- Mitt kick er å løpe mye og langt, erklærer Frykholm.
Da han kan forvente en stor opplevelse når startskuddet smeller for Spartathlon i Athen fredag morgen klokken sju. Distansen fra Athen til Sparta måler 246 kilometer, og de 350 deltakerne har maksimalt 36 timer på å fullføre. Normalt kommer omtrent en tredjedel av løperne i mål.
- For min del så gjør jeg dette for å utfordre meg selv, og for å se hvilke grenser jeg har. Jeg får se hvor langt jeg kan presse meg mentalt og fysisk. En kommer også i kontakt med seg selv på en voldsom måte. Også er det gleden ved å fullføre, forklarer Frykholm.
Måtte bryte
Han har stilt på start like ved Akropolis to ganger før. Han fullførte i sin debut i 2008, men måtte bryte for ett år siden. Målet er å fullføre fem ganger i løpet av sin karriere.
I år stiller han på start sammen med sin ultraløperkamerat Frode Andersson, som debuterer i ultraklassikeren i år. Sammen med to svensker og en danske planlegger de å holde følge så lenge det går.
- Det kommer til å bli innmari tøft. Men det blir artig å være en del av dette arrangementet, sier Andersson, som både gleder og gruer seg.
- Tror du at du klarer å fullføre?
- Det er vanskelig å si. Jeg vil så gjerne fullføre. Jeg kommer ikke til å gi meg før de eventuelt tar av meg nummeret. Jeg kommer ikke til å gi meg frivillig, svarer Andersson.
- Det er ikke så mange debutanter som klarer å fullføre. Jeg klarte det og er veldig stolt av det. Og jeg tror Frode klarer det. Han er så godt forberedt at jeg tror han klarer det, mener Frykholm.
Rutinerte
Begge to er rutinerte på lange distanser. I en årrekke har de løpt såkalte ultraløp, løp som er lenger enn maraton. Både 100 kilometer, 24-timersløp og 48-timersløp på en 250 meter lang betongbane står på merittlista.
- Jeg startet med å løpe maraton. Det var det ultimate for meg den gangen. I 2004 løp jeg et løp på 63 kilometer i Bergen, og begynte å leke med tanken om å løpe 100 kilometer. Men det hørtes helt umulig ut. Men så begynner man å tøye grenser. Så jeg løp et 100 kilometersløp, og etter hvert prøvde jeg meg på et 24-timerløp, forteller Andersson.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kart over Spartathlon (faksimile fra hjemmesiden)
- Langt fra gale
De mener de er langt fra gale selv om de legger ut på distanser de fleste av synes er lange selv i bil. 246 kilometer tilsvarer omtrent avstanden mellom Oslo-Arendal, Kristiansand-Stavanger eller Bodø- Mo i Rana med fire hjul.
- Jeg ser ikke på meg selv som ekstrem. Jeg er en supermosjonist, som egentlig er en veldig vanlig kar. Jeg liker bare å utfordre meg selv mer fysisk og mentalt enn de fleste, mener Frykholm.
I starten av løpet må løperne holde forholdsvis høyhastighet. Løpet har 75 kontrollpunkter og bryter man maksimumsgrensen på noen av disse punktene blir man tatt ut av løpet. Overlever man de første 100 kilometerne spiller det mentale en større og større rolle.
- Jeg er dårlig i prosentregning, men vil vel si at 60 % er trening, 20 % er evnen til å omdanne næring til energi, og 40 % er mentalt. Da er vi på 120 %, og det er vel omtrent der vi ligger gliser Frykholm.
Tøffest halvveis
Den kanskje største utfordringen i løpet kommer etter at halve distansen er tilbakelagt.
- Det er tøffest mentalt like etter vi passerer halvveis. Da skal vi løpe lenge i mørket og vet at det eneste vi har å se fram til er en fjellklatring, forteller Frykholm.
- Vi skal over et fjell som løperne kaller Sangas. Da skal vi over 1200 meter over havet. De siste kilometerne er det ikke vei, da finnes det bare en geitesti. Her løper vi mørket med hodelykt, og prøver å famle oss fram for å sette beina riktig ned.
Men i Sparta venter en enorm belønning. Gleden over å kunne krysse målstreken finnes det knapt ord som kan beskrive.
- Det eneste som kan måle seg med følelsen av å fullføre Spartathlon er det å bli far, mener tobarnsfar Frykholm.
Følgende nordmenn har fullført Spartathlon:
1. Per Lind, 1985
2. Jan-Erik Lehne, 1988
3. Torleif Rekkebo, 1991
4. Jørgen Lien, 1996
5. Eiolf Eivindsen, 2001, 2002, 2004, 2006, 2007, 2008, 2009
6. Geir Frykholm, 2008
7. Jon Harald Berge, 2009
