Veisaltingen doblet - ny teknologi skal snu trenden

Saltingen på norske veier er doblet på ti år. Det har vært mål i mange år å redusere bruken, men nå kan endelig ny teknologi sørge for at det faktisk skjer.

Veisalting

Salting av veier koster samfunnet millioner av kroner hvert år.

Foto: Espen Øyen

Ifølge Vegvesenet har saltingen på riks- og fylkesveiene i Norge økt fra 160 000 til 325 000 tonn i løpet av en tiårsperiode. Den miljøskadelige saltingen har femdobla seg på tjue år.

Lenge har det vært et mål at saltingen skal gå ned, og nå kan endelig svaret ha kommet.

Når ny E 39 bygges mellom Mandal og Kristiansand, skal høyteknologiske sensorer melde fra om det blir glatt i det sekundet det kommer is på bakken.

–Dette vil forhåpentligvis redusere saltbruket på veien, slik at vi kan salte når det er i ferd med å bli glatt og ikke når vi tror det skal bli det, sier Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør i Nye Veier.

Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør i Nye Veier

– Om vi får satt sensorene i system slik at de blir effektive nok til at vi kan bli målrettet i forhold til saltbruken, gjenstår å se, sier Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Kamerasensorer skal monteres i lysstolpene langs veien. Slik skal veiene bli sikrere, driftskostnadene reduseres og miljøet spares for unødvendig salting.

Årsaken til at saltingen har økt, er utvidelser av veinettet med flerfeltsvei og endringer i værforhold.

Laster Highcharts-innhold

NAF positive

Norge er blant de mest utsatte områdene i verden for rust på biler. Særlig gjelder det områder av landet hvor vinterne er ustabile og hvor det veksler mellom minus - og plussgrader.

Saltet som spres på veiene fester seg til bilene og spiser seg inn i alle hulrom så snart temperaturen øker og det kommer fukt til.

NAF ønsker teknologien hjertelig velkommen:

– Det er et utrolig flott tiltak, fordi det vil bedre trafikksikkerheten, miljøet og kvaliteten på bilene våre, sier leder av NAF Aust-Agder, Eldar Aas.

Rustskdar etter vegsalt
Foto: NAF

Målet er at varslingen også skal få ned antallet ulykker.

Regionleder ved Nullvisjon Agder, Tom Erik Dønnestad, mener dette er et stort framskritt:

– Det er fantastisk at slike tiltak skal øke sikkerheten på en vei som også blir mye tryggere enn det vi allerede har i dag. At vi nå velger å investere i morderne teknologi også i veisystemet, i tillegg til bilene våre, bidrar til å gjøre min og din hverdag på veien betydelig tryggere, sier han.

Vil bruke over hele landet

Asbjørn Heieraas i Nye Veier presiserer at det ikke er noen garanti for at prosjektet blir en suksess. Det gjenstår å se når veien åpner i 2022 og sensorene er montert.

– Vi håper selvfølgelig at kamerasensorene blir veldig presise, men det vet vi ikke ennå. Vi ønsker å bygge morgendagens veier og ta nye steg. Veiene i fremtiden kommer til å være høyteknologiske, og vi vil bidra til det, sier han.

I første omgang er det snakk om nye E39 mellom Kristiansand og Mandal, den påbegynte firefelts motorveien. Men dersom sensorene blir en suksess, står flere veier for tur:

– Målet er å utvikle et system som på sikt kan brukes langs hele veinettet som Nye Veier skal bygge.

E 39

Nye E 39 i Vest-Agder er påbegynt. Ny teknologi skal sørge for mindre salting og tryggere vei.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK