Normal

Unge frivillige: – Folk glemmer flyktningkrisa i Hellas

Magnus Hallandvik og Jean Christian Rugamba er to av fire unge som har startet sin egen frivillige organisasjon for å hjelpe flyktningene i Hellas.

Reaching Magnus og Jean

Magnus Hallandvik og Jean Christian Rugamba har startet den frivillige organisasjonen «Reaching», sammen med Malene Høgetveit og Caroline Hervik.

Foto: Iris Elin Ullvang / NRK

– Vi vil jo ikke at folk skal glemme at det fortsatt er en situasjon. Da vi hadde basar var det noen som spurte "foregår flyktningkrisen ennå?".

Det forteller Magnus Hallandvik i organisasjonen «Reaching», som baserer seg på frivillig arbeid i flyktningleiren Vial på Chios i Hellas.

En forandring

Etter flere turer til Hellas som frivillige, kom han og søsteren Malene Høgetveit, tett på de dårlige levekårene menneskene lever under i flyktningleiren.

Derfor bestemte søskenparet fra Kristiansand seg for å starte en frivillig organisasjon. Med seg fikk de Jean Christian Rugamba og Caroline Hervik.

– Jeg var ikke i tvil en gang. Det var bare til å booke flybilletten og reise dit, sier Rugamba.

For kompisene Rugamba og Hallandvik gjorde det et særs sterkt inntrykk å møte jevnaldrende personer i flyktningleiren.

– De har opplevd ufattelige ting som en ikke unner sin verste fiende. Å møte disse folkene og bli kjent med dem, da var det ikke lenger bare et ansikt eller en person i media, men da ble det «vennen min». Derfor ville vi prøve å gjøre noe for å bedre situasjonen deres, forteller Hallandvik.

Jean Christian Rugamba

Jean Christian Rugamba sier at det å ha mulighet til å hjelpe andre mennesker er det beste med å være frivillige.

Foto: Iris Elin Ullvang / NRK

– Givende

Den første turen til flyktningleiren Vial i Chios i Hellas var i mai. De håper å reise tilbake ganske snart.

I leiren møtte de en gutt i 20-årene som hadde bodd i Norge i ett og et halvt år. 20-åringen hadde både studert og fått seg kjæreste i Norge før han ble deportert.

– Han snakket flytende norsk, det var veldig merkelig. Da ble det på en måte veldig nært, at han har bodd i Norge og prater samme språk som oss. Så er han i den situasjonen der han blir helt forlatt og glemt. Det gjorde veldig inntrykk. Da følte jeg at det like godt kunne være meg, forteller Hallandvik.

Slagordet til organisasjonen er «For the one».

– Vi prøver å se behovene til enkeltmennesket. Vi opplever at mange ikke har blitt møtt med den verdigheten de fortjener, og da vil vi være med og gi dem den verdigheten de virkelig fortjener, understreker Hallandvik.

Kompisene forteller at det er utrolig givende å jobbe som frivillig.

– Det beste med å være frivillig er å se den forandringen man gjør, og at det faktisk er noe som forandrer livet til mange, sier Hallandvik.

– Å ha mulighet til å hjelpe andre mennesker er det beste med å være frivillige. Selv om vi ikke klarer å hjelpe alle sammen, tror jeg vi kanskje kan inspirere andre. Hvis alle gjør en liten del, skaper vi noe stort til sammen, avslutter Rugamba.

Magnus Hallandvik

– Det beste med å være frivillig er å se den forandringen man gjør, sier Magnus Hallandvik.

Foto: Iris Elin Ullvang / NRK