Slitne foreldre ber om hjelp: – Handler om å dempe forventningene

– Han er er fryktelig blid og klager lite. Men det er utfordrende å ikke få nok søvn om natta. Søvn er nok det jeg merker best.

Ellen Wiersholm står med sin snart åtte måneder gamle sønn. Hun nyter de siste permisjonsdagene. På mandag begynner hun å jobbe igjen.

Edvard er barn nummer to, og hun innrømmer at det har vært mange tøffe netter og dager de siste årene. Og frustrasjon over å ikke strekke til.

– Det handler nok om å dempe forventningene, tror jeg. Jeg teller til ti og tenker at det rakk jeg ikke i dag.

Nær 3000 henvendelser

1. mars i år åpnet den døgnåpne telefon- og chattetjenesten Foreldresupport. Den er et samarbeid mellom Stine Sofies Stiftelse og Mental Helse.

Her kan de gi veiledning i vanskelige situasjoner der gråt, lite søvn og mye stress truer tryggheten til barnet. Målet er at trøtte foreldre ikke møter veggen.

Siden oppstart har 3000 ringt, et snitt på 20 i døgnet. Prosjektleder Sigrid Øyen Mull, er overveldet.

– Tallene er langt høyere en forventet, så vi er kjempefornøyd. Vi skulle ønske at tjenesten var unødvendig, men vi vet at behovet er der. Derfor er vi veldig glade for at det er såpass mange som finner oss når de trenger noen å prate eller chatte med.

Flest kvinner har tatt kontakt sålangt. Mange henveldelser gjelder typiske småbarnsutfordringer som gråt, mat eller søvn. Men også mange er triste og engstelige for at de ikke strekker til.

– Barn krever mye. De gråter. De sover ikke når du selv trenger å sove. Og det tar tid å finne rytmen som nybakt omsorgsperson.

Tanker om å skade barnet

Men de får også henvendelser om vold og overgrep, og hvor det er alvorlig bekymring for liv og helse.

Som tanker om å skade sitt eget barn.

– De som tar kontakt og har sånne tanker, står ikke nødvendigvis i fare for å gjøre det. Men mangel på søvn over tid kan gjøre deg så desperat at du faktisk kan få tanker om å skade barnet.

Fra mars til juni har Foreldresupport hatt 20 tilfeller hvor de i samråd med den aktuelle personen, har tatt kontakt med andre hjelpeinstanser. Det kan være politi, barnevern, krisesenter eller psykiatrisk legevakt, forteller Øyen Mull.

– Det er veldig mange gode instanser i samfunnet vårt som man kan ta kontakt med, men det kan være vanskelig å finne ut hvor du skal henvende deg. Særlig når klokka er to på natta og du har vært våken i mange døgn.

– Viser et klart behov

Barne- og familieminister, Ida Lindtveit Røse, mener antallet henvendelser viser behovet for et lavterkseltilbud til småbarnforeldre.

– Det er viktig med et tilbud der man får hjelp akkurat når man trenger det, og har noen å kontakte uansett når det er. Man må ikke møte en stengt dør.

Tjenesten er et prøveprosjekt for å forebygge vold i hjemmet, og har fått støtte over Statsbudsjettet. De mottok også ekstramidler under koronakrisen, da de så at hjelpebehovet kunne bli stort.

I tillegg til utfordringer med spedbarn ber mange om hjelp nettopp på grunn av relasjonsproblemer og bekymringer rundt koronapandemien.

– Koronapandemien har nok gjort at mange er mer ensomme og blir sittende alene med frustrasjonen sin, bekrefter Ellen Wiersholm.

Hun har ikke sett venninner like mye, og det er først og fremst samboeren hun lufter frustrasjoner med.

– Man føler seg ofte litt rådvill, og da er det godt å diskutere med andre og få noen gode råd.

Les også: Nå kommer hjelpetelefonen for nybakte foreldre