«Det er nesten ikke mulig for United å bli verre»

For Ole Gunnar Solskjær kan dagen knapt bli bedre. Det er i stor grad fordi sesongen til Manchester United knapt kan bli verre.

United, som sparket José Mourinho i går, er desperate. De ligger på sjetteplass i Premier League, 19 poeng bak serieleder Liverpool. Stallen er et rot, stjernene sliter og fansen klager.

Klubben trenger en stor omstrukturering for å komme tilbake på vinnersporet.

Den jobben er selvsagt for stor til å ta nå, midt i sesongen, og dermed gir det mening å ansette en midlertidig trener frem til sommeren.

Men gir det like mye mening for United å ansette Solskjær?

• «Mourinho var kun en del av problemet»

Slet i Cardiff

Man kan tross alt forstå de journalistene i England som himlet med øynene da nyheten ble bekreftet tidligere i dag. Tar man bort historikken og tilhørigheten, finnes det få grunner til at Solskjær bør få jobben.

Solskjær har kun hatt to jobber som trener utenfor Norge. Én var for reservelaget til United.

Den andre var i Cardiff i 2014, da han rykket ned fra Premier League.

Det er Cardiff han huskes best for i England som trener, og det er vanskelig å være uenig i at United kunne funnet en kandidat med en langt sterkere CV.

Men så er det heller ikke kvalifikasjoner United har brydd seg mest om i denne vurderingen.

Gode minner

United har nemlig lagt enorm vekt på stjernestatus og tilhørighet siden Ferguson ga seg i 2013. Det har blitt slik under Ed Woodward, visepresidenten som i praksis er klubbens daglige leder.

Hele tiden har Woodward jaktet etablerte stjerner som umiddelbart vil skape blest rundt klubben. Paul Pogba var en enorm profil med fortid i United. Zlatan Ibrahimović var gammel og dyr, men karismatisk og berømt.

Og Mourinho var den største tungvekteren United kunne valgt.

På en lignende måte vil Solskjær skape spenning rundt laget. Det at han er en klubblegende, skaper en romantisk historie som folk ønsker å følge. Populariteten til Solskjær kan kjøpe Uniteds styre tid hos fansen.

Nøytrale journalister vil huske Cardiff.

Mange i United vil huske vinnermålet på overtid i mesterligafinalen i 1999.

Gunstige forhold

Av samme grunn var det ikke overraskende at Woodward vektla Solskjærs fortid i Uniteds pressemelding i dag.

– Ole er en klubblegende med mye erfaring både på banen og som trener. Hans historie i Manchester United betyr at han lever og ånder kulturen her, sa Woodward.

Så kan dette gå bra for Solskjær?

På lang sikt er det usikkert, mildt sagt. Solskjær er ikke i nærheten av å ha erfaringen til kandidatene United kan vurdere på sommeren. Mauricio Pochettino har utrettet mirakler i Tottenham; Zinédine Zidane vant mesterligaen tre ganger med Real Madrid.

På kort sikt har imidlertid Solskjær en profil, og forhold, som kan hjelpe ham.

Akkurat nå vil tross alt nesten enhver trener fremstå som bedre enn Mourinho. Portugiseren var såpass mislikt blant spillerne at lettelsen over at han er borte alene kan løfte laget.

Spesielt Paul Pogba kan få en ny vår under Solskjær, som trente ham på reservelaget i løpet av franskmannens første opphold i klubben.

Lave forventninger

Det at Solskjær er mer diplomatisk enn Mourinho bør kunne gjenskape harmonien i laget, noe som kan være nok til å forbedre resultatene.

Dette er tross alt en stall med enorme ferdigheter som har underprestert grovt. De har blitt tynget ned av negativiteten som Mourinho har spredd via sine unnskyldninger og sin offentlige kritikk av enkeltspillere. Det bør ikke kreve magi for å løfte stallen opp av søla.

Det er faktisk nesten ikke mulig for United å bli verre.

Av samme årsak er forventningene lavere nå enn om Solskjær hadde tatt over på sommeren. United ligger 11 poeng bak Chelsea, som innehar fjerdeplassen som gir billett til mesterligaen. Få forventer stort annet enn sjetteplass nå.

United er med i cupene, men vil møte formidable Paris Saint-Germain i mesterligaen. Et trofé denne sesongen vil ikke anses som et krav, men som en bonus.

Offensiv fotball

Videre bør Solskjærs spillestil passe stallen. Både Pogba og Romelu Lukaku har lurt på hvorfor United har spilt så defensivt under Mourinho, som stilte med fem forsvarsspillere borte mot Liverpool forrige helg.

Det finnes enorme offensive kvaliteter i United som ennå ikke har kommet ut.

Underholdende fotball vil også blidgjøre fansen, som har ropt «angrip! angrip! angrip» når Mourinho har lagt laget lavt i banen på Old Trafford. Om ikke annet vil United i det minste prøve å spille på en mer ambisiøs måte.

Høyt press og intensivt pasningsspill er tross alt en del av klubbens identitet, noe Mourinho aldri respekterte.

Det er neppe noe man vil kunne beskylde Solskjær for.

Et lite håp

Disse faktorene har nok vært blant dem som overbeviste Woodward og styret om at Solskjær er riktig mann frem til sommeren, oppholdet i Cardiff til tross.

Kanskje har de et håp om at han kan bli i rollen lenger også.

For skal United gå for Pochettino i sommer, vil de måtte bla opp 400 millioner kroner for å få ham ut av kontrakten med Tottenham. Zidane er merittert, men har verken spilt eller jobbet i England, noe som gjør ham til en risiko.

Solskjær selv har neppe tatt denne jobben uten håp om at han kan få den på permanent basis. Situasjonen kan bli lik den i Real Madrid i 2016, da Zidane tok over for Rafa Benítez, som i likhet med Mourinho var en upopulær og mer defensiv type.

Zidane leverte så bra at han fikk jobben, og vant omtrent det som kunne vinnes.

Vi med norske øyne vil håpe at dette eventyret får en slik slutt. At Solskjær, kvalifikasjonene til tross, får alt til å klaffe i klubben han kjenner så godt. Det er selvsagt et gigantisk langskudd.

Men langskudd kan gå inn de også.