Hopp til innhold

– Livsfarlige vogntog og hengere slippes løs på veien

Lastebilbransjen mener dagens bremsetester av vogntog og tilhengere er så mangelfulle at livsfarlige kjøretøy slippes løs i trafikken. Påstandene underbygges av alternative bremsetester. Men hos Vegdirektoratet er de skråsikre på at dagens tester holder mål.

Kritiske til Vegdirektoratets rutiner for bremsetesting

Morten Hegland, Per Inge Knutsen, Helge Andersen og Steinar Nomeland krever at Vegdirektoratets rutiner for bremsetesting av lastebiler og hengere må endres snarest.

Foto: Odd Rømteland / NRK

– Vi har fått gjort bremsetester hos forskjellige verksteder og trafikkstasjoner. Det viser seg at det med samme kjøretøy, på samme dag, med samme folk og samme belastning, kan bli forskjellige resultater, sier Joar Grødum, medlem for Agder og Rogaland i forbundsstyret i Norges Lastebileier-Forbund.

Null tillit til dagens tester

Rullebremsetest

RULLETEST: Slik testes bremsene til vogntog og tilhengere i dag.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Han og mange andre i bransjen tror at et ukjent antall vogntog og tilhengere kjører rundt med for dårlige bremser på veiene.

Per i dag brukes den såkalte rullebremsetesten, der bilen selv står stille mens målingene foretas.

Bremsefunksjonene testes altså ikke i reelle trafikksituasjoner der kjøretøyene er i fart.

Grødum med flere er hoderystende til hva bremsetestene viser kontra hva som faktisk er tilfelle.

– Du kan få tester som viser at bremsene er for dårlige, mens andre tester kan si at de er for gode, sier en oppgitt Grødum.

– Feil i begge retninger

Morten Hegland

KRITISK: Morten Hegland skjønner ikke mye av dagens testsystem.

Foto: Odd Rømteland / NRK
Svein Myrvold

KRITISK: – Dette er alvorlig, sier Svein Myrvold i Masikinentrepenørenes forbund.

Foto: Odd Rømteland / NRK
Per Inge Knutsen

KRITISK: Pensjonert seksjonslederen i Biltilsynet, Per Inge Knutsen, slenger seg med på bølgen av kritikk mot Vegdirektoratet.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Morten Hegland ved Hegland og Hansen transport i Froland bekrefter at det er et problem at testresultatene viser feil også den andre veien.

– Problemet er det at vi kjører rundt med hengere og biler som noen ganger har mer enn gode nok bremser som blir underkjent på rulleprøven. Andre ganger har vi biler, og helst hengere, som blir godkjent hvor det viser seg at det ikke er bremser, sier Hegland til NRK.

– Veldig alvorlig

Regionsjef Svein Myrvold i Maskinentrepenørenes forbund sier fokuset på bremsetestingen må økes.

– Dette er alvorlig. Når vi som representerer bransjen får høre at dette er et generelt problem for mange, så er det veldig alvorlig, sier en bekymret Myrvold.

Per Inge Knutsen, pensjonert seksjonsleder i Biltilsynet, mener noe burde skjedd for lenge siden.

– Jeg synes Vegdirektoratet burde tatt tak i dette, for Vegdirektoratet har vært med og både lagt opp undersøkelsene og evaluert undersøkelsene, sier Knutsen til NRK.

– Stanger hodet i veggen

Ifølge Grødum i lastebileierforbundet, har ønsket om endrede testmetoder gjentatte ganger blitt tatt opp med Vegdirektoratet, men uten særlig respons.

– Det virker som vi stanger hodet i veggen når det gjelder at de skal innse at det er nødvendig. Jeg synes det er skremmende at Vegdirektoratet ikke tar innover seg dette, mener Grødum.

– Dette er også juridisk uheldig. Hvis det skjer en ulykke og det testes etter ulykken, så kan du risikere feil svar, fortsetter han.

– Dette er den rette metoden

Hos veimyndighetene er oppfatningen derimot klar på at dagens tester holder mål.

– Rullebremsetester er den rette metoden å utføre bremseprøvekontroller på, men det forutsetter at systemet er riktig kalibrert og at kontrollørene har den nødvendige kunnskapen, både i forhold til utstyret og kjøretøyet de skal kontrollere. Så er det også viktig at utstyret er riktig vedlikeholdt. Hvis dette er på plass, så skal det være innenfor hva som er akseptable feilmarginer, sier avdelingsdirektør Sonja Lindqvist i Vegdirektoratets trafikant- og kjøretøyavdeling.

Klar over problemer

Hun sier hun ser alvorlig på problemer ved rullebremseprøvene, men tviler ikke på at dagens tester er gode nok.

– Vi er klar over at det er enkelte problemer knyttet til rullebremseprøver. Men vi mener likevel at det er en metode som gir gode svar på alle nødvendige kontrollpunkter. Det er godt nok. Det er en akseptert metode i alle EU-land at man skal bruke rullebremseprøver, sier Lindqvist.

Hun legger til at vegdirektoratet jobber fortløpende med å utvikle bremsetestmetoder, blant annet prøves det i disse dager ut et system der et varmesøkende kamera skal kunne avsløre dårlige bremser, men avviser altså at det er behov for endringer i dag.

Vil ta politisk grep

Freddy de Ruiter

Freddy de Ruiter lover å ta problematikken opp i politiske kretser.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Freddy de Ruiter (Ap), som sitter i Stortingets transportkomité, mener derimot at de mange bekymrede i bransjen må føre til at noe skjer.

De Ruiter sier han vil ta politisk grep om saken.

– Jeg synes ikke dette er bra. Jeg forlanger at Vegdirektoratet rydder opp og at vi får de beste tilgjengelig bremsetestene for lastebiler i Norge, sier de Ruiter.

Ber om forskjellige tester

Grødum i lastebileierforbundet mener rullebremsetestingen fortsatt kan benyttes, men da i kombinasjon med andre metoder.

– Vi vil ha en kombinasjon. Måle retardasjonen (hvor fort farten reduseres, red. anm.), for å være sikker på at du har gode bremser. Men jeg ser også behovet for å ha en annen type bremsetest for å se om det finnes skjevheter og lignende, sier Grødum.

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %