– Disse sokkene er magiske! Vi har hatt dem i lang, lang tid og vi bruker dem bare på stafettdager. Du får bare bruke dem hvis du er med i stafett og når du har dem på deg, har du med deg energien fra hele laget.
Jessica Diggins bobler over av entusiasme. Hun har akkurat gjort noe de færreste trodde var mulig – staket ned den svenske sprintstjernen Stina Nilsson i kampen om lagsprintbronsen.
Amerikansk bronse hadde ikke vært uventet om det hadde vært skøyting, tatt i betraktning at både Diggins (sølv) og Kikkan Randall (bronse) var på pallen i den individuelle VM-sprinten.
Barnekostymer
At Diggins og Sadie Bjornsen skulle ta bronse bak Norge og Russland, men foran Sverige og Finland, i en klassisk lagsprint, er nesten ikke til å tro.
Men så er det noe med de amerikanske langrennsjentene og tro. Blant annet tror de at stafettsokkene har magisk kraft – fordi de er et symbol på samholdet i laget.
– Kikkan (Randall) og Liz (Stephen) kjøpte dem i 2011 under Tour de Ski. De fant dem på en butikk der de solgte barnekostymer, så de er ment for små barn, avslører Diggins.
Så har da også de amerikanske juniorjentene brukt dem – med stort hell. Det ble en overraskende bronse på hjemmebane i Soldier Hollow.
– Det var så kult! Vi sendte dem hjem med Rosie (Brennan), hun satte dem på jentene og de var helt rå, smiler Diggins.
OVERRASKET: Jessica Diggins og Sadie Bjornsen smilte bredt etter VM-bronsen.
Gikk med hjertet
Rå var hun selv også søndag. Å tape mot Stina Nilsson var aldri noe alternativ.
– Jeg hadde troen hele tiden! Jeg sa til meg selv at jeg kan klare det, for Sadie regner med meg og jeg kunne ikke skuffe henne. Jeg gikk med hele mitt hjertei. Det var veldig, veldig, veldig kult, sier Diggins
– Sadie, forventet du den stakinga?
– Absolutt! Det er derfor vi satte henne der vi satte henne, for Jessie har det sterkeste hodet i verden og hun er veldig god til å stake. Verden hadde kanskje ikke ventet det, men Jessie og jeg visste at det var mulig og vi trodde på det, sier Sadie Bjornsen, som tok sin første VM-medalje.
– Det betyr så mye for meg. Det gjør alt det harde arbeidet verdt det, og det er så morsomt å være på pallen med lagkompiser. Det var to som måtte ha en perfekt dag, ha troen – og vi gjorde det, smiler hun.
Når de amerikanske jentene finner fram lykkesokkene igjen til fredagens stafett, er det grunn til å følge med. Det kan bli magisk.
