Fredag morgen legger nordmennene Geir Frykholm, Frode Andersson og Eiolf Eivindsen ut på distansen Athen – Sparta sammen med 350 andre. De 246 kilometerne tilsvarer seks strake maraton, og må fullføres innen 36 timer. Bare en tredjedel av startfeltet forventes å fullføre.
- Les:
Olympiatoppens sjefslege er klar på at dette er ekstrem fysisk belastning og ikke noe vanlige folk bør prøve på.
- Kroppen reagerer med å bli sliten. Det betyr at muskler, sener og ledd blir bortimot utslitt. Og du vil miste mye av næringen din, for du klarer ikke ta i deg så mye næring når du skal gjøre alt dette her. Så kroppen blir generelt sett veldig sliten og lett utsatt for skader og sykdom, sier Lars Engebretsen.
- Det er ikke sunt
- Er det sunt?
- For meg hadde det ikke vært sunt, det er helt klart. En vanlig person i Norge som trener, trenger ikke drive denne type trening. Så fra min side er det helt klart usunt. Og det er ikke noe folk bør drive noe med av mosjonshensyn.
- Men du har noen få som er tynne, som egner seg for løping, som tåler store belastninger og som synes dette er flott, og det er ikke noen grunn til å ta fra disse den muligheten.
- Men for folk flest er ikke dette noe alternativ, forklarer Engebretsen.
En skulle nesten tro at det var umulig å løpe så lenge og så langt, men hvert år beviser litt over 100 løpere at det er mulig.
- Disse har trent i flere år før de gjør dette. Så kroppen er på en måte trent til å tåle lange løp under alle mulige slags værforhold. Derfor klarer de å gjennomføre det, mener Engebretsen.
Stor slitasje på sikt
Dette er den 246 km lange løypa som de skal gjøre unna på maks 36 timer
Idrettslegen mener imidlertid at mange slike løp kan gjøre skade på kroppen på sikt. Og at dette kan føre til problemer når løperne nærmer seg pensjonsalder.
- Først og fremst er ikke helserisikoen underveis, men på lang sikt. Hvis du gjør mange slike lange løp, så er det risiko for leddskader, tidlig slitasje og så videre. Så når du blir 60-65 år gammel kan du få mye trøbbel. Det er hovedgrunnen til at jeg sier at dette ikke er noe for folk flest.
- Løpsbølgen er bra, Oslo Maraton er flott, litt langt kanskje. Men dette er noe helt annet, som ikke kan anbefales ut fra et helseperspektiv, slår Engebretsen fast.
- Alternativene er verre
- Alternativene er verre, mener Geir Frykholm
Geir Frykholm, som gjennomførte Spartathlon i 2008, er ikke helt sikker på om det han driver med kan kalles sunt. Men han mener alternativene er verre.
- Er dette sunt?
- Kanskje ikke mens det står på, men vi er jo i god form når vi dør, humrer Frykholm.
- Det er en belastning på muskler og ledd, men det er mindre helsefarlig enn mange av alternativene er. Så hjemme er de glad jeg ikke gjør noe som er verre, forklarer ultraløperen, som har som mål å fullføre fem Spartathlon.
Må ha legeerklæring
Før løperne får lov til å starte i det greske ekstremløpet, krever arrangøren at de må de vise fram en legeerklæring på at de fysisk er i stand til å gjøre et forsøk på 246 kilometer. Frykholm hentet legeerklæringen hos sin fastlege to timer før avreisen til Athen på tirsdag. Og legeerklæringen fikk han uten problemer.
- Han var sikker i sin sak, han var faktisk det, gliser Frykholm.
- Vi signerer på at vi løper på eget ansvar. Legeerklæringen tror jeg har noe med gresk forsikring å gjøre. Men på en annen side, så er det godt for meg selv å ha en attest på at jeg ikke har noen alvorlige fysiske mangler, forklarer Frykholm.
