ADHD-landet

Siden 2018 frem til november i år har antall kvinner mellom ti og 40 år som har fått diagnosen ADHD, økt med nesten 80 prosent.

Det viser nasjonale tall NRK har fått tilsendt fra Helse Midt-Norge. De som betaler for ADHD-utredningen selv, og får diagnosen privat, er ikke en del av denne statistikken.

Linda (36) har mann, tre barn og et fosterbarn, studerer på fulltid og jobber som lærer på en ungdomsskole i Drammen. Sett utenfra hadde du kanskje ikke trodd at hun har ADHD.

Hun fikk diagnosen i september.

– Mange tror vi henger i taklamper, har sinneproblemer og ikke klarer å konsentrere oss om noen ting. Men det er ikke sånn det er. ADHD er ikke svart hvitt, sier Linda.

Blant barn er det flere gutter enn jenter som får ADHD-diagnosen. I en ny undersøkelse svarte mer enn 50 prosent av kvinnene at de fikk diagnosen etter de fylte 30 år.

For Lindas døtre, Sara Lilja og Mathilde, var det ikke slik.

Allerede da Mathilde gikk i barnehagen, fikk Linda og mannen Jan-Andre (38) en anelse om at hun kunne ha ADHD.

Tappet for energi

Mathilde fikk diagnosen i 2020. Da var hun syv år gammel. I vår ble Sara Lilja diagnostisert, som elleveåring.

Begge barna har blant annet kjente ADHD-symptomer som konsentrasjonsvansker, og at de kan synes det er vanskelig å sitte stille.

– Jeg har en følelse av at mange i de norske hjem har en klar tanke om hva de ville gjort, hvis barnet deres ikke alltid fulgte normen. De synes sikkert vi burde vært strengere, men det er ikke slik det funker, sier Jan-Andre.

Det har vært viktig for søstrene å få diagnosen tidlig.

– Før de fikk den hjelpen de hadde krav på, kunne de bli lett frustrerte og irritable, selv av små ting. De var også mye slitne. Da skoledagen var over, var de helt tappet for energi, sier Linda.

Hun tror økningen i antall ADHD-diagnoser skyldes aksept og økt kunnskap i samfunnet, spesielt når det gjelder jenter og ADHD.

En forklaring

Psykologspesialist Espen Idås mener utviklingen viser at samfunnet er i ferd med å sykeliggjøre det normale.

Han tror ikke det har vært en underdiagnostisering hos kvinner som nå blir fanget opp.

– Tegnene på hva som er typisk ADHD er så massive. Har du symptomene, uansett årsak, kan du oppleve å få diagnosen, sier Idås til NRK.

Idås har utredet mange for ADHD.

Han mener normale fenomener som konsentrasjonsvansker og mangel på oppmerksomhet i for liten grad blir sett på som en naturlig tilpasningsreaksjon på ulike stressfaktorer som påvirker alles liv.

Samtidig kan en diagnose være med på å gi folk en forklaring på hvorfor de oppfører seg slik de gjør.

– Noen vil helt sikkert føle at det er til hjelp å få ADHD-diagnosen. Dette er jo tross alt en av de få diagnosene folk aktivt spør om å bli utredet for, sier Idås.

Maskerte hyperaktiviteten

Da Linda gikk på barneskolen strevde hun med å få venner. Hun var stille og forsiktig, følte seg annerledes og slet mye med overtenking.

– Hvis noen så rart på meg kunne jeg tenke at personen ikke likte meg. Jeg analyserte ting opp og ned i mente, sier Linda.

Dette snudde da hun begynte på ungdomsskolen, men hun syntes fortsatt det var vanskelig å konsentrere seg. Linda husker at hun ofte gjorde lekser i friminuttet før timen begynte.

– I skoletimen satt jeg og fiklet med ting, bevegde tærne mine og ristet på beina. Jeg ville følge normene, så jeg forsøkte å maskere hyperaktiviteten min, forteller Linda.

– Men hvorfor ville du bli utredet for ADHD når du klarer deg så bra nå?

– Hvis døtrene mine ikke hadde hatt ADHD-diagnosen, hadde jeg ikke utredet meg. Jeg ville være et forbilde for dem, og vise at det ikke er et hinder å ha en diagnose.

En mote

Psykiater Trond Aarre har utredet voksne for ADHD, og tror ikke det er et gjennombrudd for mange å få diagnosen.

– Så lenge du ikke vet hva årsaken til plagene er, vil selve diagnosen ikke tilføre noen kunnskap du ikke har fra før. Problemene vil være de samme, sier Aarre til NRK.

Han benekter ikke at folk sliter, men tror mange blir passive i møte med sine egne utfordringer når de ikke går tilstrekkelig i dybden på hva som kan utløse ADHD-lignende symptomer.

– En stor økning i antall diagnostiserte i løpet av kort tid passer bedre med en mote enn med en ekte økning i forekomsten, sier psykiateren.

Fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen, synes det er vanskelig å si hva årsaken til økningen kan være. Organisasjonen har over 12.000 medlemmer.

– Det kan være at økningen representerer dem som ikke ble oppdaget som barn, men som nå får diagnosen som voksen, sier Holmen til NRK.

Økt pågang

Fra 2011 til 2021 var det en økning på over 180 prosent for kvinner med ADHD mellom 18 og 40 år som ble behandlet i spesialisthelsetjenesten.

Det viser tall fra Norsk pasientregister som NRK har fått tilsendt.

Både før og etter koronapandemien har Søndre Oslo DPS opplevd en veldig stor økning i henvisninger blant unge voksne. Mange ønsker å bli utredet for ADHD.

– Noen diagnoser kan bli trendy. Men en trend kan også være med på å avdekke reelle tilfeller av ADHD fordi flere blir kjent med lidelsen, sier psykiater Erik Søegaard til NRK.

I vår startet Søndre Oslo DPS med en ny utredningsmetode, som betyr at de aller fleste utredes i løpet av en halv dag. Tidligere ble dette gjort i løpet av en periode på fire til åtte uker.

– Det kan være en ekstra belastning for folk å vente på resultatet av utredningen. For mange er det verdifullt å få hjelp raskt, sier Søegaard.

Ingen garantier

I 2018 gikk Folkehelseinstituttet (FHI) gjennom journalene til 549 barn som har ADHD. Konklusjonen var at kun halvparten av diagnosene var godt nok dokumenterte.

– Det finnes ikke noen garantier for at dette ikke også gjelder for voksne, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Torunn Janbu, til NRK.

ADHD-utredning hos psykolog ved det private helseforetaket Volvat tar mellom ti og 16 timer avhengig av individuelle faktorer og kompleksitet.

NRK har spurt Volvat om de har opplevd økt pågang i forbindelse med ADHD-utredning. De sier at de ikke har ressurser til å svare.

Helt blank

Da Linda begynte på videregående fant hun endelig sin plass. Hun gikk yrkesfag, der var oppgavene mer praktiske, og mestringsfølelsen økte.

Under eksamener og prøver kunne det likevel si stopp.

– Jeg kunne se for meg sidetallet i boken der svaret sto, men ikke ordene. Tankene bare spant. Jeg ble helt blank, selv om jeg egentlig visste svaret, forteller Linda.

– Når du ser tilbake på hvordan du var som barn, hva ser du i et annet lys i dag?

– Jeg følte meg mye dum på skolen. Nå vet jeg hvorfor jeg måtte pugge mye mer enn de andre i klassen min. Det var en grunn til at jeg var som jeg var.

Endringer i samfunnet

Janbu i Helsedirektoratet tror det er flere årsaker til økningen i antall personer som får diagnosen ADHD.

En grunn kan være at det har vært mer fokus på ADHD hos voksne de siste årene. Hun tror også pandemien kan være en årsak.

– Personer som har hatt et høyt nivå av symptomer på ADHD, men som tidligere ikke har kvalifisert for diagnose, kan ha fått en økning i symptomer og vansker på grunn av endringene i samfunnet vårt. Det er jo først når symptomene går ut over fungering at det er aktuelt å sette en diagnose, sier Janbu.

Hukommelsen svikter

På fritiden går Sara Lilja på teater, mens Mathilde går på turn. De drømmer om å bli proffe.

I dag er det turnavslutning for Mathilde. Pappa Jan-Andre skal være konferansier og kjører i forveien.

– Jeg finner ikke bilnøklene mine. Hvor er de, spør Jan-Andre, mens han er på vei ut døren.

– Jeg vet ikke, svarer kona.

– Oi, der var de. Akkurat, sier Jan-Andre, som finner nøklene i Lindas jakkelomme.

– Jeg har mistet tellingen på hvor mange nøkler jeg har rotet vekk. Det er en grunn til at vi har kodelås på ytterdøren, sier Linda.

Hun går ikke på ADHD-medisiner, men det gjør døtrene.

Det tok lang tid før de fant en medisin som funker. Linda forteller at veien dit var vond.

Barna opplevde mange bivirkninger: de ble apatiske, hadde søvnproblemer og var mye kvalm.

– Skal vi virkelig dope ned barna våre, spurte vi oss selv. Jeg var redd for at de skulle endre seg. Finnes det ingen andre måter å håndtere dette på, tenkte vi.

Men til slutt var det verdt det.

– Da vi så effekten medisinen hadde, bestemte vi oss for at det var riktig. Nå har barna det mye bedre, sier Linda.

Stempelet

Firebarnsmoren liker å ha en hektisk hverdag.

Hvis familien har en ledig helg tar det ikke lang tid før timeplanen er fylt opp. Sjelden blir alle punktene på listen krysset av.

Jan-Andre synes det var mange brikker som falt på plass da Linda fikk ADHD-diagnosen.

– Nå vet jeg hvorfor hun er en tidsoptimist, og har 13 baller i luften samtidig. Hennes symptomer har aldri vært en kilde til konflikt, men noen ganger har vi hatt en forventningskrasj, sier han.

Linda aksepterer at hun har ADHD, men er likevel redd for å bli stemplet.

– Vi ønsker ikke å kun bli sett på som en «ADHD-familie». Vi er mye mer enn bare en diagnose.

Etter publisering har NRK fjernet noe av beskrivelsen av barna og måten ADHD påvirker dem i hverdagen.