Vil forlenge forvaringen for Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen, som ble dømt for barnedrapene i Baneheia, bør ikke slippes ut av fengselet. Det mener Kriminalomsorgen, som vil forlenge forvaringsdommen med ytterligere fire år.

Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen i fengselet på Ila, der han har vært det meste av sitt voksne liv.

Foto: Eivind Pedersen

Den nå 41 år gamle Viggo Kristiansen ble dømt til lovens lengste straff, 21 års forvaring.

Han har sonet over 20 år, og kan formelt sett bli satt fri i september 2021.

Men etter det NRK får opplyst mener Kriminalomsorgen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt at faren for at han vil begå nye lovbrudd er så stor at han fortsatt bør være innesperret.

Historisk paradoks

Fengselsmyndighetene er pålagt å vurdere løslatelse av forvaringsdømte minimum ni måneder før dommen er ferdigsonet.

Konklusjonen fra de sakkyndige forelå i en rapport som var ferdig i desember 2020.

Det er ingen sammenheng mellom spørsmålet om forlenget forvaring og prosessen i Gjenopptakelseskommisjonen, der Kristiansen kjemper for å få gjenåpnet straffesaken.

Det er den lange saksbehandlingstiden i kommisjonen som gjør at disse to prosessene nå foregår samtidig.

Resultatet kan bli et historisk juridisk paradoks.

Hvis kommisjonen mener saken bør gjenåpnes betyr det at en offentlig instans mener at dommen er så svak at saken bør gjenopptas, mens en annen instans mener at den drapsdømte fortsatt er så farlig at han bør sitte inne lenger enn lovens maksimumsstraff.

Ila fengsel og forvaringsanstalt

Viggo Kristiansen har sonet over 20 år på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Foto: Odd Iversen / NRK

Liten samarbeidsvilje

Kristiansen har tilbrakt nesten hele sitt voksne liv på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Det siste halvåret har en rekke fagpersoner i regi av Kriminalomsorgen vurdert hans psyke og hans oppførsel i fengslet.

Spørsmålet de skal besvare er om de mener Kristiansen kan settes fri i september 2021.

Vurderingen er nedtegnet i en rapport på nær 20 sider. NRK er kjent med innholdet i dokumentet.

Konklusjonen til de sakkyndige er at Kristiansen fortsatt bør sitte i fengsel.

En sentral og konkret del av vurderingen handler om hans oppførsel i fengselet.

Etter det NRK forstår blir det lagt vekt på at Kristiansen har oppført seg truende, vært lite samarbeidsvillig og nektet å delta i samtaler om planer for gradvis tilbakeføring til samfunnet.

Rapporten er hemmeligstemplet, men NRK får fra flere hold bekreftet at vurderingen inneholder en klar anbefaling, og at den er formulert slik:

«Gjentakelsesfaren vurderes som reell og kvalifisert.»

Politiet arbeidet på stedet Baneheia

Kriminalteknikere ved åstedet i Baneheia år 2000.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Domstolen avgjør

Forvaring blir generelt brukt som straff når domstolen mener det er stor gjentakelsesfare.

Straffen kan forlenges dersom retten mener at den dømte fortsatt er en fare for samfunnet. Den innsatte kan prøveløslates etter at to tredeler av dommen er sonet.

Viggo Kristiansen har ikke ønsket å søke om prøveløslatelse. Han har, etter det NRK får opplyst, heller ikke vært villig til å delta i noe behandlingsopplegg i regi av fengselet.

Derfor blir han ikke automatisk satt fri ved endt soning. Det er domstolen som til slutt skal vurdere om han kan løslates, eller om forvaringen må forlenges.

Det viktigste grunnlagsdokumentet er den sakkyndige vurderingen som er utført av spesialister og ledelse ved Ila fengsel og sikringsanstalt.

Dette dokumentet ble sendt til Kriminalomsorgen Region Øst i desember 2020, og vil få stor betydning for videre saksbehandling.

Ved regionavdelingen får NRK opplyst at det sjelden blir gjort endringer i innstillingene fra forvaringsanstalten.

Ferdig til våren

Det er statsadvokaten i Agder og Riksadvokaten som i neste runde vurderer om det skal tas ut tiltale med påstand om forlenget forvaring.

En tiltale betyr at det blir en rettssak, der både den dømte og sakkyndige vitner møter og forklarer seg. Retten oppnevner også egne sakkyndige.

Statsadvokat Jan Tallaksen håper å være ferdig med vurderingen i løpet av april.

– I denne som i alle andre forvaringssaker, gjøres det en vurdering av om forvaringen skal forlenges. I den sammenheng får påtalemyndigheten ulike opplysninger som vurderingen skal gjøres ut fra, blant annet fra Kriminalomsorgen, sier Tallaksen.

Han ønsker ikke å kommentere innholdet i rapporten eller de vurderinger som gjøres i saksbehandlingen.

Det er Asker og Bærum tingrett som skal avgjøre om Kristiansen må sitte i fengsel ut over de 21 årene som er ferdig sonet i september.

Fengselsanstalten er pålagt å legge til rette for at forvaringsdømte får en gradvis overgang til et liv i det fri. God oppførsel i fengselet er en forutsetning.

Manglende samarbeid, sinneutbrudd og flere hendelser i fengselet skal være en del av grunnen til innstillingen om forlenget forvaring for Kristiansen.

– Kriminalomsorgen forutinntatt

Arvid Sjødin, Viggo Kristiansens advokat, sier at han mener Kriminalomsorgen er forutinntatt.

– De baserer seg på en feilaktig dom. De har ikke hatt innsyn i de nye bevisene vi har lagt fram. De tar ikke med rapporter som viser at han har oppført seg godt i fengselet, og vært meget arbeidsvillig fagarbeider. Bortsett fra den ene hendelsen, som han er dømt for, er det lite å bemerke.

Så du mener at Kriminalomsorgen ikke er troverdig?

– Jeg mener at det vil komme fram andre synspunkter seinere. De som jobber i Kriminalomsorgen er forutinntatt på grunn av dommen. Han kan jo ikke få forlenget forvaring for noe han ikke har gjort.

 Advokat Arvid Sjødin

- Kriminalomsorgen er forutinntatt, sier Kristiansens advokat Arvid Sjødin

Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Aggressiv oppførsel

Viggo Kristiansen har sonet Baneheiadommen på Ila siden februar 2002.

I 2009 ble han dømt i Asker og Bærum tingrett for å ha drapstruet en fengselsaspirant. Aspiranten sluttet i jobben etter hendelsen.

Etter det NRK får opplyst skal det være skrevet over 30 merknader på Kristiansen om uønskede hendelser i fengselet.

Flere av episodene skal ha dreid seg om uakseptabel oppførsel hvor han skal ha vært verbalt utagerende og ha hatt et aggressivt kroppsspråk.

I tillegg skal det ha vært flere tilfeller av ordrenekt, noe som har resultert i flere skriftlige advarsler og disiplinærreaksjoner for ufin og uakseptabel oppførsel.

De fleste merknadene er fra hans første ti år i fengsel. Det blir framhevet at hans oppførsel har vært bedre de seinere årene.

Ankesaken startet mandag i Agder lagmannsrett i Baneheia

Fra ankesaken i Agder lagmannsrett, der juryen svarte ja på skyldspørsmålet i februar 2002. Nå skal en annen domstol vurdere om forvaringen skal forlenges.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Takket nei til behandling

Kristiansen skal ha takket nei til behandlingstilbud for seksualforbrytere i regi av fengselet og nei til andre behandlingstiltak for innsatte med stor risiko for tilbakefall.

Han skal også ha sagt nei til å ha samtaler med de sakkyndige som har skrevet rapporten.

Dette har han blant annet begrunnet med manglende tillit til at ansatte overholder taushetsplikten.

I 14 år har Kristiansen imidlertid gått til behandling utenfor anstalten, hos psykologspesialist Atle Austad ved Institutt for klinisk sexologi i Oslo.

Etter det NRK forstår har Kristiansen nektet å frita Austad fra taushetsplikten. Dette har gjort arbeidet med å vurdere forvaringen vanskeligere, selv om de som har skrevet rapporten har fått tilgang til Kristiansens journal fra instituttet.

Instituttet fikk ikke forlenget statsstøtte fra 2020, og har derfor avsluttet behandlingen av Kristiansen. Han har ikke ønsket andre behandlingstilbud.

Austad er en av flere som har uttalt seg kritisk om dommen mot Viggo Kristiansen, sist i dokumentarserien som TV-kanalen Discovery har publisert om Baneheia-saken.

Bedre de siste årene

Etter det NRK forstår blir det i rapporten lagt vekt på at det de siste årene har vært færre anmerkninger på Kristiansen for det som karakteriseres som uakseptabel adferd.

De sakkyndige skal også ha kommet fram til at gjentakelsesfaren har blitt noe mindre med årene.

Men konklusjonen er likevel at risikoen for gjentakelse av straffbare handlinger er så stor og reell at det ikke er grunn til løslatelse.

Dette skal være begrunnet med at han til nå har vært lite ute av fengselet alene. I de fleste tilfellene har han hatt følge av minst to betjenter eller foreldrene sine.

I den sakkyndige vurderingen blir det henvist til en psykolograpport som ble lagt fram under rettssaken, der det sto at Kristiansen var emosjonelt ustabil med pedofile tendenser.

I den nye vurderingen som er skrevet 20 år seinere står det at Kristiansen aldri har hatt mulighet til å etablere et forhold til voksne kvinner, og at det derfor er usikkert hvordan han vil reagere i møte med små jenter.

Etter det NRK får opplyst skal manglende vilje til å diskutere framtidsplaner skyldes at han har vært svært opptatt av at han er feilaktig dømt, og at han derfor ikke har ønsket å samarbeide med representanter for fengselssystemet.

– Reaksjon på feilaktig dom

Kristiansens advokat Arvid Sjødin sier at Kristiansen hele tiden har nektet å la seg utskrive, fordi han mener at det vil bety at han godtar dommen.

Han bekrefter også at Kristiansen ikke har ønsket å snakke med dem som har skrevet rapporten.

– Det er en markering i forhold til at han mener dommen er uriktig.

Kriminalomsorgen konkluderer med at det er fare for gjentakelse. Hvordan ser du på det?

De har ikke hatt innsyn i andre dokumenter enn dommene. Det gir grunn til å spørre hva slags grunnlag de har for sine vurderinger

Men han har jo nektet å snakke med dem som har vurdert han?

– Ja, og hva kan de da bygge sine konklusjoner på?

Bør han ikke ha samtaler med de?

– Han skal snakke med dem som kommer utenfra. De som er oppnevnt. Når det gjelder de i Kriminalomsorgen så lager de bare en historie, og så sier de at han er lite samarbeidsvillig, og så sier de gjentakelsesfare.

Skjerpende omstendigheter

Kristiansen soner dommen som ble avsagt i Agder lagmannsrett i 2002.

Han ble dømt til forvaring i 21 år for voldtekt og drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Hans kamerat Jan Helge Andersen ble samtidig dømt til 19 års fengsel.

Retten kom fram til at de to var sammen om ugjerningen, men at det var Kristiansen som var hovedmann og initiativtaker.

De to jentene ble drept fordi gjerningsmennene ifølge dommen ville skjule egen kriminalitet og unngå straff.

I tillegg ble Kristiansen dømt for gjentatte overgrep og voldtekter mot en jente i perioden fra hun var sju til ni år. Dette skjedde ifølge dommen i 1994 -96, altså fire år før drapene i Baneheia.

Han ble også dømt til å betale erstatning for overgrep mot en liten gutt. Han ble frikjent for selve handlingen fordi han var under den kriminelle lavalder da overgrepet ble begått.

Han ble videre dømt for kikking, plagsom og skremmende oppførsel mot en kvinne i nabolaget.

Gjentatte krav om gjenåpning

Viggo Kristiansen leverte den første begjæringen om gjenopptakelse i 2008, og har siden fått nei seks ganger. Hans syvende forsøk ble sendt inn sommeren 2017.

 Advokatene Arvid Sjødin (tv) og Sigurd Klomsæt i Oslo tingrett når Viggo Kristiansen begjærer Baneheia-saken gjenopptatt for fjerde gang.

Advokatene Arvid Sjødin (t.v.) og Sigurd Klomsæt da de gikk til søksmål mot staten etter at Gjenopptakelseskommisjonen avslo kravet om å gjenoppta Baneheia-saken første gang.

Foto: Aleksander Andersen / Aleksander Andersen

I årene fra 2017 til 2019 kom det en rekke nye prosess-skriv og utredninger til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Det ble også hentet inn nye sakkyndige vurderinger om DNA-bevisene i saken.

I sitt siste møte i slutten av januar ble kommisjonen så godt som ferdig med saksbehandlingen.

Det betyr at konklusjon og begrunnelse nå skal reinskrives før resultatet blir kjent for partene den 18. februar.

Konklusjonen om gjenopptakelsesspørsmålet blir altså kjent i god tid før statsadvokaten i Agder er klar med sin innstilling i spørsmålet om forlenget forvaring.

– Det har ikke tilflytt oss noe formelt om forvaringen, sier leder for kommisjonen Siv Hallgren.

– Dette er to helt forskjellig prosesser. De som vurderer forvaring skal se framover. Vår oppgave er uavhengig av det. Vi skal kun vurdere om det er grunnlag for å gjenoppta saken, sier hun

Siv Hallgren, Gjenopptakelseskommisjonen

-Det er ingen sammenheng mellom spørsmålet om forlenget forvaring og kravet om gjenåpning av saken, sier lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren

Foto: Tobias Prosch Simonsen