Ansiktsgjenkjenning brukes allerede på mennesker, blant annet av Google. Nå er det fiskens tur. Kombinert med kunstig intelligens vil metoden kunne revolusjonere havforskningen, tror eksperter.
Fiskens «fingeravtrykk»
Havforskerne Kim Halvorsen og Tonje Knutsen Sørdalen er ytterst på brygga på forskningsstasjonen i Flødevigen i Arendal. I en fisketeine tar de ut fisken grønngylt som legges i en avansert «selfieboks» for fotografering.
Havforskerne Kim Halvorsen og Tonje Knutsen Sørdalen fotograferer fisk som senere kan kjennes igjen av en datamaskin.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet– Her kan vi ta bilder av fisken fra alle vinkler. Informasjonen mates inn i et bibliotek i datamaskin som skal lære seg å gjenkjenne fisken. Også ute på havet sier Halvorsen.
Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder, (sentrene CAIR og CCR).
De to miljøene har klart å kombinere avansert datateknologi med havforskning.
Kunstig intelligens skal kunne kjenne igjen fisken som nå fotograferes.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetHalvorsen viser oss det kompliserte mønsteret i fremparten av grøngylta som eksempel.
– På sikt kan et kamera i havet eller om bord i en forskerbåt klare å kjenne igjen disse enkeltfiskene.
– Mønsteret er fiskens fingeravtrykk. Helt unikt for hver fisk. Vi håper teknologien også kan brukes på truede arter som kysttorsken, sier Halvorsen.
To grønngylter kan nå gjenkjennes på mønsteret ved hjelp av kunstig intelligens.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet– Kan revolusjonere havforskningen
En av landets fremste biologer, professor Nils Christian Stenseth ved UIO, mener ansiktsgjenkjenning på fisk kan gi store framskritt for havforskningen.
En av landets fremste biologer, professor Nils Christian Stenseth ved UIO, mener teknologien vil revolusjonere forskningen og kunnskapen om livet i havet.
Foto: Erik Wiig Andersen / NRK– Dette er banebrytende. Vi kan nå få mye kunnskap om adferd, bevegelser, og livsløp til enkeltfisk. Vi kan lære mye mer om livet i havet enn vi har visst til nå, sier Stenseth.
Skåner fisken
Går prosjektet etter planen kan man etter hvert spore tusenvis av fisk og følge disse tett i havet.
Ved å finne igjen og følge fisken kan forskerne finne ut mye nytt om hvordan det står til i havet.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet– Det kan påvirke hvor store fiskekvoter som blir gitt og hvor man legger reservater. Det kan også si mye om hvordan det står til med bestandene på ulike arter, forteller forsker Kim Halvorsen.
En av de største fordelene med teknologien er at det vil være svært tidsbesparende for havforskerne. Og det vil bety mye for dyrevelferden, sier Tonje Knutsen Sørdalen.
Å fotografere fisken er langt mer skånsomt en dagens metoder, sier havforsker Tonje Knutsen Sørdalen.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet– Det vil være minimalt med stress for fisken å bli tatt bilder av i sjøen eller om bord i en båt. Alternativet ville gjerne vært å bedøve og ID-merke fisken for å kunne kjenne den igjen ved en senere anledning.
