– Det var en viktig sjanse som gikk tapt nå. Jeg utelukker ikke at dette er begynnelsen på slutten, sier Vebjørn Selbekk.
Selbekk er en av dem som har fulgt partiet og velgerne tettest gjennom mange år som redaktør av den kristne avisen.
Nå har KrF nådd et bunnpunkt, etter at de ikke kom over sperregrensa.
Det mener Selbekk kan ha kosta partiet fremtiden:
– Symboleffekten ved å havne under sperregrensa er så tung at jeg frykter det vil gi seg utslag hos velgerne.
Kjell Ingolf Ropstad lover at KrF kommer tilbake, men Selbekk tror det kan bli vanskelig:
– De har hatt så mye trøbbel over lang tid, at nå kan byrden samlet sett bli for tung å bære.
Studentene Kristine Hauger Sørensen (t.v.), Dorte Bunde Marstrander og Eivind Arnvid Halland mener KrF har blitt et utdatert parti.
Foto: Elisabeth Sandve / NRK– Passer ikke inn
NRK treffer studenter ved Ansgar høyskole i Agder dagen etter valget. Dette kunne kanskje vært potensielle velgere.
– Jeg er overrasket over at de fikk så få stemmer, men KrF passer ikke inn i samfunnet slik de gjorde før. De er litt udaterte, sier Jannike Klemmetsen (20) som er student ved den kristne skolen.
Partiet falt under sperregrensa fordi 6000 stemmer manglet.
Ikke siden 1936 har de hatt et dårligere valgresultat.
I «bibelbeltet» Vest-Agder oppnådde partiet nesten 14 prosent, men på landsbasis endte resultatet på 3,8 prosent.
Åtte stortingsrepresentanter har blitt redusert til tre.
Klemmetsen og medelevene har flere tanker om hvorfor det gikk som det gikk.
– De treffer ikke på abort og homofili. Partiet har en vei å gå for å treffe et flertall i samfunnet, mener Dorte Bunde Marstrander (21).
LES:
Jannike Klemmetsen (t.v.), Eivind Arnvid Halland, Dorte Bunde Marstrander og Kristine Hauger Sørensen mener KrF vil tjene på å bli et mer åpent parti.
Foto: Elisabeth Sandve / NRKMå bli mer åpne
Eivind Arnvid Halland (24) er også student ved Ansgarskolen. Han tror partiet vil overleve, men mener de må bli mindre konservative hvis de skal komme «ovenpå» igjen.
Kristine Hauger Sørensen (24) tror KrFs sterke meninger om temaer som abort og homoterapi har sørget for at de mister stemmer.
– KrF må bli mer åpne for alle mennesker og forstå at ikke alt er svart og hvitt.
Vebjørn Selbekk tror ikke svaret ligger i at partiet er for konservative i spørsmål om abort og homofili.
Selbekk mener forklaringen ligger hos to andre partier:
– Det er ingen tvil om at Partiet De Kristne og Sentrum har tatt viktige promiller fra KrF. De ville kommet over sperregrensa om ikke disse eksisterte.
– Det er vondt at det gikk sånn for KrF. Jeg var nervøs i forkant av valget, men håpet de skulle komme over sperregrensa. Nå synes jeg synd på Ropstad. Jeg tror det negative fokuset på bolig-saken har skyld i dette, sier Dag Gunnar Foss.
– Jeg stemte ikke KrF selv, men er enig med mye av det de står for. Det er synd at de gjorde det så dårlig som de gjorde for de står for mange gode verdier, sier Harald Mersland på jobb hos Shalam.
– KrF er et parti med gammeldagse holdninger. De gjorde det bra her, men har ikke gjennomslagskraft nasjonalt. Det tror jeg er fordi de begynner å bli utdaterte. Selv synes jeg det er greit at de kom under sperregrensa, sier lærer Charlotte Tangstad.
–Jeg synes det er trist at de kom under sperregrensa, men det var som forventet. KrF burde fortsatt å være et sentrumsparti. At de har gått i ledetog med Frp er ikke noe for meg. Mange velgere er nok skuffet over det, sier Anne Lise Hollerud.
– Jeg satt oppe til halv ett i natt og fulgte med og synes det er trist at de ikke kom over sperregrensa. Nå må jeg bare fortsette å be for Ropstad. Jeg synes han er en flott fyr som tør å stå for det han mener, sier Lill Vige.
Tungt i Bondeviks hjemfylke
I Kjell Magne Bondeviks hjemfylke Møre og Romsdal har det raknet.
I 1997 kunne Bondevik feire partiets beste valg noensinne. Men 24 år senere, for første gang siden 1945, blir KrF stående uten en stortingsrepresentant fra fylket.
For førstekandidat Harry Valderhaug er det en tung dag. Valderhaug sier at partiet har hatt en tøff historikk etter retningsvalget i 2018 der partiet var uenig om de skulle gå mot venstre eller høyre.
– Jeg var en av de som mente at vi burde stå i den opposisjonsstillingen vi hadde i 2018, men det er historie og nå må vi jobbe med politikken og mot neste mål som er lokalvalget, sier han.
Førstekandidat for KrF i Møre og Romsdal Harry Valderhaug har sørgedag i dag. For første gang siden 1945 står partiet uten stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal.
Foto: Remi Sagen / NRK– Ikke et parti for ungdommen
44 elever og lærere fra den kristne folkehøgskolen i Ålesund går med lette steg på pilegrimsvandring over Dovrefjell.
Slett ikke alle ved folkehøgskolen er personlig kristne, men elevene har selvsagt fått med seg valgresultatet og at KrF gjorde det så dårlig.
– Mange unge mener KrF ikke er partiet for dem, men for de litt eldre velgerne, sier Simmen Karoliussen.
Folkehøyskoleelev Simmen Karoliussen (i midten i blått) mener KrF er et parti for eldre velgere.
Foto: Per Strøm/Ålesund folkehøgskoleHan stemte ikke på partiet. Fokuset på familiepolitikk treffer han ikke.
Han har mange venner som er politisk engasjerte, men KrF kommer aldri med i diskusjonene.
Lærer Jan Kristian Behrentz er også på pilegrimsvandring. Mens han går får han tid til å tenke på valgresultatet.
– Jeg er skuffet. Det var veldig marginalt at det gikk denne veien, sier læreren som også sitter i bystyret i Ålesund for KrF.
Jan Kristian Behrentz er lærer på en kristen folkehøyskole og sitter i bystyret i Ålesund. Han er skuffet over gårsdagens valgresultat.
Foto: Per Strøm/Ålesund folkehøgskoleMener landet trenger KrF
Per Sverre Kvinlaug er fylkesleder for KrF i Agder. Han mener det er for tidlig å slå fast hvorfor partiet ikke kom over sperregrensen.
– Vi har stått sammen om en politikk som vi har meislet ut i fellesskap. Vi har lansert gode forslag rundt eldreomsorg som ikke kom fram i valgkampen, sier han.
Nå gleder han seg til å jobbe videre med Kjell Ingolf og løfte partiet videre.
– Vi tror Norge trenger et sterkt KrF.
