Tre nordmenn stilte til start i Spartathlon i Hellas, men bare en fullførte. 35 timer, 10 minutter og 10 sekunder etter å ha lagt ut på ultramaratonet, kom Eiolf Eivindsen i mål til delt 107.-plass.
– Jeg er utrolig glad. Å ha klart å gjennomføre det her, jeg har trent litt lite i år og måtte i kjelleren, fortalte han til NRK etter løpet.
Saken fortsetter under videoen.
For å fullføre Spartathlon er man helt avhengig av å nå enkelte «checkpoints» innenfor visse tidsrammer. Gjør man ikke det er man ute.
- Les også:
- Les også:
Tradisjon tro så besteg Eiolf statuen av den spartanske kongen Leonidas I.
– Når man har under en time å gå på lurer på om det er i boks eller ikke. Det skal ikke så mye til før det skjer noe og man er ute. Jeg ville ikke være ute av et slikt løp, jeg fullfører stort sett alle løpene jeg starter på.
Ikke bare er Spartathlon langt, det tar en også ut i tidvis svært ullent terreng. Man må på tvers av vingårder, gjennom olivenlunder, samt opp og ned det 1200 meter høye fjellet Parthenion midt på natten.
I fjor løp Eivindsen inn til 71.-plass på tiden 34 timer, 4 minutter og 26 sekunder, over en time raskere enn årets tid.
Seieren tok Ivan Cudin, han brukte over 12 timer mindre på løpeturen enn Eivindsen. Italieneren, som til vanlig jobber som mekanisk ingeniør, deltok også i fjor og endte da på syvende plass.
- 1. Ivan Cudin (Italia), 23.03.06
- 2. Jan Albert Lantink (Nederland), 23.31.22
- 3. Jan Prochaska (Tyskland), 24.55.58
- 107. Eiolf Eivindsen (Norge), 35.10.10
Bakgrunnen for ultramaratonet finnes under løypekartet.
Kart over Spartathlon-løypa
Bakgrunn
Spartathlon er et ultramaraton som har som målsetting å følge fotsporene til Feidippides, den greske budbringeren som løp de 240 kilometrene fra Aten til Sparta for å be om hjelp mot perserne.
Spartanerene ville hjelpe, men som følge av lovverket deres kunne de ikke hjelpe grekerne før månen var full. Dette hadde allikevel sine fordeler.
Som takk for at reglene ble fulgt, kjempet guden Pan ved deres side mot perserne. På slagmarken var han nok nyttig, Pan hadde evnen til å fremkalle en ekstrem og paralyserende irrasjonell frykt, panikk.
Da slaget var vunnet, løp Feidippides de 40 kilometrene fra slagmarkene ved Maraton til Aten for å kunngjøre den greske seieren. Deretter kollapset han og døde på stedet som følge av utmattelse.
