– Mødre voldtar

– Det var manipulasjon på sitt verste.

Ordene tilhører «Per», som er anonymisert. Han ble voldtatt og misbrukt av sin egen mor over flere år.

Kvinnen som skulle beskytte ham mot det som var vondt, endte med å påføre den verste smerten. Hun som skulle gi nærhet, ga feil type nærhet. Den typen ingen vil snakke om.

Han er langt fra alene om å ha blitt misbrukt av sin egen mor.

«Per» er en av flere seksuelt misbrukte menn som har tatt kontakt med NRK etter publiseringen av serien «Mann. Utsatt.»

Under arbeidet, har NRK snakket med flere menn som ble misbrukt av mor.

Noen av historiene kunne ikke publiseres av presseetiske og juridiske hensyn.

Andre kunne ikke publiseres fordi det ble for tung psykisk belastning for den utsatte.

Etter at serien «Mann. Utsatt.» ble publisert, har det vært en stor pågang av lesere som har fortalt om overgrep de har vært utsatt for. Henvendelsene vitner om et enormt tabu, kanskje det verste av dem alle.

– Kvinnen er fredet

Raymond Lønberg har møtt mange menn som er misbrukte av kvinner og egne mødre. Til daglig jobber han ved Senter mot seksuelle overgrep i Agder.

Han mener kvinnen som utfører overgrep er nærmest fredet i samfunnet i dag.

– Vi vet at mødre voldtar sine barn. For mange er det en ekstra stor belastning å vite at det er deres biologiske mor som har krenket dem seksuelt. Mor er symbolet på trygghet, omsorg, nærvær, beskyttelse og den som aldri skal svikte.

Han viser til begreper som «voldtektsmann», «overfallsmann» og «gjerningsmann». Lønberg mener at det å undervurdere kvinner som mulige overgripere, gjør det vanskeligere for den utsatte å si noe om det.

Tallenes tale er imidlertid klar.

Over halvparten av alle gutter som ble misbrukt første gang da de var yngre enn sju, oppga en kvinnelig overgriper.

Sytti prosent oppga en mannlig overgriper, og kan tyde på et visst overlapp av både mannlige og kvinnelige overgripere.

Det viser tall fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, som hvert år samler statistikk fra støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep.

Uavhengig av alder forgriper kvinner seg over fem ganger hyppigere mot gutter enn mot jenter, ifølge den samme oversikten.

«Per» ble en del av den mørke statistikken. Derfor velger han i dag å kaste lys over den.

Fikk nærhet kun under overgrep

– Man skal forstå ganske mye før man forstår at nærhet og sex ikke er det samme.

«Per» har vært gjennom mange år med terapi. Han var under 10 år da han først ble misbrukt av sin egen mor. I mange år var minnene dypt fortrengt.

Først da han var rundt 50 år begynte alt å komme tilbake.

Gjennom terapien kom erfaringene fra barndommen tilbake i bruddstykker. Senere har bitene blitt satt sammen som et puslespill. Han kan huske følelsene av å være alene med moren, blant annet da han kom hjem fra skolen.

– Når man som barn blir desperat etter nærhet fra en forelder, og det kun er gjennom sex man får den omsorgen, ender man opp som den oppsøkende parten gjennom ekstrem manipulasjon.

«Per» er ikke i tvil om at det å være utsatt for overgrep av mor er ekstra belastende.

Den store kontrasten mellom den tilsynelatende nærheten under overgrepene og avvisningen og sinnet hennes ellers, har vært vanskelig å takle.

Han sliter fortsatt med å slå fast akkurat hvor og når overgrepene foregikk.

Men en ting er han sikker på. Tidlig i tenårene sluttet overgrepene. Da hadde «Per» kommet i puberteten, og han opplevde at plutselig han ble uinteressant i morens øyne.

– Da fikk jeg hår på kroppen og kom i puberteten. Det sluttet momentant.

– Den virkelige arvesynden

I dag er «Per» en godt voksen mann. Etter det intense terapiforløpet for noen år siden, har han brukt mye tid på å tenke på hvorfor moren forgrep seg på ham.

Alle detaljene kan ikke publiseres av hensyn til hans anonymitet. En rød tråd er at han mener overgrepsadferd kan gå i arv.

Den dag i dag er han overbevist om at moren selv hadde vært utsatt for overgrep da hun var barn.

Han har blant annet brukt mye tid på å gå inn i både minner og bilder. Mange biter har falt på plass.

– Det går i familier og blir en slags familie-ukultur. Det er liksom sånn det skal være.

I dag betrakter han seg som heldig som ikke har ført denne ukulturen videre. Han beskriver det som om at han ikke ble «smittet».

I hans øyne er overgrep som går i arv, den virkelige arvesynden.

Selv om han sier han aldri har forgrepet seg på egne barn, så mener han overgrep kan være så mangt.

Han ser nå at han har båret på et voldsomt sinne, som var en videreføring av visse sider av sin oppvekst.

Sinnet hans kunne blusse opp for den minste bagatell. I ettertid har han tenkt mye på hvordan dette har preget hans egne barn.

Nå har de et bedre forhold enn noen gang, blant annet fordi han fortalte dem om sine opplevelser i barndommen, og fordi han ved å erkjenne sitt eget sinne ønsket å frita dem følelsen at det var de som var årsaken til at far var sint.

Kompliserte senskader

Det å bli utsatt for overgrep av sin egen mor kan ifølge flere terapeuter gi mange og kompliserte senskader.

Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo mener tilknytningsskadene kan være svært dominerende, særlig fordi mødre gjerne forgriper seg på guttene når de er små.

Mange får også et problematisk forhold til kvinner i voksen alder.

– Min erfaring i møte med menn som ikke fikk hjelp i oppveksten, er at de får et komplisert forhold til kvinner, spesielt partnere. Det kan være både underdanighet og aggresjon. Mange utvikler en sterk avhengighet til sin mor, forteller Lind.

Senskadene for «Per» er store. Han er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse, og er ufør. Blant annet kan han ha trøbbel i forhold til nærhet.

I likhet med mange andre seksuelt utsatte menn følte han seg forrådt av kroppen.

Et av de virkelige tabuene overgrepsutsatte møter, er å oppleve at kroppen responderer med ereksjon, selv om berøringen er uønsket.

Det kan for mange være et hinder for å søke hjelp, ifølge flere støttesentere NRK har vært i kontakt med.

– Det å være voldtatt som gutt av en kvinne møter så mange fordommer, forteller «Per»​.

Mor som madonna

På det punktet får han støtte av forsker Torbjørn Herlof Andersen ved NTNU Gjøvik, som har intervjuet flere misbrukte menn.

Han tror tallet på kvinner som forgriper seg på gutter, vil øke i årene som kommer.

– Tallet er nok enda høyere, og vil trolig stige når mor mister sin madonna-posisjon i samfunnet.

Han sier samfunnet ofte er blind for at kvinner er i stand til å utøve både vold og overgrep mot egne barn. Herlof Andersen sier det akkurat nå er i ferd med å skje en redefinering av kjønnsrollene.

«Per» rakk aldri å konfrontere eller anmelde sin mor. Hun var død da minnene kom tilbake.

I ettertid har han fortalt om erfaringene til både familie og andre. Noen har vendt ryggen til ham, mens andre har åpnet seg og fortalt sine egne historier om vold og overgrep.

Hans erfaring er at det er flere som har opplevd ulike former for overgrep og omsorgssvikt, enn de som ikke har.

Omfanget har vært så stort at han kaller det for samfunnsproblem nummer én.

– Det er så jævlig at jeg har ikke ord. Problemet er mye større enn folk tror, og vi må få øynene opp, avslutter han.

Kilder:

• Barn, vold og traumer – møter med unge i utsatte livssituasjoner, fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
• Rapportering fra sentrene mot incest og seksuelle overgrep 2015, Bufetat
• "Menn som forgriper seg på unge gutter", Thore Langfeldt. Publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2008.
• Vold og voldtekt i Norge (PDF)
• Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge
• Childhood Victimization and Subsequent Adult Revictimization Assessed in a Nationally Representative Sample of Women and Men
• Seksualisert vold mot gutter og menn, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin