kan bli raske på en fotballbane.

Smarte bevegelser og god fotballforståelse kan gi spilleren et forsprang.

– Det handler veldig mye om «smartness», og hvis du klarer å lure motstanderen, tjener du veldig mange meter på det, sier Wikheim.

– Gir hurtigheten deg ekstra selvtillit?

– Det gjør faktisk det. Det er alltid godt å få referanser på hvor de aller beste i verden står, og når du vet at du ikke er langt unna eller til og med raskere, hjelper det på selvtilliten, sier Wikheim.

– Det er alltid en deilig følelse å løpe fra han du løper mot.