Vil ha mer bruk av sørlandsidyll

Novemberdagen har lagt et kjølig og regnfullt slør over Brekkestø i Lillesand.

I gata mellom de hvite husene er det helt stille.

– Vi er nødt til å bruke kulturminnene, slik at de ikke forfaller, sier riksantikvar Hanna Geiran, mens hun står på brygga og ser utover sjøen.

Hun er en av de som ønsker å tilrettelegge for mer aktivitet i de gamle uthavnene langs Sørlandskysten.

Per-Kåre Sandbakk

Uthavner på Sørlandet

Lyngør

Per-Kåre Sandbakk

Uthavner på Sørlandet

Brekkestø

Asbjørn Odd Berge / Foto: Asbjørn Odd Berge/NRK

Uthavner på Sørlandet

Ny-Hellesund

Tom-Richard Hanssen Olsen

Uthavner på Sørlandet

Korshamn

Tom-Richard Hansen Olsen / NRK

Uthavner på Sørlandet

Korshamn

Drømmen er Unesco

Det har gått noen måneder siden feriefolket forlot idyllen i Brekkestø.

Landhandelen ytterst på brygga har låst for vinteren, og åpner igjen til St. Hans.

Den berømte is-kiosken er for lengst stengt. Og mørket har kommet tilbake i mange av husene.

Les også Ønsker kystperler på Unescos verdensarvliste

Feriefolket kommer ikke igjen før tidligst til påske.

– Det er fantastisk vakkert her, sier riksantikvaren, mens vi vandrer mellom de skjeve husene som har stått her i flere hundre år.

Brekkestø er en av mange uthavner langs Sørlandskysten som inngår i prosjektet «uthavner i verdensklasse», der man blant annet skal jobbe for å gjøre historien til disse stedene bedre kjent.

Og der det fremtidige målet er å søke om Unescos verdensarvstatus.

Tåler økt bruk

De var trygge og gode havner under seilskutetida, fra 1600-tallet og frem til starten av 1900-tallet.

I ly for storhavet og bølgene, kunne skutene finne rolig farvann, og ankre opp i påvente av bedre forhold.

Men uthavnene utviklet seg også til å bli rene servicestasjoner for handelsskip i trafikk mellom Nordsjøen og Østersjøen. I dag er havnene godt bevarte og særegne kulturmiljøer.

– Akkurat nå jobber vi for at disse uthavnene skal bli en opplevelse, og ikke minst at Agder skal bli en enda mer attraktiv region.

Det sier Yvonne Willumsen, som er fylkeskonservator i Agder. Hun mener flere av uthavnene tåler mer trykk.

– Noen tåler mer bruk, i all fall fra båter, mens andre steder må man tilrettelegge mer forsiktig, sier hun.

Frykter lass med turistbusser

Noen få meter fra bryggekanten i Brekkestø bor Totto Mykland og kona Anne Margrethe.

De har vært fastboende i her i mange tiår, og elsker livet i den gamle uthavna.

Rundt 30 mennesker er fastboende her, og Mykland mener at boplikt er det som skal til for at folk blir boende.

Han åpner den grønnmalte døra si, og hilser på riksantikvaren.

– Vi er glad i dette stedet, og synes det er fint at folk kommer på besøk. Men vi vil ikke ha store busslaster med turister som fyller hele havna og går og kikker inn i vinduene våre, sier han, og forteller om en gang i sommer da nettopp det skjedde.

Riksantikvaren nikker, og sier at hun skjønner.

Hun forsikrer om at det jobbes for at disse stedene ikke skal bli forbrukt, men at man skal tilrettelegge for god besøksforvaltning.

De tar hverandre i hånda, og riksantikvaren er klar for å dra fra Brekkestø for denne gangen.

Hun får med seg en kjærlighetserklæring fra en ekte sørlending på veien.

– Det er deilig å bo her, så folk burde jo bo her bare fordi det er så deilig, sier Totto Mykland.