Liv (21) vil ikke møte faren - får ikke vite når han slipper ut av fengsel

– Jeg er barn av en overgriper, forteller Liv (21).

For noen år siden ble Liv sin far dømt for seksuelle overgrep og nettovergrep mot flere personer hun kjente godt.

– Juridisk var jeg ikke definert som berørt part i saken. Derfor fikk jeg ingen informasjon under rettssaken eller etter at han ble fengslet.

Liv mener hun bør få vite når faren slipper ut av fengsel, slik at hun slipper å tilfeldig møte på han.

– Det å ikke få informasjon skaper angst, utrygghet og usikkerhet. Jeg har ingen kontroll på mitt eget liv. Jeg burde ha krav på den informasjonen fordi han er faren min, sier hun.

I dag er det kun direkte ofre og etterlatte etter drap, som kan ha rett til informasjon om permisjon, prøveløslatelse eller soning utenfor fengslet.

Fordi Liv ikke selv er direkte offer av farens kriminalitet, har ikke fengselet lov til å varsle henne når faren skal ut.

– Man er rettighetsløs. Jeg får høre av andre at de plutselig har sett han på permisjon i nærområdet. Det er veldig vanskelig å forholde seg til, sier Liv.

Nå håper hun at det blir gjort endringer i loven slik at barn av innsatte ikke trenger å oppleve det samme.

– Jeg deler min historie for at barn skal få trygge rammer og få den informasjonen de trenger for en trygg oppvekst. Det verste er at jeg aldri har fått vite noe, sier Liv.

Må en endring til

Liv fortalte sin historie da Stine Sofies Stiftelse presenterte en ny rapport under Arendalsuka.

– Per i dag er barn av innsatte, som ikke selv er fornærmet, ekskludert fra lovverkt. De skal ikke varsles om noe, sier Endre Bendixen som er juridisk rådgiver i stiftelsen.

Han har vært med på å utarbeide rapporten.

Nå ber stiftelsen om flere lovendringer. De vil at barn i Livs situasjon skal ha rett til å bli varslet hvis dømte foreldre skal bevege seg utenfor murene.

Stiftelsen vil at varsling skal bli et krav. De vil også at flere berørte skal ha denne retten.

I dag er det Kriminalomsorgen som vurderer om etterlatte eller fornærmede skal varsles.

– Det burde være varslingsplikt for både fornærmede, etterlatte og barn av insatte i saker som omhandler fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep og drap, mener Bendixen.

NRK har tidligere fortalt historien om foreldrene til et drapsoffer, som ikke ble varslet om at gjerningspersonen var ute av fengsel:

Leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Dietrichson, er skeptisk Stine Sofies Stiftelses forslag.

– Det er gode grunner til at offeret skal varslet når den som har forgrepet seg løslates, men at andre berørte skal varsles må grunngis bedre. Det skal gode grunner til for innskrenkninger av ens krav om fortrolighet om egne personopplysninger. Man har krav på at slike ting holdes tilbake, sier han.

Rammer mange barn

Faren til Liv var en av mennene som ble dømt etter den store nettovergrepssaken «Operasjon Dark Room».

Ifølge en kartlegging A-magasinet gjorde i 2020 ble 89 norske menn siktet, tiltalt eller dømt for å ha spredt overgrepsbilder av barn i pedofile nettverk.

Over halvparten av disse skal ha bodd med barn.

– Mange av disse hadde også barn og familie. Vi er en stor gruppe som aldri har fått noen informasjon, sier Liv.

Hun vet ikke per i dag om faren sitter i fengsel eller ikke.

– Jeg håper alle vil støtte lovforslaget, sier Liv.

Tar med rapporten tilbake til Stortinget

Rapporten med lovforslagene havner nå på bordet til stortingspolitikerne.

– Vi har et stykke å gå når det gjelder offervern. Eksempelvis som i Liv sitt tilfelle som ikke er et direkte offer, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap).

Hun er første nestleder i Justiskomiteen på Stortinget, og var tilstede da Liv fortalte sin historie i Arendal. Det gjorde inntrykk.

– Folk må oppleve forutsigbarhet fra Kriminalomsorgen så man kan leve trygge og gode liv, sier stortingsrepresentanten.