Odderøyas hemmelighet forfaller

– Drømmen vår er at vi kan ta med folk inn i Haubitzgangen 9. april neste år, og vise hvordan det var her 9. april 1940, sier leder i Odderøyas venner Steinar Ose.

Bak en låst ståldør står Haubitzgangen helt original slik den var da det ble bygget tak over den i 1914–1916. Ose tar fram nøkkelknipet og blar gjennom mange nøkler før han prøver å få av den store hengelåsen som henger på døra.

– Her er det ikke lett å komme inn selv om man har nøkkel, sier han med et lurt smil.

Tæret av tidens tann

Odderøya ligger i innseilingen til Kristiansand, og det har vært forsvarsanlegg på øya siden 1800-tallet. Øya er knyttet til Kvadraturen, byens sentrum, med broer over Gravanekanalen. På øyas høyeste punkt, med utsikt til byfjordens innseilinger både fra sør og øst, ligger anlegget folk flest ikke har hatt tilgang til siden området ble åpnet for allmenn ferdsel i 1993.

Bak døren møtes vi av kulde, fukt og mørke. Vi har kun en kameralampe vi kan lyse med. Inne i de forskjellige rommene henger lange størkna dråper med kalk ned fra taket. Tømmerstokkene som er reisverk i mange av rommene, er fuktige og dårlige.

Strømmen fra 2. verdenskrig er for lengst skrudd av. Kun ledningene og noen lysbrytere henger igjen som et minne om hvordan livet her engang var.

– Her ser man forfallet. Rusten og armeringen begynner å komme fram. Her har forsvaret tidligere tatt prøve av betongen i taket, og funnet ut at det var for dårlig og de stengte av anlegget, forteller Ose.

Krigssentral

Videre inn i Haubitzgangen kommer vi til et rom hvor det kun står tre reisverk-stokker igjen. I dette rommet ble mange viktige beskjeder sendt for over 70 år siden.

– Dette rommet ble brukt som krigssentral under angrepet 9. april 1940. Her satt det mange sambandsfolk og her satt også ledelsen, forteller han.

• LES: Kristiansand får kulturminne-skryt
• LES: «Svevende» pipe blir Kristiansands nye landemerke

50 000 besøkende hvert år

Ose forteller at Odderøyas venner ønsker økonomisk hjelp til å redde krigsminnene som forfaller på Odderøya. Han forteller videre at det er snakk om millioner av kroner for å få anleggene trygge og mer interessante for publikum.

– Å ta folk inn i dette anlegget etter at vi har rustet det opp og fått satt i stand noe av dette som ble brukt, tror jeg vil gi publikum en fantastisk opplevelse. Odderøya blir besøkt av 50 000 mennesker hvert år, det er veldig synd at et slikt anlegg som dette er stengt for offentligheten. Dette er helt unikt, sier han.

Ser for seg mye informasjon

Odderøyas venner har mange ideer om hvordan anleggene kan bli. Steinar Ose stopper opp i et rom på størrelse med en container.

– Hvis denne delen kan åpnes, ser vi for oss masse plansjer, bilder, brosjyrer og lydeffekter som viser Odderøya fra 1905 til 9. april 1940. Kanskje med fokus på 9. april. Kristiansand festning ved Odderøya var jo en av de festningene i landet som ytte best motstand, forklarer han.

– De slo altså den tyske innsatsstyrken tilbake to ganger med det materiellet de hadde, og den øvingsstandarden som personellet hadde, sier han.

Gjennom et lite hull i veggen

Ved enden av Haubitzanlegget fører en trapp ytterligere ti meter lenger ned under bakken. I enden av trappen er det en liten dør som er halvparten så stor som en vanlig. Ifølge Ose er dette nødutgangen til kaldkrigsanlegget som ligger på andre siden av døren.

Når man går gjennom døren er det som om man går fremover i tid. Her er det lys og strøm. Men denne delen er preget av store fuktskader, og malingen på veggene er så dårlig at man bare kan rive det av med hendene.

Dette var operasjonsrommet til Sørlandets sjøfartsdistrikt frem til tusenårsskiftet.

– Dette ble malt sist i 2000. Så her ser vi hva dårlig avfukting har gjort med hele anlegget, sier han og river av et stort flak med maling.

Ser potensialet

Konservator ved Vest-Agdermuseet Endre Wrånes, synes det er viktig å ta vare på den unike historien til Haubitz og kaldkrigs-anlegget.

– Vi ser jo det store potensialet som ligger i historieformidling i disse anleggene på toppen av Odderøya. Det vi ønsker konkret å få til er en militærhistorisk løype gjennom 100 års militærhistorie i underjordiske anlegg, sier han.

– Du begynner i Haubitzanlegget som ble bygget før unionsoppløsningen, så kommer man ut i kaldkrigs-anlegget, som var marinens hovedkvarter på Sørlandet under den kalde krigen, legger han til.

Unik historie

Lederen i Odderøyas venner har mye kunnskap om anleggene. Han har en klar mening om hvorfor dette burde rustes opp og bli tatt vare på.

– Det er jo kulturhistorie og militærhistorie. Odderøya er unik med sin 350 år lange historie. Vi i Odderøyas venner gjør så godt vi kan for å restaurere og formidle den militære historien på Odderøya, sier Steinar Ose.

.

– Dette anlegget er en usedvanlig viktig del av den historien. I tillegg til det fra 1905, så er det altså brukt 9. april 1940. Kaldkrigs-anlegget ble brukt frem til 2000. Så her kan man oppleve mye historie på en kort tid, forteller han ivrig.

Halvannen meter tykt tak

Wrånes får stadig e-poster og telefoner fra folk som lurer på hvilke bunkere som finnes på Sørlandet.

Han forteller videre at Vest-Agdermuseet har tro på prosjektet, men at det finnes flere utfordringer med det gamle anlegget. Blant annet med det 100 år gamle taket over Haubitz gangen.

– Det ble lagt tak over gangen under første verdenskrig. Da kom flyet inn som en ny faktor i krigføringen. Det er over halvannen meter tykt og det er der problemet ligger. Taket er utsatt for korrosjon og forfall, og vi må være sikre på at dette er trygt før vi kan ta folk med inn i anlegget, sier Wrånes.

Hva prisen på en eventuell opprustning av anleggene vil komme på, vet hverken Ose eller Wrånes, men de tror det er snakk om millioner.

Torsdag skal de i møte med Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune for å forhåpentligvis få noen svar.