Åtvarar mot kilometerkrigen: – Det er nok nå

Det har utvikla seg ein heilt spesiell kamp i langrennsmiljøet den siste veka.

Søndag kveld toppa det heile seg da Anders Aukland, Jørgen Aukland og Joar Thele avslutta rekordforsøket etter 31 timar og 516 kilometer.

Ikkje utan risiko å gå 50 mil

Den tidlegare olympiske meisteren i kombinert meiner at nå bør det vere nok.

– Eg er heilt for å pushe grenser og utfordre seg sjølv, det synest eg er skikkeleg kult. Samtidig synest eg me som profilerte og rutinerte utøvarar skal gå framfor som eit godt eksempel i den situasjonen me er i nå. Det er ikkje utan risiko å gå over 50 mil på ski, seier Graabak, som måndag ettermiddag la ut denne meldinga på Twitter:

– Når det blir sett i gang så strenge tiltak for befolkninga, som også me idrettsutøvarar skal fylgje, så synest eg me skal halde oss innanfor rimelege grenser.

Langløpar Joar Thele var ein del av rekordtrioen søndag. Han er einig i at rekordjaget har gått litt langt dei siste vekene.

– Det har tatt veldig av dei siste par vekene. Det har blitt veldig ekstremt, og det er ikkje heilt bra alt som har skjedd, seier Thele dagen etter rekorden.

Han merkar godt at folk fylgjer med og fortel at fleire unge utøvarar spør om tips til lange skiturar.

– Eg håpar dei blir inspirert, men ikkje til så ekstreme turar. Ein skal vite kva ein held på med. Og me må heilt klart passe på kva me legg ut. For oss har dette vore fine treningsmål i ei tid der mange skirenn blei avlyst, seier han og lovar at for hans del er nå «kilometerkrigen» nå over.

Etter 320 kilometer sist søndag og 516 i går.

Anders Aukland meiner at kroppen toler mykje meir enn det mange trur.

– Dei grensene har ikkje eg vore redd for å pushe, for meg gir det inspirasjon. Eg håper at eg kan ha motivert andre, seier han.

• Eiriks (27) kropp sa stopp i jakten på verdensrekord: – Han klarer ikke se på det ene øyet

Er meir mottakeleg for smitte

Idrettslege Lars Engebretsen ved Olympiatoppen, meiner at også topputøvarar må vere bevisste på at ein er meir mottakeleg for smitte når ein bryt kroppen heilt ned.

– Me har ennå ikkje fått noko sikre data, men teoretisk kan me seie immunforsvaret er svekka når ein bryt ned kroppen med hard trening, seier Engebretsen.

Han åtvarar også mosjonistar om å la seg inspirere til å gå ut på lengre og hardare turar enn ein van med i situasjonen me er i nå.

– Vanlegvis er jo dette ein veldig god inspirasjon for mosjonistar. Men akkurat nå er det usikkert. Det er ingen ting som tydar på at det er farleg å trene. Råda er framleis 30–60 minutts aktivitet 3–5 dagar i veka. Men om det er lurt for vanlege folk å la seg inspirere av desse langturane nå, er svaret nei, fortel Engebretsen.

Juniorløparar bør ikkje gå «ekstremturar»

Landslagstrenar i langrenn, Eirik Myhr Nossum, opplever at «kilometerkampen» er ei greie som er intern for toppen av Langrenns-Noreg. Utøvarane er svært godt trent og kjenner kroppen.

Han er meir uroa for at det kan inspirere juniorløparar.

– Dersom effekten av dette for eksempel er at juniorar skal gå 24 timar i strekk ... Det er ikkje sunt. For dei kjenner ikkje kroppen sin godt nok. Men i eit folkehelseperspektiv, om folk lar seg inspirere til å gå ut og røre seg, så er det veldig positivt, seier Nossum.

– Men din klare beskjed er at for eksempel juniorar og unge løparar ikkje kan halde på med dette?

– Ja. Det er eg veldig skeptisk til, men det å pushe grensene sine – det er eg positiv til. Men grensa er nok nådd lenge før 24 timar for dei aller fleste.

NRK-ekspert Torgeir Bjørn er heilt på linje med Nossum.

– Dette er ikkje noko yngre løparar må følge etter. Det er ikkje det som er vegen til å bli ein god skiløpar i tradisjonell langrenn. Og dei som har gått desse lange turane har trent mykje i mange år. Dei er gjennomtrente, forklarar Bjørn.