Den strabasiøse reisen fra det krigsherjede hjemlandet Syria til Europa ligger fortsatt friskt i minnet hos den 19 år gamle jenta.
Nå har det gått to år siden hun kom til Ungarn som flyktning, hvor hun ble stanset i forsøket på å komme seg videre til Tyskland.
– Ungarn var forferdelig, det var veldig hardt å være her. Det var alle flyktningers store frykt, sa hun til AP.
Sammen med tusenvis av andre flyktninger sov hun på togstasjoner og prøvde å gjemme seg for det ungarske politiet, som var svært aggressive mot de hjemløse menneskene. De ble frastjålet personlige eiendeler og togbillettene de skulle bruke på veien videre.
– Jeg hatet landet og jeg hatet menneskene.
Svømmer blant verdens beste
Det var da de endelig nådde Berlin at Mardini fikk en mulighet til å følge drømmene hun hadde lagt igjen i det krigsrammede hjemlandet: Å bli en svømmer i verdensklasse.
To år senere er 19-åringen tilbake i Ungarn, denne gangen som deltaker i verdensmesterskapet i svømming, der hun representerer verdens flyktninger.
– Treneren min ble redd da jeg sa jeg ville tilbake til Budapest igjen, men nå er det helt annerledes her, sier Mardini, som forteller at hun ser Ungarn med andre øyne når hun ikke er der som flyktning.
På tirsdag svømte hun inn til 47. plass under kvinnenes 200 meters butterfly, 18 sekunder bak vinneren Federica Pellegrini fra Italia.
Svømte for livet
Da Mardini tok den farefulle ferden fra Syria til Tyskland, måtte hun bruke svømmeferdighetene for å redde seg selv og 16 andre flyktninger. Gummibåten som fraktet dem over Middelhavet til den greske øya Lesvos, fikk motorproblemer og stoppet midt på havet.
- Les også:
– Søsteren min Sara hoppet i vannet først, så hoppet jeg etter henne. Sammen med to menn hadde vi en hånd på hver side av båten mens vi prøvde å svømme og sparke oss inn til kysten.
Nå som den dramatiske ferden er lagt bak henne er målet til den tidligere flyktningjenta å få en medalje under mesterskapet i Tokyo i 2020, og én dag kunne representere Syria i mesterskap, sier hun i et intervju med BBC.
– Men jeg kommer aldri til å glemme hva Tyskland gjorde for meg, så jeg håper at jeg vil kunne representere begge land på en god måte.