Unge dropper punktum: – Det er veldig sint

– Hvis en venninne som vanligvis ikke bruker punktum plutselig bruker det, så er det et signal om noe irritert eller aggressivt, sier Angela Kleiven.

Unge NRK har snakket med forteller at de unngår punktum når de skriver med jevnaldrende.

Det aller verste er et kort «OK» etterfulgt av et punktum, ifølge de unge.

Venninnene forteller at de i stedet for å sette punktum deler opp setninger med smilefjes, hjerter eller andre fargerike emojis.

Eller så skriver de bare én setning i hver melding, og sender flere på rappen.

Har ikke glemt rettskrivingen

Sara Våje mener denne måten å skrive på er mer avslappet og er med på å skape et tydelig skille mellom fritid og litt mer formelle settinger.

– Vi vet jo hvordan man skriver rett, men på sosiale arenaer er det kanskje litt deilig å ikke ha den forventningen, sier hun.

Men det har litt å si hvem man tekster med.

Hvis din far skriver OK med punktum bak. Hvordan oppfatter du det?

– Da tenker jeg ikke så mye over det, fordi han vet jo ikke bedre, sier Våje og ler.

Jentene får støtte av guttene, som bekrefter at det nærmest er tabu å skrive punktum i meldinger.

– Jeg bruker nesten aldri punktum. Punktum blir frekt å skrive, sier Filip Ullestad.

– Unge bruker mindre punktum i dag

Språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Agder, bekrefter at unge som skriver meldinger eller chatter bruker mindre punktum.

– Meldinger er et format med korte beskjeder, ofte bare et ord eller en enkel setning. Da trenger man ikke punktum for å skille mellom setninger. Det blir rett og slett overflødig.

Han sier de unge ofte bruker emojis i stedet.

– I stedet for å markere et skille mellom setninger, markerer de hvordan de følelsesmessig er innstilt.

Han tror bruken av emojis brukes for å unngå misforståelser.

– «OK» forteller ikke i seg selv ikke noe om stemningen avsenderen er i, mens «OK» med et smilefjes bak ikke levner noen tvil.

Svennevig bekrefter også at «OK» etterfulgt av punktum blir oppfattet som lite hyggelig og surt blant unge.

Hans teori er at når man ikke trenger punktum til å markere skille mellom setninger lenger, så begynner man å tillegge det et annet innhold.

– «OK» er veldig kort, og et punktum bak kan understreke denne kortheten og gi assosiasjoner til hvordan folk uttrykker seg når de er sure eller fornærmet.

Slik kan en samtale mellom far og datter se ut:

Går ikke alltid etter planen

Børre Meinseth jobber i skolen og er opptatt av både punktum og komma, men innrømmer at han har blitt påvirket av de unge.

– Jeg har tre barn i tjueåra som sender mange flere emojies enn meg. Jeg har begynt å slenge på tre, fire, fem, seks emojier selv, sier han.

Han påpeker at det hender han bommer.

– Av og til går det litt fort. Da spør dattera eller sønnene mine: «Hva i alle dager mente du med den emojien der?»

Meinseth forteller at han også blir preget i jobben.

– Når jeg skriver e-post, har jeg slengt med en emoji på slutten, sier han.

Språkforsker Svennevig tror ikke unge vil slutte å bruke punktum i andre sammenhenger, og ser ingen problemer med denne alternative bruken av tegnsetting.

– Det beriker kommunikasjonen med nye uttrykksmuligheter. De unge går foran, og vi oppi årene kan godt lære av dem. Vår litt traurige OK-kommunikasjon kan lett misforstås, sier han.