I en ny rapport fra The International Union for Conservation of Nature (IUCN) heter det at små plastpartikler som vaskes av produkter som syntetiske klær og bildekk kan bidra opptil 30 prosent av «plastsuppen» som forurenser verdens hav.
I mange utviklede land er dette en større kilde til marin plastforurensning enn plastavfall.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå satt i gang et nytt forskningsprosjekt «MicoTyre» for å avdekke hvor mye av mikroplastforuresningen som skyldes nettopp bildekkslitasjen, opplyser NIVA-forsker David Pettersen Eidsvoll.
Partikler fra bildekk
I 2014 skrev det norske konsulentselskapet Mepex en rapport for Miljødirektoratet om mulige kilder til mikroplast-forurensning i havet. Ifølge rapporten er den desidert største kilden slitasje av bildekk som står for cirka 4500 tonn, eller nær halvparten av de totale utslippene. Mepex anslår at rundt halvparten av dekkfragmentene havner i havet.
Tidligere mikroplaststudier fra Skagerrak har observert mikroskopiske svarte partikler i prøvene, uten at forskerne har kunnet identifisere disse partiklene. En hypotese er at dette kan være «veistøv».
Tallene i Mepex sin rapport er basert på teoretiske estimater. NIVA vil nå forsøke å identifisere kilder til mikroplastforsøplingen.
– Vi vil skaffe til veie sedimentprøver og vannprøver fra vasking av veitunneler – samt prøver fra sedimentasjonsbassenger – for å avdekke tilstedeværelse av partikler fra bildekk, sier Pettersen Eidsvoll.
– Prosjektet vil være et viktig bidrag til å tette kunnskapshullene mellom estimatene og realitetene, forklarer forskeren på NIVAs hjemmesider.
- Les også:
Økt oppmerksomhet
Det er økende oppmerksomhet om mikroplast-forurensning både internasjonalt og nasjonalt, og hvilke skader det påfører de marine miljøene.
I mai i fjor ba Stortinget regjeringen utarbeide en handlingsplan mot mikroplast. Flere partier tar nå til orde for forbud mot en rekke plastprodukter og mikroplast, og Miljødirektoratet vurderer forbud mot mikroplast på kunstgressbaner.
Tidligere denne måneden opplyste regjeringen at den gir 35 millioner kroner i støtte til prosjekter som rydder synlig plast og mikroplast langs kysten.
- Les også:
Forurensning fra kunstgressbaner
I forrige uke skrev NRK at arendalsselskapet Idrettsfinans foreslår å bruke tippeordningen for å bli kvitt gummikulene på kunstgressbanene. Idrettslag- og foreninger som tenker miljø, bør premieres, mener selskapet.
I fjor mottok Miljødirektoratet en rapport som viser at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for cirka 1500 tonn mikroplast per år, men det er uvisst hvor mye av dette som ender opp i ferskvann eller havet.
Antallet kunstgressbaner har økt fra omkring 100 baner for 15 år siden til dagens 1000. Hver bane inneholder omkring 100 tonn gummigranulat fra gamle bildekk, og det etterfylles ca. 10 tonn hvert år.
– Dette er granulatet som vi må bli kvitt. Det er et oppmalt bildekk som i utgangspunktet ikke er miljøfarlig, men det brytes aldri ned og skader livet i sjøen, uttalte styreleder i Idrettsfinans, Øystein Djupedal til NRK.