FHI: Flere unge jenter og kvinner får ADHD-diagnoser

– Det ga meg en forklaring på hvorfor jeg har gjort ting annerledes. Det var ganske deilig og høre, ler 22 år gamle Felicia Naomi Chadis Wells.

Hun er en av mange unge kvinner i Norge som har fått en ADHD-diagnose.

Hun fikk diagnosen i september i fjor.

– Det har vært lettere å akseptere det jeg tidligere har tenkt på som et irrasjonelt meg. Jeg har skjønt og lært at det er ikke min feil.

– Jeg fikk mye kjeft på skolen

Nye tall fra FHI viser at flere unge jenter og kvinner mellom 16 og 24 år har fått påvist en form for ADHD.

Felicia beskriver en hverdag som nå er litt mer befriende enn det den har vært tidligere.

– Etter å ha forstått hvordan jeg lærer bedre så har jeg blitt mindre frustrert over at jeg ikke får med meg enkelte ting.

Den tidligere tannlegestudenten skal snart starte på medisinstudiet. Hun jobber også på både ungdomsskole og treningssenter.

22-åringen sier at hennes måte å håndtere diagnosen på er å være aktiv.

– Etter at jeg begynte med rutiner som er mer ADHD-vennlige så har det gjort arbeidshverdagen min mye lettere, og jeg glemmer ikke like mye greier som før.

Men hadde hun fått diagnosen tidligere tror hun at hun hadde brukt mindre tid på å bebreide seg selv.

– Jeg husker jeg satt som ung jente og klandret meg selv litt for at jeg ikke klarte å sitte stille. Jeg fikk mye kjeft på skolen og klarte ikke konsentrere meg i timen.

– Jeg ble sett på som annerledes uten å vite hvorfor jeg var annerledes.

For Felicia var det å få ADHD-diagnosen i fjor en bekreftelse.

– Jeg forsto mye mer om meg selv.

– Ikke overrasket

Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter fra 16 til 19 år. Blant jenter fra 20 til 24 år har andelen gått fra 1 prosent til 2,2 prosent.

Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge er ikke overrasket over tallene.

– Vi har hatt en stor økning henvendelser både under og etter pandemien. Vi har også fått de samme signalene fra fagmiljøene og spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Hun syns det er positivt at dette kommer frem.

– Det er viktig at de som har behov for hjelp og tilrettelegging får det så tidlig som mulig.

Økt kunnskap

På Folkehelseinstituttet sitter avdelingsdirektør Heidi Aase. Hun jobber i avdeling for barns helse og utvikling. Aase mener økt kunnskap kan ha bidratt til at flere jenter enn tidligere får diagnosen.

– Det kan være at mange jenter og unge kvinner har «gått under radaren» fordi de ikke har like symptomer på ADHD som gutter, sier Aase.

Gry Lunde i ADHD Norge tror en diskusjon om det er nok ressurser vil komme nå som flere skal ha hjelp.

– Det er positivt at flere får tilbud om hjelp, også kan man selvfølgelig diskutere om den hjelpen er god nok alle steder, sier Lunde.

For Felicia ble hverdagen enklere. Hun tror økning i diagnoser kan bidra til mindre tabu rundt ADHD hos jenter og kvinner.

– Det kan gjøre det litt lettere for folk å søke hjelp.