– Ransaking skjer rutinemessig over hele landet, uten begrunnet mistanke slik loven krever, sier stipendiat Marius Storvik ved Universitetet i Tromsø.
Han holder på med en doktorgrad i juss hvor han ser nærmere på de rettslige forholdene rundt ransaking i psykiatriske sykehus.
Tirsdag fortalte NRK at Sørlandet sykehus innrømmer at regelverket ikke følges på området.
- Les mer:
Storvik har hentet inn informasjon om praksisen ved ett sykehus i hvert fylke og slike regelbrudd skjedde ved alle disse sykehusene.
– Situasjonen ved Sørlandet sykehus er helt symptomatisk. Sykehuset kjenner til regelverket, men det er uenig i regelverket og velger derfor å bryte det. Så kan man ha en diskusjon på om regelverket er godt eller ikke, men rettslig kalles dette selvtekt og det er helt klart ulovlig, sier Storvik.
– God begrunnelse
Selv om Storvik er helt klar på at praksisen er ulovlig, synes har sykehusene kommer med gode begrunnelse på hvorfor de bryter loven.
– Sykehusene gjør dette av hensyn til sikkerheten på institusjonene. Når de gjør disse ransakingene og bagasjegjennomgangene finner de kniver, tau og andre gjenstander pasientene kan bruke til å skade seg selv eller andre med, sier Storvik.
Vurderer situasjonen
Assisterende helsedirektør Cecilie Daae.
Foto: HelsedirektoratetHelsedirektoratet har sendt brev til alle helseforetakene hvor de ber om en vurdering av andre tiltak som kan komme istedenfor eller i tillegg til ransakingen.
Assisterende helsedirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet sier det ikke ligger noen føringer i dette, men at de ønsket å få inn helsetjenestenes egne vurderinger på området.
– Vi har på denne måten fått et kunnskapsgrunnlag til videre behandling i departementet, sier Daae.
– Mener dere regelverket er godt nok?
– Hvis vi oppsummerer innspillene fra helseforetakene, så mener de helt klart at det er behov for en lovhjemmel for rutinemessig ransaking.
– Ligger det dermed an til endringer i regelverket her?
– Saken ligger til behandling i departementet nå, og de vil gjøre vurderinger basert på innspillene. Helseforetakene ser et klart behov for endringer i lovverket. Her må det gjøres vurderinger av det generelle behovet som går på sikkerhet opp mot personlig integritet og pasientrettigheter, sier Daae.
