Retten besto av førstelagmann Asbjørn Nes Hansen, lagmann Åse Berg og lagdommer Erik Holth. Aktor i saken har vært Førstestatsadvokat Edward Dahl. Forsvarere Tore H. Pettersen, Svein Hagen og Ben Fegran. Bistandsadvokater var Ivar Sveen, Børre Eskedahl og Marit Thorvaldsen. Dommen er redigert på en del punkter som går på selve handlingene.
Utdrag av dommen
Retten sa slik dom :
Statsadvokatane i Agder sette den 16. februar 2001 Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen under tiltale ved Kristiansand byrett (no: tingrett) til domfelling etter:
1. Straffelovens § 233 første og annet ledd for med overlegg og i hensikt å skjule en annen forbrytelse eller unndra seg straffen for en sådan, å ha forvoldt en annens død, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen
a. Fredag 19. mai 2000 i tidsrommet ca. kl. 19.00 - 20.00 i Baneheia i Kristiansand, etter forutgående overveielser og/eller for å skjule eller unndra seg straffen for voldtektene beskrevet i post II a) og b), drepte han 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen under særdeles skjerpende omstendigheter, eller medvirket til dette....
nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen
b. Fredag 19. mai 2000 i tidsrommet ca. kl. 19.00 - 20.00 i Baneheia i Kristiansand, etter forutgående overveielser og/eller for å skjule eller unndra seg straffen for voldtektene beskrevet i post II a) og b), drepte han 8 år gamle Stine Sofie Sørstrønen under særdeles skjerpende omstendigheter, eller medvirket til dette...
II. Straffelovens § 192, første ledd, annet straffalternativ , jf. § 213 for ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til utuktig omgang, eller medvirket til dette.
III. Straffelovens § 195, første ledd, annet straffalternativ, jf. § 213 for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie, eller medvirket til dette.
IV. Straffelovens § 195, første ledd, annet straffalternativ og annet ledd, jf. § 213
for å han hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og den utuktige omgang er likestilt med samleie, og handlingen er foretatt overfor barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.
V. Straffelovens § 195 første ledd, første straffalternativ og annet ledd
for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og handlingen er foretatt overfor barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.
VII. Straffelovens § 390 a for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd, å ha krenket en annens fred, eller å ha medvirket til dette.
I tiltalevedtaket heitte det vidare: "Straffelovens § 62, 1. ledd får anvendelse.
Fornærmede har begjært offentlig påtale, jf.pkt VII. Også almene hensyn krever offentlig påtale.
Det tas forbehold om at det vil bli lagt ned påstand om sikringsbemyndigelse i medhold av straffelovens § 39 nr. a - f for et tidsrom av inntil 10 år for begge de tiltalte.
Det tas videre forbehold om at det vil bli lagt ned påstand om erstatning (solidaransvar) overfor de tiltalte med kr. 300.000,- til hver av Lena Sløgedal Paulsen's foreldre, og kr. 300.000,- til hver av Stine Sofie Sørstrønen's foreldre.
Tiltalebeslutningens pkt. I-V er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten."
Byrettens dom
Kristiansand byrett sa den 1. juni 2001 dom i saka med slik domsslutning:
"1. Viggo Kristiansen, f. 24.05.1979, dømmes for 2 forbrytelser mot strl. § 233, 1. og 2. ledd, 2 forbrytelser mot strl. § 192, 1. ledd, 2. straffalternativ jf § 213, 2 forbrytelser mot strl. § 195, 1. ledd, 2. straffalternativ jf. § 213, 1 forbrytelse mot strl. § 195, 1. ledd, 2. straffalternativ og 2. ledd jf. § 213, 1 forbrytelse mot strl. § 195, 1. ledd, 1. straffalternativ og 2. ledd, 1 forbrytelse mot strl. § 192, 1. ledd, 1. straffalternativ og 1 forseelse mot strl. § 390 a, alt sammenholdt med strl. § 62, 1. ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen år - med fradrag for utholdt varetekt med tilsammen 261 - tohundreogsekstien - dager.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges for et tidsrom av inntil 10 - ti - år å benytte sikringsmidler nevnt i strl. § 39 nr. 1 a-f overfor Viggo Kristiansen.
3. Jan Helge Andersen, f. 17.01.1981, frifinnes for 1 forbrytelse mot strl. § 233, 1. og 2. ledd.
4. Jan Helge Andersen dømmes for en forbrytelse mot strl. § 233, 1. og 2. ledd, 2 forbrytelser mot strl. § 192, 1. ledd, 2. straffalternativ jf § 213, og 2 forbrytelser mot strl. § 195, 1. ledd, 2. straffalternativ jf § 213, alt sammenholdt med strl. § 62, 1. ledd til en straff en fengsel i 17 - sytten - år med fradrag for utholdt varetekt med tilsammen 261 - tohundreogsekstien - dager.
5. Sikringsbemyndigelse gis ikke overfor Jan Helge Andersen.
6. Viggo Kristiansen dømmes til å betale oppreisning til Klara Sløgedal med kr. 200.000,-, - kronertohundretusen 00/100 -.
7. Viggo Kristiansen dømmes til å betale oppreisning til Arne Bernt Paulsen med kr. 200.000,-, - kronertohundretusen 00/100 -.
8. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømmes til å betale oppreisning til Ada Sofie Austegard med kr. 200.000,-, - kronertohundretusen 00/100 -, samt erstatning med kr. 55.238,- - kronerfemtifemtusentohundreogtrettiåtte 00/100 -.
9. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømmes til å betale oppreisning til Jostein Sørstrønen med kr. 200.000,- - kronertohundretusen 00/100 -, og erstatning for tapt arbeidsinntekt med kr. 288.000,- - kronertohundreogåttiåttetusen 00/100 -.
12. Oppfyllelsesfristen for beløpene i post 6 til 11 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
13. Saksomkostningsansvar idømmes ikke."
Ankebehandlingen
Viggo Kristiansen har anka byrettsdomen til Agder lagmannsrett. Anken gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet for postane I, II, III og IV i tiltalevedtaket, straffutmålinga og sikringsspørsmålet, og avgjerda av dei skadebotkrava som knyter seg til dei nemnde tiltalepostane. Når det gjeld domen mot Jan Helge Andersen, har påtalemakta anka over straffutmålinga. Det same har Jan Helge Andersen gjort.
Lagmannsretten har i vedtak 25. juni 2001 vist ankane til ankeforhandling.
Rettsformannen tok den 21. august 2001 avgjerd om at bevisanken som gjeld Viggo Kristiansen og straffutmålings-ankane som gjeld Jan Helge Andersen skal sameinast i éi sak, jf. straffeprosesslova § 13 fyrste ledd, jf. § 353 andre ledd nr. 2.
Vidare har rettsformannen teke avgjerd om at 12 lagrette-medlemer skal fylgje forhandlingane, jf. straffeprosesslova § 355 andre ledd.
Det var ankeforhandling i tinghuset i Arendal frå 7. januar 2002.
Aktor gjorde den endring i tiltalevedtaket at atterhaldet om å påstå fullmakt til sikring gjekk ut og blei avløyst av fylgjande:
"For nr. 2 - Viggo Kristiansen tas det forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om forvaring i medhold av straffeloven § 39 c) nr. 1, jf. § 39 e) med en tidsramme på 21 - tjueen - år og påstand om minstestraff."
Dei to tiltala har møtt saman med forsvararane sine og vore til stades under heile ankeforhandlinga, så nær som nokre dagar for Jan Helge Andersens vedkomande. Dei tiltala har båe forklara seg. For dei etterlatne etter dei krenkte etter postane I-III og for den krenkte etter post IV har det vore oppnemnt bistandsadvokatar, som har fylgt delar av ankeforhandlinga. Lagmannsretten har motteke forklaring frå 7 rettsoppnemnde sakkunnige og frå 49 vitne, av desse 4 sakkunnige vitne, og har vore på synfaring i Baneheia.
Personalopplysningar om dei to tiltala går fram av byrettsdomen.
Viggo Kristiansen har i lagmannsretten sagt seg ikkje skuldig i dei tiltalepostane som anken hans gjeld.
I samband med bevisanken frå Viggo Kristiansen er det lagt fram eit spørsmålsskrift til lagretta med 7 hovudspørsmål og 3 tilleggsspørsmål. Spørsmålsskriftet lyder slik:
"1. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i å ha forvoldt en annens død, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
2. TILLEGGSSPØRSMÅL
(Dette spørsmål skal bare besvares dersom 1. spørsmål er besvart med ja.
Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er handlingen beskrevet under 1. spørsmål utført med overlegg og/eller i hensikt å skjule en annen forbrytelse og/eller unndra seg straffen for en sådan, nemlig for å skjule eller unndra seg straffen for voldtektene beskrevet under 5. og 6. spørsmål?
3. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i å ha forvoldt en annens død, eller å ha medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
4. TILLEGGSSPØRSMÅL
(Dette spørsmål skal besvares dersom 3. spørsmål er besvart med ja.
Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er handlingen beskrevet under 3. spørsmål utført med overlegg og/eller i hensikt å skjule en annen forbrytelse og/eller unndra seg straffen for en sådan, nemlig for å skjule eller unndra seg straffen for voldtektene beskrevet under 5. og 6. spørsmål?
5. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse,
å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgangen var samleie, eller å ha medvirket til dette,
ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
6. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse,
å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgangen var samleie, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
7. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgangen var samleie, eller å ha medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Til tid og på sted som nevnt under 5. spørsmål, forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor Stine Sofie Sørstrønen, født 10. mai 1992, eller medvirket til dette.
8. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgangen
var samleie, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Til tid og på sted som nevnt under 6. spørsmål, forholdt han seg som der nærmere beskrevet
overfor Lena Sløgedal Paulsen, født 14. mai 1990.
9. HOVEDSPØRSMÅL
(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte Viggo Kristiansen skyldig i å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og den utuktige omgangen er likestilt med samleie, ved at han forholdt som beskrevet nedenfor?
10. TILLEGGSSPØRSMÅL
(Dette spørsmål skal bare besvares dersom 9. spørsmål er besvart med ja. Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)
Har Viggo Kristiansen gjentatte ganger
forholdt seg som beskrevet i 9. spørsmål overfor et barn under 10 år?"
Lagretta har svara ja på spørsmål 1 til 8, og nei på spørsmål 9. Retten - fagdomarane - har lagt avgjerda frå lagretta til grunn for domen i saka.
Viggo Kristiansen blir etter dette dømd for to brotsverk mot straffelova § 233 fyrste og andre ledd, to brotsverk mot straffelova § 192 fyrste ledd andre straffalternativ, jf. § 213, og to brotsverk mot straffelova § 195 fyrste ledd andre straffalternativ, jf. § 213. Han blir frifunnen for tiltale om eit brotsverk mot straffelova § 195 fyrste ledd andre straffalternativ og andre ledd, jf. § 213.
Før bevisførsla om straffutmålinga gjorde lagmannsretten vedtak om at forhandlinga om dei borgarlege rettskrava mot båe dei tiltala skal utsetjast til dess straffesaka er pådømd.
Tatt opp til doms
Straffesaka blei teken opp til doms 7. februar 2002.
Lagmannsretten - fagdomarane og fire lagrettemedlemer - skal fastsetje straff for dei handlingane Viggo Kristiansen er funnen skuldig i av lagretta, saman med dei tilhøva der skuldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved byrettsdomen. Vidare skal lagmannsretten - med den same samansetjinga - avgjere straffutmålingsankane som gjeld Jan Helge Andersen.
Med omsyn til dei faktiske omstenda som blir lagde til grunn for straffutmålinga i høve til Viggo Kristiansen, har lagmannsretten desse merknadene:
Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen blei valdtekne og drepne i Baneheia i Kristiansand om kvelden 19. mai 2000. Dei to jentene - 8 og 10 år gamle - hadde vore og bada i 3. Stampe, som er eit vatn i Baneheia. På veg attende til bustadområdet Grim - der fedrane deira bur - møtte jentene dei to tiltala, og blei av Viggo Kristiansen lokka opp i ein meir avsidesliggjande del av terrenget.
Det blir lagt til grunn at både Stine Sofie og Lena blei valdtekne av Viggo Kristiansen, og at Jan Helge Andersen medverka til dette og sjølv forgreip seg seksuelt på Stine Sofie slik han har forklara i byretten og lagmannsretten. Etter at Viggo Kristiansen hadde valdteke Lena, drap han henne ved å knivstikke henne tre gonger, og Stine Sofie blei deretter knivstukken og drepen av Jan Helge Andersen.
Byretten har i sin dom på side 6-10 i domsutskrifta gjort nærare greie for den faktiske hendingsgangen. Lagmannsretten held seg til det som er sagt i desse domsgrunnane om dei faktiske omstenda, ettersom dette òg er dekkjande etter den bevisførsla som har vore ved ankeforhandlinga.
Lagmannsretten legg såleis til grunn at Viggo Kristiansen har bore seg åt som nemnt i tiltalepost II a. og b. og post III a. og b. når det gjeld valdtektene og den utuktige omgangen i form av samlege. Når det gjeld drapa, blir Viggo Kristiansen dømd som hovudmann i høve til tiltalepost I a - drapet på Lena, og som medverkar ved post I b - drapet på Stine Sofie.
Lagretta har svara ja på tilleggsspørsmåla som knyter seg til drapshandlingane. Det blir lagt til grunn for straffutmålinga at Viggo Kristiansen utførde drapet på Lena og medverkinga til drapet på Stine Sofie med overlegg, og for å skjule eit anna brotsverk, dvs. valdtektene, og for å unndra seg straffa for desse, jf. straffelova § 233 andre ledd fyrste punktum. Det er tale om overlagt drap ettersom Viggo Kristiansen hadde tid til å tenkje gjennom kva han ville gjere med jentene etter å ha valdteke dei, og så må ha teke avgjerd om å drepe dei slik det blei gjort. Føremålet med drapa var tvillaust å skjule valdtektene og unndra seg straffa for desse.
Lagmannsretten legg til grunn for straffutmålinga at drapa skjedde under "særdeles skjerpende omstendigheter", jf. straffelova § 233 andre ledd andre punktum. Jentene blei drepne etter at dei fyrst hadde blitt valdtekne på ein opprørande og brutal måte, og drapa bar preg av ei rein avretting. Drap på born under slike omstende er uvanleg hjartelause og fråstøytande handlingar. Viggo Kristiansen har ved handlingane bore seg åt på ein målmedviten måte, og har vist eit fast forsett like frå han lokka jentene opp i skogen med å seie at dei skulle leite etter ein katt med kattungar, og til dess lika blei bortgøymde og tildekte og spor på åstaden fjerna etter drapa.
Ved fastsetjinga av straff for Viggo Kristiansen legg lagmannsretten til grunn at han har vore initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld.
Viggo Kristiansen har ved handlingane i Baneheia vist ein fullstendig mangel på innleving i situasjonen for andre menneske. Han har gjort seg skuldig i valdtekter og drap under slike omstende at det ut frå allmennpreventive omsyn tvillaust må reagerast med den strengaste straffa i lova. Straffutmålinga skal som før nemnt òg gjelde dei tilhøva som er rettskraftig avgjorde av byretten, nemleg tiltalepostane V, VI og VII. Alvorlegast her er domfellinga for fleire tilfelle av utuktig omgang med og valdtekt av ei jente som var i alderen 7-9 år då overgrepa skjedde.
Lagmannsretten kan ikkje sjå at det er noko straffminkande omstende i denne saka. Det skal likevel nemnast at Viggo Kristiansen har vedgått overgrepet i post V i tiltalen, og det kan ha letta situasjonen for jenta som blei misbrukt. Men dette momentet kan ikkje få noko utslag når straffutmålinga òg skal omfatte barnedrapa i Baneheia. Det som har kome fram om problema Viggo Kristiansen har hatt under oppvekst og skulegang, og om at han fekk diagnosen ADHD, er omstende som ved straffutmålinga i denne saka må kome heilt i bakgrunnen.
Dei rettspsykiatrisk sakkunnige som har observert Viggo Kristiansen, har i sine skriftlege fråsegner, som Den rettsmedisinske kommisjonen ikkje har hatt merknader til, kome til at han mest sannsynleg har ei emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring, der det òg kjem inn umogne trekk. Han har òg ein intelligens som ligg i nedre området av det normale. I tilleggsfråsegna heiter det m.a.:
"Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er omtalt som et avvik kjennetegnet ved tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende og vedkommende har tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd. Det er også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd."
Dei sakkunnige har i tilleggsfråsegna understreka at Viggo Kristiansen etter deira oppfatning har eit alvorleg personlegdomsavvik.
Dei sakkunnige har forklara seg ved ankeforhandlinga. Dei har halde fast ved vurderingane i dei skriftlege fråsegnene, og har halde fram at dei etter at skuldspørsmålet er avgjort mot Viggo Kristiansen er visse på at han har eit personlegdoms-avvik som nemnt. Med større visse kan dei no òg oppfatte han å ha pedofile tendensar, noko som heng saman med dei umogne trekka hans.
Dei sakkunnige har halde fram at Viggo Kristiansen har ein mangel på sjølvinnsikt som kan vere til hinder for at behandling vil betre tilstanden hans. Det er ikkje visst at ei behandling jamvel over lang tid vil kunne føre til endring. Dei sakkunnige meiner det er nærliggjande fare for nye seksualbrotsverk eller valdshandlingar eller ein kombinasjon av desse i framtida.
Aktor har sett fram påstand om at det skal gjevast dom på forvaring for Viggo Kristiansen, jf. den nye føresegna i straffelova § 39 c, og at tidsramma skal setjast til 21 år og at det blir fastsett ei minstetid på 10 år, jf. § 39 e.
Med bakgrunn i dei handlingane som Viggo Kristiansen blir dømd for, og ut frå det dei sakkunnige har halde fram om det alvorlege personlegdomsavviket hans, er lagmannsretten komen til at ei tidsavgrensa straff ikkje kan reknast tilstrekkeleg til å verne samfunnet. Ein nemner at det ved forvaring er heimel i lova for å forlengje tidsramma for forvaringa ved dom, og spørsmålet om den dømde skal setjast fri på prøve før tida er ute, vil ved forvaring avgjerast av domstolane dersom påtalemakta og kriminalomsorga ikkje er samde, jf. straffelova § 39 e og § 39 f.
Lagmannsretten legg til grunn at Stortinget ved si førehaving av tilrådinga frå Justisnemnda i Innst. O. nr. 34 (1996-97) har føresett at det kan reagerast med forvaringsdom ved dei mest alvorlege lovbrota òg, og viser til saksutgreiinga i rundskriv nr. 4/2001 frå Riksadvokaten pkt. VI.
Vilkåret i straffelova § 39 c nr. 1 fyrste punktum er tvillaust oppfylt, ettersom Viggo Kristiansen no blir dømd for to drap og fleire alvorlege seksualbrotsverk. Lova krev vidare at det skal vere nærliggjande fare for nye brotsverk av det slaget som er nemnt i fyrste punktum. Ved farevurderinga blir det lagt vekt på at Viggo Kristiansen blir dømd for svært alvorlege valds- og seksualbrotsverk som har skjedd ved fleire høve, både den utuktige omgangen og valdtektene i 1994-96, jf. post V og VI i tiltalen, og dei seinare valdtektene og drapa i Baneheia. Ein viser til det som er nemnt tidlegare om den kaldblodige og målmedvitne måten barnedrapa blei utførde på. Når det gjeld åtferda og den sosiale og personlege funksjonsevna til Viggo Kristiansen, viser ein elles til det dei rettspsykiatrisk sakkunnige har halde fram.
Lagmannsretten legg til grunn at det er ein kvalifisert gjentakingsfare som går på valds- og seksualbrotsverk, og er komen til at det bør gjevast dom på forvaring.
Tidsramma for forvaringa blir sett til 21 år, jf. straffelova § 39 e fyrste ledd fyrste punktum. Minstetid for forvaringa blir sett til 10 år, jf. andre ledd. Ein har ved desse avgjerdene teke utgangspunkt i at det elles ville ha blitt reagert med fengsel i 21 år, og viser elles til det dei sakkunnige har halde fram om kor vanskeleg mottakeleg Viggo Kristiansen er for behandling, og at behandlinga må bli langvarig.
Straffa er elles fastsett under omsyn til straffelova § 62 fyrste ledd. Den tiltala har krav på eit varetektsfrådrag som blir opplyst å vere på 519 dagar.
Jan Helge Andersen
Lagmannsretten går så over til å fastsetje straffa for Jan Helge Andersen. Når det gjeld domen mot han, er det som nemnt berre anka over straffutmålinga.
For skuldspørsmålet sin del er saka mot Jan Helge Andersen rettskraftig avgjord ved domen frå byretten. Jan Helge Andersen er dømd for medverking til valdtektene av og den utuktige omgangen med Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen, og for forsettleg drap på Stine Sofie. Han er derimot frifunnen for medverking til drapet på Lena. Når det gjeld drapet på Stine Sofie, er han frifunnen for tiltale om overlegg, men dømd for å ha drepe henne med det føremålet å skjule valdtektene og unndra seg straffa for desse.
Ved straffutmålinga tek lagmannsretten utgangspunkt i den omtalen av den faktiske hendingsgangen som byretten har gjeve på side 6-10 i domsutskrifta. Denne er òg av lagmannsretten lagd til grunn for straffastsetjinga for Viggo Kristiansen.
I domsgrunnane på side 14-16 i utskrifta har byretten gjort greie for grunnlaget for domfellinga for dei seksuelle overgrepa, og ein viser til dette. Vidare viser ein til domsgrunnane på side 17-18 i utskrifta, som gjeld domfelling for drapet på Stine Sofie. Det høyrer likevel til straffespørsmålet å avgjere om drapet skjedde under "særdeles skjerpende omstendigheter", jf. straffelova § 233 andre ledd andre punktum, og det kjem lagmannsretten attende til.
Som nemnt tidlegare byggjer lagmannsretten på at Viggo Kristiansen har vore pådrivar og hovudmann bak ugjerningane i Baneheia. Ved straffutmålinga for Jan Helge Andersen må det leggjast vekt på at hans medverking må reknast å ha vore ein avgjerande føresetnad for at Viggo Kristiansen kunne forgripe seg på dei to mindreårige jentene slik han gjorde.
Jamvel om han ikkje kunne vite kva tankar Viggo Kristiansen hadde då borna blei lokka opp i skogen, måtte Jan Helge Andersen i det minste då Viggo Kristiansen tok fram kniven og gav ordre til jentene om å kle av seg, vite at dei skulle misbrukast seksuelt. I denne situasjonen valde Jan Helge Andersen passivitet i staden for å gripe inn i hendingsgangen og prøve å hindre at jentene blei valdtekne.
Etter å ha blitt truga av Viggo Kristiansen, forgreip Jan Helge Andersen seg òg på Stine Sofie, jamvel om han ikkje gjekk så langt som den andre. Byretten har ved si avgjerd av skuldspørsmålet lagt til grunn at det ikkje var tale om alvorleg, livstrugande vald frå Viggo Kristiansens side overfor Jan Helge Andersen ved dette høvet, jf. domsutskrifta side 15. Dette er lagmannsretten samd i.
Den alvorlegaste handlinga som Jan Helge Andersen blir dømd for, er drapet på Stine Sofie. Jamvel om han var i ein tankemessig svært kaotisk situasjon etter valdtektene og drapet på Lena, må han likevel reknast å ha hatt eit reelt val då han fekk overgjeve kniven frå Viggo Kristiansen. Ein kan ikkje sjå anna enn at Jan Helge Andersen då hadde fleire utvegar han kunne ha prøvt for å hindre nok eit drap, jf. byrettens merknader om dette på side 17 i domsutskrifta.
Lagmannsretten er av den meining at dei alvorlege handlingane Jan Helge Andersen er dømd for, i utgangspunktet kvalifiserer for fengsel i 21 år. Valdtekt og drap på born slik det her har skjedd, er så alvorleg at dei allmennpreventive omsyna med tyngd talar for ein slik reaksjon. Tap av born under så tragiske omstende er òg ei overlag treumatisk påkjenning for foreldra, og vil ha langvarige konsekvensar for dei, jf. forklaringa til det sakkunnige vitnet, psykolog Elin Hordvik.
Ved straffutmålinga er det likevel omstende som kan tale for å gå noko under maksimumsstraffa.
Lagmannsretten nemner fyrst at ein ikkje kan sjå at det er nemnande grunn til å redusere straffa med den grunngjevinga at Jan Helge Andersen skulle ha handla under tvang eller overhengande fare, jf. for så vidt straffelova § 56 nr. 1 bokstav b, som forsvararen har vist til. Ein nemner særleg at Jan Helge Andersen ikkje kan seiast å ha vore i ein eigentleg tvangssituasjon då han etter å ha fått hand om kniven valde å drepe Stine Sofie. Det omstendet at Viggo Kristiansen må reknast å ha vore hovudmannen, fører likevel til - som byretten har nemnt på side 22-23 i domsutskrifta - at Jan Helge Andersens straffeskuld er av ein noko annan karakter, og at det ved straffutmålinga kan vere rimeleg å ta eit visst omsyn til dette.
Det viktigaste momentet som dreg straffa noko ned under maksimumsstraffa, er det omstendet at Jan Helge Andersen vedgjekk valdtektene og drapa etter at han var pågripen 13. september 2000. Han medverka dermed avgjerande til ei oppklaring av saka, og til at hovudmannen Viggo Kristiansen blir dømd. Det fylgjer av den nye føresegna i straffelova § 59 andre ledd, som gjeld i saka her, at for den som har vedgått utan atterhald, skal retten ta dette "i betraktning" ved straffutmålinga.
Ut frå førearbeida til lovendringa må det byggjast på at føremålet har vore å leggje større vekt på tilståingar enn etter tidlegare straffutmålingspraksis, jf. t.d. Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) side 33, 2. spalte nedst med framhald på side 34, og side 36, 2. spalte midten.
Retten delt
Ved den konkrete straffastsetjinga for Jan Helge Andersen har lagmannsretten delt seg i eit fleirtal og eit mindretal.
Fleirtalet, lagdomar Berg og lagrettemedlemene Berit Nilsen, Kåre Nilsen og Åsmund Næss, har kome til at det blir lagt tilstrekkeleg vekt på dei straffminkande momenta ved å setje straffa til fengsel i 19 år, og røystar for det. Fleirtalet vil nemne at tilståinga kom fyrst fire månader etter drapet, og etter at Jan Helge Andersen hadde fått vite at det var funne biologiske bevis i saka. Tilståinga som galdt hans eige seksuelle overgrep mot Stine Sofie, kom endå seinare på hausten. I fleire avhøyr utover sommaren 2000 hadde Jan Helge Andersen nekta for å ha hatt noko med barnedrapa å gjere.
Mindretalet, fyrstelagmann Nes Hansen, lagdomar Holth og lagrettemedlem Rita Johnsen, har kome til at det ikkje er eit openbert mishøve mellom dei strafflagde handlingane og ei straff på fengsel i 17 år som fastsett av byretten, jf. straffeprosesslova § 344, og røystar difor for å forkaste både anken frå påtalemakta og anken frå Jan Helge Andersen. Mindretalet legg vekt på at den tilståinga Jan Helge Andersen kom med etter pågripinga, og som han på eit punkt nær har halde fast på seinare, har hatt så mykje å seie for oppklaringa av saka at det må kome klart til uttrykk i straffutmålinga. Utan forklaringa frå Jan Helge Andersen hadde det snautt vore fellande bevis for å døme hovudmannen Viggo Kristiansen. Dei etterlatne og samfunnet har gjennom hans forklaring fått vite kva som i hovudtrekk skjedde i Baneheia om kvelden 19. mai 2000.
Etter røystinga ovanfor blir det gjort den endring i byrettens dom mot Jan Helge Andersen at straffa blir sett til fengsel i 19 år. Det er opplyst at han gjekk over på føregripen soning den 14. september 2001, og han har då krav på eit varetektsfrådrag på 365 dagar.
Domen er gjeven med slik dissens som det er gjort greie for ovanfor.
D o m s s l u t n i n g:
I sak nr. 01-00980 M:
1. Viggo Kristiansen, fødd 24. mai 1979, blir dømd for to brotsverk mot straffelova § 233 fyrste og andre ledd, to brotsverk mot straffelova § 192 fyrste ledd andre straffalternativ, jf. § 213, og to brotsverk mot straffelova § 195 fyrste ledd andre straffalternativ, jf. § 213, og for dei tilhøva som er rettskraftig avgjorde ved Kristiansand byretts dom frå 1. juni 2001, alt samanhalde med straffelova § 62 fyrste ledd, til forvaring i 21 - tjueein - år, jf. straffelova § 39 c nr. 1, jf. § 39 e. Minstetida for forvaringa blir sett til 10 - ti - år. Til frådrag i straffa kjem 519 - femhundreognitten - dagar for varetektsfengsel.
2. Viggo Kristiansen blir frifunnen for tiltale om eit brotsverk mot straffelova § 195 fyrste ledd andre straffalternativ og andre ledd, jf. § 213.
I sak nr. 01-00981 M:
I Kristiansand byretts dom, domsslutninga pkt. 4, blir det gjort den endringa at straffa for Jan Helge Andersen blir sett til fengsel i 19 - nitten - år. Varetektsfrådraget er på 365 - trehundreogsekstifem - dagar.
Domen blei lesen opp i rettsmøte med dei tiltala til stades, og er dermed forkynt for dei. Dei tiltala fekk opplysning om ankegrunnar, frist og framgangsmåte for anke, og fekk utlevert skjemaet Rettleiing til domfelte. Dei tok områdingstid.