– Først delte vi ut ett tusen måltider hver dag i leiren. Litt sardiner og grønnsaker i en isoporboks med en plastgaffel. Vi så at de ikke hadde noe sted å sitte. De lette etter en sten eller satt seg på huk rett på bakken. Vi ville ikke at det skulle være sånn, sier Katerina Koveou.
Nikos og Katerina Koveou foran døren i det som var deres familierestaurant, men nå er blitt hjelpeorganisasjonen «Home for day». Restaurantdrift er fremdeles kjernen i deres arbeid.
Foto: Philip Lote / NRKI stedet for å dele ut mat i leirene på Lesvos, noe som flere hjelpeorganisasjoner drev med, så begynte de å invitere folk i leirene til restauranten. Ekteparet hentet dem og gav både familier og enslige et måltid etter stengetid.
Da myndighetene sa de ikke kunne drive restaurant og hjelpearbeid på samme sted, la Nicos og Katharina ned restauranten.
De begynner å lage maten på ettermiddagen. Rundt klokken 18 blir de første gjestene hentet fra flyktningleiren ca. 20 minutter unna.
Foto: Bram Verbeke / NRK– Da vi drev restauranten var det enklere. Vi brukte pengene vi tjente på å gi mat til flyktningene. Nå er vi egentlig ikke en restaurant lenger, men alle som kommer og vil ha mat, får mat. De som vil donere penger kan gjøre det. Andre bidrar med matvarer fra supermarkedet, og om sommeren kan vi få fisk fra lokale folk her på Lesvos, forklarer Nicos Koveou.
Barn inn i Moria leir ved bål som leirinnbyggerne har tent. Vinternettene på Lesvos kan være kalde og rå. 30 prosent av alle barn som får legetilsyn av Leger uten Grenser kommer tilbake med forverret allmenntilstand.
Foto: Bram Verbeke / NRKGlemt av Europa
En avtale mellom EU og Tyrkia våren 2016 satt en brå stopp for de store tallene, men ennå kommer det i snitt mellom 2000 og 3000 flyktninger og migranter til Hellas fra Tyrkia hver måned.
Inngjerdet, sprengt og med dårlige sanitære forhold. Moria leir ble bygget for 2300 mennesker. Nå lever over 5000 migranter og flyktninger her.
Foto: Bram Verbeke / NRKUnder fire prosent blir sent tilbake til Tyrkia, viser tall fra FNs Høykommisær for Flyktninger. Men de som klarer å ta seg til Lesvos, får heller ikke reise videre til det greske fastlandet. De kommer seg ingen steder. En fortvilet situasjon som også sliter på lokalbefolkningen.
– Europa har glemt oss. De tror ikke lenger at det er noen flyktningkrise, men krisen fortsetter. Grekerne er tynget av tunge skatter og økonomisk krise. Unge, når de er ferdig med utdanningen, drar til Tyskland, til Norge og til Finland for å finne jobb. Vi er selv flyktninger. Vi vet hva det betyr. Det er derfor vi prøver å hjelpe.
Et enkelt måltid og enkel verdighet
Når maten er spist, blir det satt ut leker og det blir servert kaffe. Det blir satt på musikk og praten mellom de voksne begynner å gå. Da de kom var gjestene stive og stille. Nå slapper de av.
Stemningen stiger inne i restaurantlokalet om kvelden når maten er spist og gjestene begynner å slappe av.
Foto: Bram Verbeke / NRK– Det handler om noe ganske lite. Noe vi alle har krav på. Et fersk, godt og varmt måltid ved et ordentlig bord servert på tallerkener. En følelse av ikke å bli behandlet som dyr. Det handler om å gi dem litt verdighet. Litt mer menneskelighet. sier Katerina Koveou.
Gresk idyll i det som for mange migranter og flyktninger er en vanskelig tid. Solen går ned bak Nicos og Katerinas restaurant.
Foto: Bram Verbeke / NRKGason Alahmet og datteren Sedra reiste fra Syria for ett år siden. De setter pris på avbrekket fra leirlivet og det å kunne tenke på noe annet enn borgerkrigen hjemme.
– Jeg ser at barna er glade her og leker sammen. De har ingen skole til vanlig. Mange barn har ikke vært glade på lenge. Ikke mitt barn eller andres barn. Jeg skulle gjerne ha sett barna glade alltid.
