Sterke reaksjoner på overgrepsdom – Derfor ble ikke mannen dømt til mer enn tre år

– Sånn blir det i et samfunn som er i utvikling, sier Ulf Stridbeck, professor emeritus ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Denne uken ble en 50 år gammel mann fra Agder dømt til tre års fengsel for grove seksuelle overgrep mot sin da ett år gamle niese.

Hadde de kriminelle handlingene skjedd etter den nye loven trådte i kraft i 2015, ville straffen trolig ha vært langt strengere.

Det har ført til sterke reaksjoner i NRKs kommentarfelt, og hos Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse. Hun mener dommen viser at det er noe galt med systemet.

– Saken viser hvordan en overgriper kan slippe unna forferdelige ugjerninger, sa Austegard til NRK.

Strider med grunnloven

Da den nye loven kom i 2015, ble strafferammen økt til ti år for seksuell omgang med barn under 14 år.

Ved skjerpede omstendigheter kan det straffes med fengsel i 21 år.

Lover har ikke tilbakevirkende kraft. Å innføre det vil være i strid med grunnloven.

– Det er så enkelt som at du skal dømmes ut fra de bestemmelsene som gjaldt
da handlingen skjedde. At vi nå har gått over i den nye straffeloven, påvirker ikke det, sier Stridbeck ved UiO.

Grunnen til at det er sånn, er at man skal kjenne til hvilken straff man kan få dersom man begår en kriminell handling.

– Satt på spissen kan det forklares slik at hvis en handling ikke er straffbar, men at den blir det fem år senere, så skal man ikke straffes fordi loven er endret fem år senere.

– Det er en logikk i at man ikke skal straffes for en handling når den ikke var kriminalisert.

– Jeg er forbannet

Dommen fra Aust-Agder tingrett opprører fordi den oppleves som urettferdig, mener Stefan Dahlgren, daglig leder hos Barnas Trygghet.

Organisasjonen jobber for å forebygge vold og overgrep mot barn.

– Når man ødelegger et barns mulighet for en trygg oppvekst, ødelegger man kanskje et liv. Det er helt hårreisende, sier Dahlgren.

Dommen vekker også oppsikt hos Mia Landsem. Den profilerte «datadetektiven» jobber tett opp mot Barnas Trygghet.

Hun mener regelen om at lover ikke har tilbakevirkende kraft bør fjernes i overgrepssaker mot barn.

– Jeg er forbannet! Det er altfor mange slike saker som har for lav straff. Det verste er at flere er dømt fra før eller at de begår nye lovbrudd med en gang, sier Landsem.

Hun lurer også på hva som har skjedd med filmene mannen tok av overgrepene.

Disse ble funnet hjemme hos ham og vist i retten. Hun spør seg:

– Er de sendt til flere? Har han lagt de ut noe sted? Har politiet sporet opp hvor de har havnet? Filmene kan følge disse jentene resten av livet, påpeker Landsem.

Holder det skjult i årevis

NRK har vært i kontakt med flere av politikerne i Stortingets justiskomité. Høyres Peter Christian Frølich er skeptisk til et slikt forslag.

– Straff med tilbakevirkende kraft er forbudt etter grunnloven, og alle vestlige rettsstater er bygget på dette fundamentale prinsippet. Dette kan verken politikere eller dommere vike bort fra.

Frps Kari Kjønaas Kjos støtter Landsem og Austegard som mener den aktuelle loven bør ha tilbakevirkende kraft.

– Vi vet at de aller fleste barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, holder dette i skjul i årevis. Det betyr at vi kommer til å oppleve flere slike opprivende saker de neste årene. Dessverre, sier Kjønaas Kjos.