Stillehavsøstersen sprer seg til svaberg

Stillehavsøstersen har tradisjonelt vokst på sandbunn i beskyttede bukter, men nylig har forskere oppdaget at skjellene også fester seg til glatte svaberg på utsatte områder.

Stillehavsøsters på svaberg

Forskere har nylig funnet stillehavsøsters som vokser på svaberg.

Foto: Torjan Bodvin, Havforskningsinstituttet

– Vi ser nå en utvikling som er relativt skremmende. Dette er noe vi har sett spesielt i Norge, men som vi skal følge opp nå både i Norden og ellers, forteller Torjan Bodvin.

Bodvin er forsker ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen, og en av landets fremste eksperter på skjell og stillehavsøsters.

De siste par årene har forskere sett at stillehavsøstersen har utviklet såkalte limpits, det vil si at skjellene setter seg med den ene halvdelen på bart fjell. Det betyr at stillehavsøstersen nå også vokser på mere eksponerte områder.

Stillehavsøsters på stein

Forskere finner stadig oftere stillehavsøsters med limpits, som gjør at skjellene kan feste seg til glatte stener og svaberg.

Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Funnet på populære badeområder

– Vanligvis finner vi stillehavsøsters i beskyttede bukter og viker, men nå har vi også begynt å finne det der hvor det er ganske tung sjø. Vi finner det for eksempel på utsiden av Tromøy, og der er det ganske røft, sier Bodvin.

Også på utsiden av Flosterøya, og i det populære badeområdet rundt Stølsviga på Hisøy, har forskerne funnet stillehavsøsters på svabergene.

Les: Vi må lære oss å leve med den

Jann B. Nilsen

Bygartner i Arendal kommune sier de vil følge nøye med på utviklingen fremover.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Vil følge nøye med på utviklingen

– Foreløpig anser jeg ikke dette som noe stort problem, men hvis det sprer seg, kan det komme i konflikt med rekreasjonsbruken, sierbygartnerr i Arendal kommune, Jann B. Nilsen.

Stølsviga på Hisøy er et av kommunens mest populære badesteder, men det meste av badingen foregår ut fra sandstrendene.

Ifølge Nilsen er området såpass lite, at hvis stillehavsøstersen skulle spre seg til strendene også, vil man kunne holde kontroll på det ved å plukke og rake. Men kommunen vil følge nøye med på utviklingen fremover.

Kan endre hele strandsonen

Daglig leder av Friluftsrådet Sør, Geir Vågsnes, mener det vil være veldig negativt for friluftsliv og turisme, hvis stillehavsøstersen fortsetter å spre seg i store mengder på svabergene.

– Det kan jo endre hele strandsonen vår, og det er jo mest svaberg vi har. Men det gjenstår jo å se hvor ille det blir, foreløpig er jeg ikke veldig bekymret, sier Vågsnes.

Stillehavsøstersen sprer seg i rekordfart, og finnes nå i 119 land, fra Sibir i nord, til New Zealand i sør. Ifølge Bodvin vil man trolig aldri klare å bli kvitt fremmedarten.

Torjan Bodvin

Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen, sier man trolig aldri vil bli kvitt stillehavsøstersen.

Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet